Justisdepartementet har gitt klar beskjed om at politidistriktene skal oppbemanne til to politifolk per tusen innbyggere i løpet av året. Men i bakhodet til politiledere i distriktene lurer et spørsmål: Til hvilken pris?
Justisdepartementet har gitt klar beskjed om at politidistriktene skal oppbemanne til to politifolk per tusen innbyggere i løpet av året. Men i bakhodet til politiledere i distriktene lurer et spørsmål: Til hvilken pris?

Monopoliti: Spillet om to per tusen

Politidirektoratet har trukket Justisdepartementets sjansekort, og må pålegge politidistriktene å ansette flere hundre politifolk. Regnestykket går ikke opp, men distriktene må bare prøve lykken, for målet skal nås. Slik blir politidistriktene brukt som brikker i det politiske spillet om å nå målet.

Publisert Sist oppdatert

Sola skinner på Trondheim sentrum politistasjon denne sensommerdagen. Politibetjent Helge Steinar Wengstad og politiførstebetjent Ivar Kopreitan har akkurat returnert til stasjonen. Det er vaktskifte, og hektisk aktivitet i politigarasjen. Det har vært en rolig formiddag i trønderhovedstaden, uten at det har gitt den forebyggende patruljen mye tid til overs.

– Vi har som oftest akkurat bare hodet over vannet. Vi får ikke gjort noe mer enn det vi skal gjøre, sier Wengstad.

Mye har skjedd med arbeidshverdagen deres etter at politireformen trådte i kraft. Nye arbeidsformer og oppgaver krever mer fra duoen når de er ute på oppdrag.

– Det stilles større krav til oss, og det er bra. Og det som er helt sikkert er at det vi leverer holder mye høyere kvalitet i dag, sier Kopreitan.

Men når de skal gjøre flere oppgaver og levere høyere kvalitet, går det fort ut over andre ting.

– Vi har fått mange nye oppgaver i tillegg til kjerneoppgavene. Dermed har vi ikke tid til alt vi ønsker å gjøre. Det gjør at vi ofte blir veldig hendelsesstyrte og har liten tid til å drive med målrettet arbeid og oppsøkende virksomhet, sier Wengstad.

Samtidig som patruljen bekymrer seg for om de har nok tid til forebyggende arbeid, har det foregått et spill i politikulissene om å nå målet om 2 politi per 1000 innbyggere.

Må fullfinansieres

Ti justisministre og fire politidirektører har styrt politiet gjennom de tolv årene som har gått siden Politidirektoratets (POD) rapport «Politiet mot 2020» ble publisert i 2008. Det var her politidirektør Ingelin Killengreen anbefalte at politibemanningen «må øke fra dagens 1,8 årsverk pr. 1 000 innbyggere til minimum 2,0 årsverk pr. 1 000 innbyggere».

Innspillet kom opprinnelig fra daværende leder av Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen, allerede i 2005. Tre år senere hadde også politidirektøren satt sin signatur under ambisjonen, som skulle nås i 2020.

Nå er innspurten i gang. I løpet av sommeren har politidistriktene lyst ut flere hundre stillinger, og før 1. desember skal målet nås - også i Trøndelag politidistrikt. Distriktet har blitt pålagt å ansette 55 polititjenes- temenn i faste stillinger. Behovet er absolutt til stede.

– Bemanningen vi har i dag er krevende, sier Arve Nordtvedt til Politiforum.

Han er stasjonssjef på Trondheim sentrum politistasjon, og leder for GDE Midt. Bare her skal de ansette 19 nye medarbeidere innen 1. desember. Nordtvedt hilser i utgangspunktet de nye stillingene velkommen.

– Selv om politiet er tilført mange stillinger de senere årene, ser vi at mange av stillingene har gått til andre oppgaver enn primæroppgavene. I vår GDE har vi hverken styrket bemanningen på patrulje eller etterforskning, og det er ikke noe særlig forskjell på antall ansatte der i dag, enn det var i 2017 eller 2010, sier han.

De nye politibetjentene vil derfor være et kjærkomment tilskudd til politistyrken. Det er en ønsket oppbemanning, men i bakhodet til Nordtvedt og andre politiledere i distriktene lurer et spørsmål: Til hvilken pris?

GRUNNPLAN: Stasjonssjef Arve Nordtvedt (til høyre) og kollega Torkjel Rendal (midten) i garasjen på Trondheim sentrum politistasjon. Politibetjent Helge Steinar Wengstad snakker i telefonen til venstre. – Jeg er bekymret for om disse nye stillingene blir fullfinansierte, sier Nordtvedt.
GRUNNPLAN: Stasjonssjef Arve Nordtvedt (til høyre) og kollega Torkjel Rendal (midten) i garasjen på Trondheim sentrum politistasjon. Politibetjent Helge Steinar Wengstad snakker i telefonen til venstre. – Jeg er bekymret for om disse nye stillingene blir fullfinansierte, sier Nordtvedt.

– Vi har egentlig ikke økonomi til å lønne de stillingene vi har per i dag. I vår GDE ligger vi konstant mellom sju og ni vakante stillinger for å gå i balanse, sier Nordtvedt. Dette fører til det han kaller en «jojo-effekt», med oppbemanning mot slutten av året og nedbemanning utover våren - for å spare penger.

– Det er dette vi frykter nå også, at pengene ikke strekker til og at vi må starte opp neste år med å redusere antall ansatte. Jeg er bekymret for om disse nye stillingene blir fullfinansierte. Vi har lenge håpet på 2 per 1000, men i budsjettene de siste årene har gitt oss et stadig mindre handlingsrom som har gjort det umulig å nå den bemanningen det har blitt lagt opp til. Vi har derfor skjønt at dette ikke er realistisk ut ifra det vi blir tilgodesett med av budsjetter, sier stasjonssjefen.

«Styrer mot et avvik»

At målet var urealistisk, syntes åpenbart også POD da de la fram sin første tertialrapport for 2020 like før sommeren. I dokumentet skal direktoratet gi en status på resultatkravene fra Justisdepartementet.

Øverst på lista står kravet om at «politibemanningen nasjonalt» skal være minst 2 per 1000 i løpet av tredje tertial 2020. I tertialrapporten pekes det på at politidekningen «har falt fra 1,94 ved utgangen av 2019 til 1,92 per 1000 innbyggere ved utgangen av T1 2020».

I dokumentet skriver POD videre: «Innmeldt prognose for året per 1. tertial tilsier at etaten styrer mot et avvik på om lag 200 politiårsverk ift. måltall 2020. Dette vil bety en politidekning ved utgangen av året på 1,97 pr 1000. […] Politidirektoratet følger utviklingen tett og iverksetter tiltak for å nå måltall. POD vil komme tilbake til dette i styringsdialogen med JD.»

I rapporten markeres dette med en rød sirkel, noe som betyr at kravet «ikke forventes oppnådd innen frist».

Dokumentet er opprettet 17. juni 2020. Samme dag samles ledelsen i POD og Justisdepartementet til etatsstyringsmøte på videokonferanse. Etatsstyringsmøtene i politiet er en kanal for departementets oppfølging og styring av direktoratet, og temaet for møtet denne dagen er PODs tertialrapport.

RAMTIDSFRYKT: – Min spådom er
at når 1. januar kommer og vi har telt antall politistillinger, så forsvinner stillinger ved naturlige avganger, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening.
RAMTIDSFRYKT: – Min spådom er at når 1. januar kommer og vi har telt antall politistillinger, så forsvinner stillinger ved naturlige avganger, sier Kristin Aga, leder for Oslo politiforening.

Både politidirektør Benedicte Bjørnland og avdelings- direktør Roger Bjerke, leder for PODs styringsavdeling, var blant PODs ni møtedeltakere. Justisdepartementet stilte med to ekspedisjonssjefer, fem avdelingsdirektører og to fagdirektører.

Etter en innledning om politiets håndtering av koro- napandemien, orienterer Bjørnland om kravet om å nå 2 politi per 1000 innbyggere innen utgangen av 2020.

«Prognosen per 1. tertial var en dekningsgrad på 1,97, men politidirektøren understreket at politiet har som mål å oppnå en politidekning på to per tusen i inneværende år. POD er i dialog med politimestrene om gjennomføringen. De tydelige tiltakene som nå settes i verk for å nå målet vil kunne få konsekvenser for driften i 2021», står det i møtereferatet.

Deretter gikk Bjørnland gjennom politiets økonomiske handlingsrom sett i lys av oppbemanningen.

«Det ble pekt på at det er krevende å finne gode effektiviseringstiltak i en situasjon hvor politiet er bundet til en bemanningsnorm på to per tusen og til 225 tjenestesteder.. På etatsnivå er 75 pst. av politibudsjettet knyttet til stillinger. På distriktsnivå er dette tallet over 80 pst. POD redegjorde også for vurderinger av langsiktige økonomiske konsekvenser. En grunnbemanning på 2:1000 vil fra 2021 være svært utfordrende innenfor skisserte budsjettrammer, og opprettholdelse av 2:1000 vil kunne få betydning for måloppnåelsen på andre områder. JD understreket at departementet er åpne for at det kan være nødvendig å gjennomføre nedbemanning i stillinger som ikke krever politiutdanning. Bemanningsnormen gjelder bare om lag 10 500 stillinger av de 17 500 ansatte i politiet.»

Slik ble Justisdepartementet tydelig orientert om at det blir kostbart å nå 2 per 1000, og at det vil få konsekvenser for andre områder i politiet. Departementet ble også orientert om at PODs prognose tilsa at de ikke lå an til å nå det prestisjefylte målet innen utgangen av 2020.

«Betydelige konsekvenser»

I et ekstraordinært møte i politiets nasjonale ledergruppe (NLG) bare to dager etter etatsstyringsmøtet mellom POD og Justisdepartementet, var imidlertid tonen en annen. Den 19. juni i år samlet alle politiets toppledere seg.

Hovedtemaet i møtet, som ble avholdt på videolink, var resultatkravet om 2 politi per 1000 innbyggere. Politidirektøren startet med en orientering fra etatsstyringsmøtet to dager tidligere:

«Både Regjeringen og opposisjonen er opptatt av at politiet ansetter det politipersonellet det er gitt midler til, og at 2:1000 nås i 2020. Målet må nås innen 1.12.2020, og det vil bli en styrt fremdrift med jevnlig oppfølging», står det i møtereferatet.

Fra å ha «som mål» å nå bemanningskravet to dager tidligere, «må» nå målet nås.

Oppbemanningen, melder POD, skal foregå i po- litidistriktene, mens andre enheter i politiet må nå bemanningsprognosene som er skissert i den første tertialrapporten. For å nå målet, ble det skissert to alternativer:

1. Alle distrikter bemanner opp til måltall, noe som gir en dekningsgrad på 2,014.

2. Alle distrikter bemanner opp til prognose, mens det gjøres en ekstra tilsetting av 176 årsverk i «utvalgte distrikt» (Oslo, Øst og Sør-Øst), noe som gir en dekningsgrad på 2.

For å sikre effektive prosesser, foreslår POD at «ansettelsene koordineres av HR-stabsleder i distriktet», og de «største og mest attraktive distriktene bør gjennomføre ansettelsesprosessene først».

I tur og orden kom politimestre og særorgansjefer med sine innspill: «Økonomien er den største bekymringen», mente mange. «Det er nødvendig med en risikovurdering og synliggjøring av konsekvenser», sa flere. To politimestre var urovekkende konkrete:

«Det som blir besluttet vil bli fulgt opp selv om politimesteren advarer mot denne oppbemanningen.»

I møtereferatet erkjenner POD at de «kjenner de samme bekymringene for de økonomiske konsekvensene» og at de har orientert Justisdepartementet og statsråd Monica Mæland om «at de økonomiske konsekvensene i 2021 vil bli betydelige».

REAGERER: – Vi har et kritisk behov for kompetanse som må hentes utenfra politiet, fra Forsvaret og andre etater, som vi ikke vil oppfylle nå, Bjørn Tharaldsen, leder i PF Finnmark.
REAGERER: – Vi har et kritisk behov for kompetanse som må hentes utenfra politiet, fra Forsvaret og andre etater, som vi ikke vil oppfylle nå, Bjørn Tharaldsen, leder i PF Finnmark.

Oppbemanningen er i ferd med å bli et økonomisk sjansespill. Politidistriktene fikk heller ingen gratis parkering da regjeringen la fram sin politimelding fire dager etter NLG-møtet - snarere tvert imot. Beskjeden i politimeldingen var ikke til å misforstå:

«Veksten i politiets budsjetter vil ikke fortsette.»

Endret tertialrapport

At regjeringen, med justisministeren i spissen, er fast bestemte på å nå 2 per 1000-målet, ble behørig slått fast i en rekke leserinnlegg sendt ut til landets aviser i forbindelse med framleggingen av politimeldingen. Der skrev Monica Mæland at regjeringn «skal nå målet med to politifolk per 1 000 innbyggere i 2020».

For å nå målet, sendte POD ut sin marsjordre i form av et brev til politidistriktene den 29. juni. Politidirektørens valg falt på alternativ 1: «Alle politidistrikt skal bemanne opp til måltall for politiårsverk».

– Brevet var skrevet på en måte som ikke var til å misforstå, sier politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt.

Han understreker at han er glad for å få flere folk, men sier kravet byr på store utfordringer for politidistriktet.

– Før denne beskjeden ble gitt i juni, anså du det som mulig for Vest politidistrikt å nå målet om 2 per 1000?

– Ikke hvis vi samtidig skulle forholde oss til den budsjettildelingen vi har fått for 2020. Vi hadde med oss en budsjettoverskridelse inn i 2020, som vi hadde iverksatt en plan for å ta inn. Vi hadde satt i verk effektivisering og nedbemanning for å komme nærmest mulig i budsjettbalanse i år. Men så får vi beskjed om å oppbemanne, sier Songstad.

Politimesteren legger til: – Vi skjønner at dette har sammenheng med prosesser som foregår på sentralt nivå knyttet til bemanningsmålet på 2 per 1000. Dette er en prioritering som skal på topp nå, og vi forholder oss til det. Men det har vært litt lite dialog om konsekvensene av denne beskjeden på lenger sikt, sier han.

Vedtaket fra POD satte i gang en hektisk utlysningsprosess uten sidestykke i alle de 12 politidistriktene.

Og to dager etter at brevet ble sendt ut, oppdaterte POD sin første tertialrapport for 2020. En endring er lett synlig. Den røde sirkelen ved siden av resultatkravet om å nå 2 per 1000, som signaliserte at målet ikke kom til å bli nådd, er ikke lenger rød.

Sirkelen er nå gul. Det betyr at «målet […] forventes oppnådd innen frist.»

Tertialrapporten versjon 1, fra 17. juni 2020 til venstre. Tertialrapport versjon 2, fra 1. juli 2020 til høyre.
Tertialrapporten versjon 1, fra 17. juni 2020 til venstre. Tertialrapport versjon 2, fra 1. juli 2020 til høyre.

– Politisk bestilling

I kroner og øre har politibudsjettet nesten tredoblet seg siden Killengreen la fram sin rapport i 2008, fra 6,2 til 18,3 milliarder kroner i 2020.

Økte kostnader til lønn, pensjon og prisstigning, store investeringer til for eksempel nye helikoptre, samt regjeringens jevnlige budsjettkutt gjennom ABE-reformen, har imidlertid spist opp mer enn hele budsjettøkningen. Denne utviklingen har gått ut over politiets «frie driftsmidler» - altså handlingsrommet politiledere har når de skal prioritere pengebruken sin.

– Strøm, lønn og husleie tar 92 prosent av totalbudsjettet vårt, sier stasjonssjef Nordtvedt i Trondheim, og fortsetter:

– Vi kan kutte investeringer med et par prosent, men hva blir da konsekvensene på lengre sikt? Reduserer vi investeringene i kjøretøyer, får vi det i retur om noen år. På straffesaksutgifter kan vi henlegge flere saker. Vi kan kutte ytterligere på utdanning og opplæring, men det er ikke ønskelig med tanke på at vi skal bli mer kunnskapsbasert. Jeg ser ikke hvor det er mulig å hente inn de store summene, sier Nordtvedt.

Vanskeligere kommer det også til å bli. I PODs «Flerårig virksomhetsplan 2021-2023», går det fram at politiets årlige budsjetter antas å bli kuttet «med om lag 150 mill. kroner i 2021 og om lag 500 mill. kroner i perio- den 2021-2024», som følge av regjeringens pågående ABE-reform og forventede effektiviseringsgevinster fra politireformen.

Som en ekstra «luksusskatt» vil i tillegg koronapandemien «trolig resultere i en enda mer presset budsjettsituasjon de kommende årene», noe som i verste fall «kan […] innebære reduksjon i budsjettrammene».

Virksomhetsplanen har også nådd politidistriktene, og det er med dette bakteppet de nå skal gjennom en storstilt oppbemanning for å nå kravet til 2 per 1000.

– I den flerårige virksomhetsplanen som vi har fått, har et viktig moment vært å skape forutsigbarhet. Men der legges det opp til et nedtrekk på cirka 20 millioner kroner hvert år framover, samtidig som vi skal oppbemanne. En dag får vi altså beskjed om å spare 20 millioner kroner neste år. Neste dag får vi beskjed om å ansette 55 politistillinger. Det er to styringssignaler som er totalt uforenlige. Dette henger ikke sammen, sier stasjonssjef Nordtvedt i Trondheim.

Dette gjør ham oppgitt og frustrert.

BANKEROTT: – Hvis vi følger oppbemanningspresset fra POD, og POD ikke tar regningen, blir vi enda mer skakkjørte, sier lokallagsleder Per Anders Røsjorde i PF Sør-Vest.
BANKEROTT: – Hvis vi følger oppbemanningspresset fra POD, og POD ikke tar regningen, blir vi enda mer skakkjørte, sier lokallagsleder Per Anders Røsjorde i PF Sør-Vest.

– Det er ikke mulig å både øke bemanningen og samtidig effektivisere og redusere budsjettene våre. Dette er motstridende signaler, sier stasjonssjefen.

– Hva tenker du om prosessen rundt masseansettelsene for å nå 2 per 1000-målet?

– Det kom litt som lyn fra klar himmel at vi umiddelbart måtte lyse ut stillinger. Men det er ikke noen hemmelighet at det snakkes innad i politiet om at dette er en politisk bestilling for at den sittende regjeringen skal kunne si at den når målet om 2 per 1000.

Krevende prosess

Markedet for politistillinger har tørket inn de siste årene. PODs egen statistikk viser at det har tatt stadig lenger tid for nyutdannede polititjenestemenn og -kvinner å få politijobb, mens det totale antallet ansatte i politistillinger har stagnert i distriktene.

Ved utgangen av mai 2020 var det 9306 politiårsverk i politidistriktene - 14 færre årsverk enn ved utgangen av april 2019. Og grafen pekte nedover.

Så, i juli i år, eksploderte det. I løpet av noen dager ble jobbmarkedet for de mange ferdigutdannede uten politijobb - før sommeren over 1000 personer - snudd på hodet.

Oslo politidistrikt lyste alene ut 100 stillinger. Både i Vest politidistrikt og Sør-Øst politidistrikt var tallet 50. Trøndelag lyste ut 55 stillinger.

– Vi satte i gang en ansettelsesprosess jeg ikke har sett maken til i mine 40 år i politiet, sier Nordtvedt.

Kravet fra POD var at alle stillingene skulle være besatt innen 1. desember. Dermed måtte politidistriktene kjøre store, parallelle ansettelsesprosesser på rekordtid. Innen 11. september - drøye to måneder - skulle alle ansettelsesprosessene i Oslo, Øst og Sør-Øst være ferdigstilte med vedtak i ansettelsesrådet. De øvrige politidistriktene må ferdigstille sine ansettelsesprosesser i perioden 25. september - 9. oktober.

– Det er en veldig krevende prosess. Utfordringen er at mange av søkerne våre både søker på forskjellige stillinger i Trøndelag, men sannsynligvis også i resten av landet. Vi har lange innstillinger for å ta høyde for at søkere takker nei eller får jobber andre steder, sier Nordtvedt.

Går de tom for innstillinger må de rykke tilbake til start. Til utlyste etterforskningsstillinger på Trondheim sentrum politistasjon har det derfor blitt innstilt over 46 personer. Alle må intervjues, referansesjekkes, vurderes og innstilles i tråd med regelverket.

– Det er en kjempekrevende jobb. Vi intervjuet 46 stykker i løpet av en toukersperiode på etterforskningsseksjonen. En tredjedel av styrken vår på etterforskning har søkt stillinger andre steder, derfor vet vi ikke en gang hvor mange vi skal ansette. Det politiet bruker av ressurser på dette, er formidabelt, sier Nordtvedt.

Han sier det er uheldig at politiet har havnet i en situasjon hvor så mange skal ansettes samtidig.

– Jeg er skeptisk til om vi vil klare å ha dette på plass til 1. desember.

Politi med sivile oppgaver

Muligheten for å spare penger på personalkostnader blir dramatisk redusert med kravet om 2 politi per 1000 innbyggere. Når også juristene skal spares, er alternativet å kutte i sivile stillinger - i tråd med Justisdepartementets understrekning i etatsstyringsmøtet om at de «er åpne for at det kan være nødvendig å gjennomføre nedbemanning i stillinger som ikke krever politiutdanning».

Flere politidistrikter melder til Politiforum at dette allerede er i ferd med å skje, og at politiutdannede settes til å gjøre sivile oppgaver - i politistillinger.

Også POD virker å være klar over problemstillingen. Den 7. juli sendte direktoratet ut et brev til fire politidistrikter for å utrede konsekvensene av å finansiere 2 per 1000 gjennom kutt i sivile stillinger.

PODs egne bemanningstall viser at andelen sivilt ansatte i politidistriktene har sunket fra 30,4 prosent ved utgangen av 2011 til 26,5 prosent ved utgangen av juli 2020. Det er i dag 250 flere sivilt ansatte i distriktene i forhold til 2011. Til sammenligning har det i samme periode blitt 2145 flere politiårsverk.

I brevet, som tidligere er omtalt på Politiforum.no, blir distriktene bedt om å vurdere konsekvensene av kutt innenfor sivil rettspleie, arrestfunksjon, administrativ straffesaksstøtte og tilrettelagte avhør, og grensekontroll. Til hver av de fire alternativene skal distriktene besvare tre spørsmål. Ett spørsmål er åpenbart mer kontroversielt enn de andre: «Hvordan vil nyutdannede PB1 kunne erstatte og utføre arbeidet utført av de sivile årsverkene som er kuttet?»

Til Politiforum.no uttalte Kristin Aga, leder for Oslo politiforening, at dette brevet «bekrefter det vi vet skjer».

– Men vi har ikke sett det skriftlig før. Måltallet om to politifolk per tusen innbyggere er flott. Men det kan ikke være politikernes intensjon at målet om to per tusen er nådd hvis det ender opp med at politifolk gjør oppgavene som sivilt ansatte har gjort før. Ut fra det brevet fra POD ser det ut til at man har tenkt at politifolk kan utføre sivile oppgaver, og da får du ikke mer politikraft ut, sa Aga.

Drøye to uker etter at brevet ble sendt ut, gjorde POD helomvending. Den 22. juli ble det sendt ut en ny versjon av brevet, hvor dette spørsmålet var fjernet. I en e-post til Politiforum.no begrunnet avdelingsdirektør Roger Bjerke fjerningen av spørsmålet slik: «Det er ikke en aktuell problemstilling for POD å tilsette politi- utdannede for å gjøre sivile oppgaver, derfor så vi i etterkant at dette spørsmålet heller ikke var særlig relevant og fjernet det.»

LES OGSÅ: Reagerer på POD-brev: - Bekrefter det vi vet skjer

– Penger jeg ikke har

I Vest politidistrikt er politimester Kåre Songstad bekymret for hvordan oppbemanningen kommer til å påvirke økonomien i 2021 og 2022, siden bemanningen etter hans oppfatning bare er delvis finansiert.

Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt.
Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt.

– Det politimestrene er mest spent på nå, meg selv inkludert, er hvordan økonomien i politidistriktene vil bli styrt i de kommende år. Dette er ambivalent, for jeg er glad for å få flere folk, men er bekymret for de økonomiske konsekvensene de neste årene, sier han.

– Hva tenker du om at justisministeren har sagt at det vil bli trangere budsjetter for politiet i årene som kommer?

– De store utgiftene handler om lønn. Hvis det er sånn i 2021 at vi ikke kan gjøre noe med bemanningen, må andre grep tas, sier han.

– Og de grepene er ikke så enkle å finne?

– Vi er allerede godt i gang med å kartlegge effektiviseringstiltak, men disse monner overhodet ikke for å komme i balanse etter økt bemanning. Det økonomiske handlingsrommet utover lønn og utgifter til eiendom og bygg er allerede knapt, så her må vi trolig gå mer drastisk til verks, både nasjonalt og lokalt, med de konsekvenser det kan få.

Han legger til at det vil hjelpe hvis de får permanent finansiering av de 400 ekstra koronastil- lingene, og har et håp om at det kommer signaler om dette i statsbudsjettet for neste år.

– Nå får jeg egentlig beskjed om å bruke penger jeg ikke har, sier han.

I etterkant av intervjuet med Songstad opplyste stortingsrepresentant Ingunn Foss (H) til Fædrelandsvennen at regjeringen vil gi politiet en halv milliard kroner til å gjøre de 400 koronastillingene permanente neste år.

Songstads politimesterkollega Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt, deler bekymringen. I sommer fortalte Vik til Stavanger Aftenblad at politidistriktet over en treårsperiode må tilbakebetale cirka 70 millioner kroner. Dette er gjeld politidistriktet har opparbeidet seg fordi regjeringen i 2017 og 2018 krevde at politidistriktet måtte oppbemanne for å nå målet om to per tusen.

Siden har politidistriktet måttet nedbemanne for å ta unna gjelden. Som en konsekvens av marsjordren om oppbemanning i juni, sendte politimesteren et brev til POD hvor han kom med sine innspill til konsekvensene av bestillingen.

Hans Vik, politimester i Vest politidistrikt.
Hans Vik, politimester i Vest politidistrikt.

«Brevet gir etter vår oppfatning uttrykk for en ordre om å gjennomføre tilsettinger som medfører måloppnåelse på S27 innen 1.12.2020. Vi har også fått pålegg om at budsjettbalanse skal være vår førsteprioritet i 2020», skriver Vik.

Han viser til at brevet fra POD innebærer at politidistriktet må fravike planen de har lagt for økonomisk balanse i 2020. De økonomiske konsekvensene av oppbemanningen er ytterligere lønnskostnader på seks millioner kroner i år, og 67 millioner kroner neste år.

«Vi minner om at dette kommer i tillegg til de 72 millioner kroner som vi har avtalt skal betales tilbake i perioden 2021-2023 med 24 millioner kroner hvert år. I dette perspektivet er det også viktig å være oppmerksom på at vi er det politidistriktet som har lavest overtidsandel på ansatt, lavest husleie pr kvm, færrest biler pr ansatt og følgelig har minst handlingsrom av alle politidistriktene, jf. Ressursanalysen 2019”. Et slikt overforbruk har vi iht. økonomireglementet ikke anledning til å planlegge med uten at direktoratet godkjenner dette. Vi ber derfor om slik godkjenning samt et tilsagn om budsjettmessig dekning og/eller et snarlig møte for å drøfte avtalen om tilbakebetaling», fortsetter brevet.

Etter at brevet ble sendt, har politidistriktet hatt en dialog med POD.

– Temaet i denne dialogen var den økonomiske risikoen knyttet til å nå måltallet. Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer fra møtet, men i Sør-Vest kommer vi til å nå måltallet 1. desember 2020, sier Vik.

HØYBORG: Ved Trondheim sentrum politistasjon skal 19 nye polititjeneste-
menn være på plass innen 1. desember i år. Alle hilses hjertelig velkommen, men ledelsen er svært bekymret for hvordan de skal ha råd til å lønne sine nye kolleger.
HØYBORG: Ved Trondheim sentrum politistasjon skal 19 nye polititjeneste- menn være på plass innen 1. desember i år. Alle hilses hjertelig velkommen, men ledelsen er svært bekymret for hvordan de skal ha råd til å lønne sine nye kolleger.

Pragmatiske ansatte

I garasjen på Trondheim sentrum politistasjon, er politibetjent Helge Steinar Wengstad og politiførstebetjent Ivar Kopreitan i ferd med å runde av for dagen. Som de fleste andre operative mannskapene på stasjonen, er de i stor grad skjermet for de økonomiske bekymringene som tynger stasjonsledelsen.

– Økonomien i politidistriktet er ikke noe vi tenker på i det daglige. Vi gjør det beste vi kan med de ressursene vi har, sier Wengstad pragmatisk.

Han opplever at de fleste på operativ avdeling trives på jobb.

– Men vi skulle gjerne hatt flere kolleger å spille på. Det er ikke så mye som skal til heller. Bare en patrulje ekstra hadde hjulpet veldig, sier han.

Kanskje er Wengstad nå i ferd med å bli bønnhørt. Hvis politidistriktet har råd.

LES OGSÅ: Bjørnland: - Må ta grep for å lette situasjonen