PROGRESJON: Da Tanya Tysnes bestemte seg for å trene mot oppskytingen på Politihøgskolen, visste hun lite om at hun bare et halvår senere skulle delta i et internasjonalt skytestevne i Tyskland - og at hun året etter skulle bli norgesmester.

Fra nybegynner til norgesmester på ett år

Politistudent Tanya Tysnes kjøpte egen pistol for å være best mulig forberedt til oppskytingen. Det gikk over all forventning.

Publisert

En høy pipelyd er startsignalet Tanya Tysnes venter på. På millisekunder trekker hun pistolen og avfyrer to raske skudd mot en hvit pappskive.

Så løper hun. Først rundt et hjørne, så motsatt vei rundt et annet. Underveis fyrer hun av fire nye skudd mot to andre pappskiver, mens hun fortsatt er i bevegelse. Sprinten stanser ved et kvadratisk hull klippet ut i en presenning som sperrer alt annet innsyn. Inn hullet avfyres seks nye skudd raskt og kontrollert. Så er det over.

NORGESMESTER: Tysnes under sitt første NM, på Kongsvinger i august i år, hvor hun gikk helt til topps.

Hele seansen tok ikke mer enn 12 sekunder. Skiltet merket «Oslo skytesenter» avslører hvor Tysnes befinner seg. Det er to måneder siden hun ble uteksaminert fra Politihøgskolen (PHS) og ett år siden hun tok et privat skytekurs for å være best mulig rustet til oppskytingen.

Og det er bare noen minutter til hun blir norgesmester i dynamisk sportsskyting.

Et tilfeldig møte

32-årige Tysnes har vokst opp i Groruddalen i Oslo, i en familie som har drevet mye med fuglehunder og jakt. Selv tok hun jegerprøven i 2007, men har knapt avfyrt et skudd siden. Da hun skulle gjennom våpenkurset med fire dagers praktisk skyting i B2-året på PHS, var hun i praksis nybegynner.

– Etter kurset kjøpte jeg meg min egen pistol for å kunne trene på fritiden, forteller Tysnes.

Motivasjonen holdt ikke til å begynne med. Pistolen, av type Heckler & Koch P30L, ble liggende ubrukt.

– Men i august 2019, da jeg skulle begynne i B3, tenkte jeg at jeg måtte begynne å trene til oppskytingen. Det var grunnen til at jeg faktisk brukte penger på å kjøpe mitt eget våpen, og ville bruke min egen tid på å trene selv, sier hun.

Før hun kunne begynne å trene privat, måtte hun gjennom et tilpasningskurs for sivile skytebaner. En av instruktørene på kurset var danske Lars Hagemann.

– Hagemann befant seg tilfeldigvis i Norge akkurat da. Det var da han fortalte at han selv hadde holdt på med dynamisk sportsskyting i nesten 30 år. Han har skutt matcher rundt i hele verden og fått mange medaljer, forteller Tysnes.

Dette er dynamisk sportsskyting

  • En sportsgren som oppsto under navnet «praktisk skyting» i California, USA på 1950-tallet.
  • Hensikten var å øve på bruk av pistol som et forsvarsvåpen. › I dag er dynamisk sportsskyting en verdensomspennende sport med forskjellige klasser, hvor utøverne bruker både pistol, revolver, hagle og rifle.
  • I sporten skal utøverne komme seg gjennom et utvalg løyper på kortest mulig tid, samtidig som de skal skyte på forskjellige blinker underveis.
  • Sporten stiller store krav til sikker våpenbehandling.

Kilde: Wikipedia

Senere samme høst tok hun noen privattimer med Hagemann, og da snakket de to mer og mer om dynamisk sportsskyting. Og dansken så noe i Tysnes:

– Han sa helt fra starten av at han mente jeg hadde et talent for dynamisk sportsskyting, og maste på at jeg skulle ta et lisenskurs. I starten av desember i fjor valgte jeg derfor å ta kurset, sier hun.

Hagermann var ikke fornøyd med dette.

– Han maste på at jeg skulle melde meg på en konkurranse i den tyske byen Quickborn første helga i januar 2020. Til slutt meldte han meg bare på, smiler 32-åringen.

Etter lisenskurset måtte Tysnes bestå to godkjenningsmatcher for å få gyldig lisens. To dager før konkurransen i Tyskland fikk hun lisensen.

– Jeg var litt skeptisk, men bestemte meg for å dra. Det ble 200 mil i bil fram og tilbake, forteller Tysnes.

Stevnet var et såkalt level 3-stevne; et større, internasjonalt stevne med med oppimot 300 deltakere fra en rekke land. Tysnes deltok i divisjonen «production», noe som betyr at hun skyter med en pistol som så å si ikke er modifisert - det kommer rett «fra boksen». Og resultatet?

– Jeg ble nummer to i dameklassen. Det var ikke så gærn’t for en debutant, smiler Tysnes.

Stort sikkerhetsfokus

Dynamisk sportsskyting oppsto først under navnet «praktisk skyting» i California, USA på 1950-tallet. Hensikten var å øve på bruk av pistol som et forsvarsvåpen, men det tok ikke lang tid før dynamisk sportsskyting istedenfor ble til en egen sportsgren.

KREATIVT: Noe av appellen for Tysnes er variasjonen i de forskjellige banene hun må gjennom i konkurranser. Som her, da hun måtte skyte sittende på en utstoppet elg.

I dag er organisasjonen International Practical Shooting Confederation (IPSC), som forbundet Dynamisk sportsskyting Norge (DSSN) er tilknyttet, verdens nest største organisasjon for skytesport.

– Appellen for meg er at det er så gøy. Ingen baner er like, og det stiller krav til både hurtighet og presisjon. Disse utfordringene samlet synes jeg er ekstremt morsomt, sammenlignet med å stå på en timetersbane og skyte på skive, sier Tysnes.

Hun forteller om baner hvor hun må både over hindre, under hindre og gjennom tuneller, og hvor hun måtte skyte mens hun holdt en koffert i den ene hånda.

– På Ringerike satt jeg en gang på en utstoppa elg mens jeg skjøt. Det er veldig kreativt, men jeg hadde en fordel ved at jeg har holdt på med hest i 13 år tidligere og er vant med å sitte i salen, sier hun.

Samtidig har sporten et sterkt fokus på sikkerhet.

– Du må alltid holde deg innenfor en viss skytevinkel, og du må alltid ta fingeren ut av avtrekkerbøylen når du beveger deg. Det gjør at du blir veldig bevisst på våpenføringen din; hvor du peker og beveger deg. Du blir veldig bevisst på å beherske våpenet, rett og slett.

Tysnes ble raskt hekta på dynamisk sportsskyting etter det første stevnet i Tyskland. Til tross for at koronapandemien satte det meste av idrett på pause, har hun rukket å delta på 21 stevner i 2020.

I juni gikk hun helt til topps under et level 3-stevne i Danmark - i seg selv en god prestasjon - men det virkelige høydepunktet kom halvannen måned senere, under norgesmesterskapet på Kongsvinger den siste helga i august.

Tysnes lå i tet, men på nest siste «stage» (bane, journ.anm.) gjorde hun en stor bommert.

– Jeg glemte å skyte på en av blinkene. Som deltaker er det ditt ansvar å se hvilke mål du skal skyte på, så da trodde jeg at jeg var ferdig. Det gjorde at hun som lå som nummer to gikk forbi meg. Der og da trodde jeg at alt røk, sier hun.

Før siste stage tenkte 32-åringen at hun bare måtte satse alt. Hun gikk ut i hundre og spurtet så raskt hun kunne mellom skuddene.

– Det ble close, men gikk akkurat. Jeg klarte å komme meg noen poeng foran. Jeg ble helt satt ut, men det var utrolig stort, smiler hun.

Ett år etter at hun tok sitt første skytekurs, hadde Tanya Tysnes blitt norgesmester.

Ønsker mer fra PHS

I skrivende stund har 32-åringen blitt tilbudt en fast stilling på patruljeseksjonen i Enhet Øst i Oslo, etter at hun ble uteksaminert fra PHS i vår. Egentreningen hennes hadde den effekten hun håpet på, og under leiroppholdet i B3 i februar, nådde Tysnes sitt opprinnelige mål: Å stå på oppskytingen på første forsøk.

– Det var veldig deilig, egentlig. Det er folk som virkelig sliter under leir, som sitter på rommet og gråter fordi de er nervøse for om de skal klare å bestå. Jeg orket ikke å sitte i leir og være bekymret for oppskytingen, og det var derfor jeg la ned alle treningstimene. Vi politistudenter nileser til eksamen og trener hardt gjennom tre år for å bestå den fysiske eksamenen. Men du får ikke vitnemål uten å stå på oppskytingen, understreker hun.

HÅNDFAST: Denne medaljen er beviset på at Tysnes vant et level 3-stevne i Danmark i sommer.

Tysnes tror mange studenter kunne hatt nytte av å gjøre det samme som henne.

– Trener du mer, får du bedre forutsetninger for å bestå, sier 32-åringen.

Skyteopplæringen studentene får på PHS, mener hun er nokså begrenset.

– Ut over de få dagene under våpenuka i B2 og leir i B3, er det ikke noe tilbud. Vi får mulighet til å tørrtrene med «blåvåpen» (øvelsesvåpen, journ.anm.), men de sier bare klikk. Det er ikke noe rekyl, og treningen begrenser seg dermed til ren skyteteknikk. Men den dagen du skal trene skarpt med ammunisjon, oppleves det helt annerledes, sier Tysnes.

Hun synes det er betenkelig at politistudenter kan få våpengodkjenning - og med det rett til å bære og i ytterste konsekvens trekke våpen i tette folkemengder - på det hun mener er et tynt grunnlag.

– Pistolen er et alvorlig maktmiddel. Mange studenter er flinke til å trene på fritiden, men hvor godt trent du blir bør ikke være personavhengig. Jeg skulle ønske PHS hadde et bedre tilbud til studentene, på sin egen skytebane, sier Tysnes.

32-åringen kjenner til tre andre fra kullet sitt som også har begynt med dynamisk sportsskyting. Hun anbefaler flere studenter å prøve seg.

– Absolutt, sier hun og fortsetter: – Dette handler om sikkerhet, og om å beherske skytevåpenet. Så er dette selvfølgelig også et spørsmål om økonomi. Selv om det er rimelig å være medlem av en skyteklubb, må du investere i våpen, og bare det å skyte er i seg selv ikke billig. I dynamisk sportsskyting går det også mye ammunisjon, til et par kroner per skudd. Men det er en god investering i egen kompetanse.

Satser mot VM

Selv har Tysnes et ønske om å jobbe operativt i politiet. Drømmen er - ikke overraskende – å ta UEH-kurs og bli skyteinstruktør. Allerede før hun ble uteksaminert fra PHS i vår, begynte hun å hjelpe og instruere medstudenter på skytebanen.

– Sammen med en god venn av meg i skytemiljøet tenker jeg på muligheten for å etablere et treningstilbud for studenter, for å kunne tilby hjelp til de som trenger det, forteller hun.

Også som idrettsutøver har hun ambisjonene i orden. Allerede før NM-gullet fikk 32-åringen kontrakt med landslaget.

– Nå er jeg i satsingstroppen, og planen er å stille lag i «production» under VM i Thailand neste år, og i EM i 2023. Jeg har ambisjon om at det norske ladylaget skal komme på pallen, og skal trene mot det målet, sier Tysnes.

– Du har kommet langt på det året du har drevet med dette?

– Ja, men jeg har lagt ned mye tid og energi i dette, og dytta meg sjøl. Jeg har ikke vært redd for å spørre de som er flinke om råd, noe som har gjort at jeg har kommet inn i et miljø med gode skyttere. Det har nok hjulpet at jeg har vært litt «på» og vært engasjert, svarer hun.

Men mest av alt, legger hun til, har det vært utrolig gøy.

– Jeg har møtt veldig mange hyggelige folk og har fått reist rundt overalt med dem. Det er en flott måte å kombinere jobb, hobby og det sosiale på.

LES OGSÅ: Frykter konsekvensene av ny våpenforskrift

Powered by Labrador CMS