Reagerer på «to per tusen»-ansettelsene i Oslo: - Dette er merkelig

Tre politimenn med lang erfaring fikk ikke jobb, men det gjorde en rekke nyutdannede. Nå reiser de spørsmål ved om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt, og får støtte av arbeidsrettsadvokat.

Publisert

I høst har politidistriktene masseoppbemannet for å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere. Bare i Oslo politidistrikt har det blitt ansatt 100 nye politibetjenter. Nå reagerer tre polititjenestemenn på ansettelsesprosessen og reiser spørsmål ved om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt.

De tre har alle mange års erfaring fra etaten, men ble ikke kalt inn til jobbintervju da de søkte på stillingene. Samtidig har flere politifolk som kommer rett fra skolebenken blitt ansatt.

Den første polititjenestemannen Politiforum snakker med har vært ansatt i mange år på både lensmannskontor og i ordensavdeling. Da han ble oppringt fra Oslo-politiet, jublet han innvending.

– Jeg tenkte «ja», nå skal jeg på jobbintervju. Jeg satt og ventet på telefonen. Jeg hadde regnet med å bli innkalt til intervju, fordi jeg har bredere bakgrunn enn mange. Men så viser det seg at jeg riktignok skal intervjues, men da som referanse for en politistudent som gikk ut fra Politihøgskolen (PHS) i sommer. Jeg syntes det var merkelig, men tenkte at det kom nok en ny telefon, sier han.

Hverken han eller de to andre politimennene, ønsker å stå frem med navn. De frykter at det kan få konsekvenser for deres videre politikarriere.

I august fikk han avslaget på grått e-postpapir fra Oslo politidistrikt. Samtidig ble han tilbudt jobb i et annet politidistrikt. Her var pågangen etter stillingene omtrent like stor som i hovedstaden.

– Jeg synes det er merkelig at jeg er superkvalifisert til å jobbe i et annet politidistrikt, men ikke en gang er kvalifisert til et intervju i Oslo. Du skal ikke være den store matematikeren for å skjønne at det blir lavere lønnsutgifter ved å ansette 100 nyutdannede PB1-ere, som får 380.000 kroner i grunnlønn, kontra meg som har 100.000 kroner mer i lønn. Det blir fort penger av det, mener han.

Det hører med til historien at vedkommende han var referanse for fikk jobben i Oslo politidistrikt.

- Dette er merkelig

Den andre polititjenestemannen Politiforum snakker med leser opp avslaget han fikk fra Oslo politidistrikt:

– I avslaget står det at alle søknader er lest og vurdert ut fra kvalifikasjonsprinsippet, men jeg lurer på hva de legger i det. Jeg har tidligere søkt på en annen jobb i Oslo, og da ble jeg kalt inn til intervju. Nå som det er mange flere utlyste stillinger, så synes jeg det er rart at jeg ikke blir kalt inn til intervju engang. Også får man vite at politifolk som gikk ut fra PHS i år har fått jobb i Oslo, sier han.

Han sier at han er godt nok kvalifisert, og at det også er tilbakemeldingene han har fått fra lokallagsleder og flere av de som driver med ansettelser i distriktet han jobber.

– Ingen av dem reagerer på noen annen måte enn at dette er merkelig. Så det får meg til å tro at det ikke bare er meg, avslutter han.

Den tredje polititjenestemannen forteller at han har hatt et ønske om å jobbe i Oslo politidistrikt i lang tid.

– Det her var min første mulighet, og jeg så på det også som min største mulighet. Jeg har jobbet kontinuerlig siden jeg gikk ut fra Politihøgskolen, både på lensmannskontor og i ordensavdeling. Jeg følte derfor at jeg stilte som en godt kvalifisert søker, til stillingen som jeg søkte på, forteller han.

Samtidig som at han gikk rundt og ventet på å få en oppringning fra Oslo, hørte han at flere fra årets kull, hadde blitt kalt inn til jobbintervju i Oslo.

– Da tenkte jeg at også jeg ville få den telefonen, men så kom avslagsmailen, fortsetter han.

Her stod det: «Utgangspunktet for utvelgelsen til intervju er kravene i utlysningen vektet opp mot den enkeltes søknad, motivasjon, kvalifikasjoner, arbeidsutførelser og erfaring, jmf. kvalifikasjonsprinsippet».

– Nå har ikke jeg så skyhøye tanker om meg selv at jeg tror sønkaden og CV-en min garanterer meg jobb. Men når jeg har såpass lang ansiennitet, så faller det på sin egen urimelighet at man ikke blir vurdert til et jobbintervju en gang. Særlig sett i lys av at jeg ble nedprioritert til fordel for 2020-kullet, som ikke har like mye erfaring som meg, fortsetter han.

Skal vi tro advokat Anniken Astrup i advokatfirmaet Føyen Torkildsen har de tre polititjenestemennene grunn til å reagere. Hun kjenner ikke denne konkrete saken, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

I utlysningsteksten kommer det frem at Oslo politidistrikt, søker etter politibetjent 1 (PB1).

– Kan politidistriktet velge å se bort fra politi som er bedre kvalifisert til stillingene, siden de søkte etter PB1? Eller må politiet velge de best kvalifiserte selv om de da kan være «overkvalifisert» til stillingene?

– Etter statsansatteloven § 3 er det den best kvalifiserte søkeren som skal ansettes, med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen, sier hun.

LES OGSÅ: Ansetter politibetjent i sivil stilling

Best kvalifisert

Advokaten trekker frem Statens personalhåndbok, hvor det heter:

«En vurdering om at en søker er «overkvalifisert», vil etter Sivilombudsmannens praksis ikke gi et saklig grunnlag for å ikke ansette vedkommende. Det faktum at en søker har flere og bedre kvalifikasjoner enn dem som trengs, vil ikke være diskvalifiserende så lenge vedkommende har alle de nødvendige kvalifikasjoner, og er den best kvalifiserte blant de søkere som fyller kvalifikasjonskravene i utlysningen».

– Utgangspunktet er derfor at det er de best kvalifiserte som skal ansettes, uavhengig av om disse anses som «overkvalifisert», sier Astrup.

– Kan en søkers personlige egnethet vektes tyngre enn kvalifikasjonsprinsippet?

– Personlig egnethet er en del av vurderingen av hvem som er best kvalifisert. Den feilen som ofte går igjen, og som Sivilombudsmannen har påpekt i mange uttalelser, er at personlig egnethet tillegges for stor vekt ved avgjørelsen av hvilken søker som skal anses «best kvalifisert». Hovedregelen er at det etter kvalifikasjonsprinsippet skal svært mye til for at én søkers personlige egnethet kan veie tyngre enn en annen søkers klart dokumenterte bedre faglige kvalifikasjoner, fortsetter hun.

Astrup trekker frem at personlig egnethet og personlige egenskaper er begreper med et vagt og udefinerbart innhold, og det bør derfor være en forutsetning at kravene er relevante og saklige for den oppgaven man skal fylle.

– I den grad det legges vekt på personlige egenskaper må tilsettingsmyndighet se til at alle får en mulighet til å legge fram dokumentasjon for personlige egenskaper, fortsetter hun.

Men Astrup har ikke gode nyheter til de tre polititjenestemennene.

– Vedtak i ansettelsessaker er unntatt fra klagereglene, hvilket innebærer at det i praksis ikke foreligger noen klageadgang dersom dette ikke er spesielt bestemt i lov eller avtaleverket, sier hun.

Astrup forteller at dersom et vedtak skal overprøves må saken bringes inn for domstolene. Men den klare rettspraksis er at domstolene ikke fradømmer noen en stilling de har fått, selv om de kommer frem til at det har funnet sted en usaklig forbigåelse. Avslutningsvis forteller Astrup at det også er adgang til å bringe saken inn til Sivilombudsmannen som kan gi en rådgivende uttalelse i saken.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet: De 400 koronastillingene blir faste

- Skulle ansette PB1

Det var over 1600 søkere til de rundt 100 utlyste stillingene i Oslo. HR-direktør Anne-Cecilie Kran i Oslo politidistrikt, sier at kravene i utlysningen er vurdert mot den enkeltes søknad, kvalifikasjoner, arbeidsutførelse, erfaring og motivasjon.

– Men med et så høyt antall svært godt kvalifiserte søkere var det en krevende prosess. Vi mener at vi har gjort en grundig jobb, og fulgte de krav som gjelder for rekrutteringsprosesser i staten, skriver hun i en e-post til Politiforum.

Kran presiserer at Oslo politidistrikt forholder seg til det regelverket som regulerer ansettelsesprosesser i staten. Samt at ingen av søkerne er vurdert som overkvalifisert i innstillingene i rekrutteringsprosessen. Kran avkrefter også at økonomiske hensyn har blitt lagt til grunn under ansettelsesprosessene.

– POD har vært meget tydelig på at det i disse ansettelsene i hovedsak skulle ansettes PB1-ere. Kravene i utlysningsteksten gjenspeilet dette. Dersom de som ansettes tilfredsstiller etatens kompetansekrav til PB2 eller 3 vil de det gjelder etter ansettelse oppnormeres med korrekt lønn fra den datoen de tilfredsstilte kravene, fortsetter Kran.

Videre heter det i mailen at forøvrig er ikke erfaring alene avgjørende for hvem som vurderes best kvalifisert. Samt at det er utlysningstekstens krav som skal vurderes.

– OPD er lei for å høre at jobbsøkere ikke tør stå frem med sine spørsmål. Vi kan forsikre jobbsøkere at henvendelser fra dem ikke vil få konsekvenser for et fremtidig ansettelsesforhold, skriver hun videre.

Kran forteller at politidistriktet har fått en del henvendelser med ulike typer spørsmål fra søkere både til HR og til enhetene fra søkere vedrørende ansettelsesprosessen.

LES OGSÅ: Monopoliti: Spillet om to per tusen