BOMSKUDD: Politibetjent Ole Andreas Nordrum ved Larvik politistasjon er kritisk til forslaget til ny våpenforskrift. Der foreslås det å fjerne politiansatte og politistudenters mulighet til å erverve personlige skytevåpen «til yrkesmessig øvelsesskyting» uten å være medlem i en godkjent skytterorganisasjon eller registrert i Jegerregisteret.

Frykter konsekvensene av ny våpenforskrift

Forslaget til ny våpenforskrift kan vanskeliggjøre yrkesmessig øvelsesskyting for polititjenestemenn og politistudenter.

Publisert

Det frykter politibetjent Ole Andreas Nordrum ved Larvik politistasjon.

– Den nye våpenforskriften kan påvirke polititjenestepersoners og politistudenters mulighet til å drive egentrening på en ferdighet som i verste fall kan redde vårt eget eller andres liv, sier han til Politiforum. 

Gjennom § 14 i dagens våpenforskrift tillates forsvarspersonell, politistudenter og ansatte i politiet å erverve personlige skytevåpen «til yrkesmessig øvelsesskyting» uten å være medlem i en godkjent skytterorganisasjon eller registrert i Jegerregisteret. I forslaget til ny våpenforskrift som nå er ute på høring er dette fritaket foreslått fjernet.

Dagens forskrift

Eksisterende våpenforskrift trådte i kraft 1. juli 2009, med utgangspunkt i den opprinnelige forskriften fra 1963. I forskriftens § 14, om erverv av skytevåpen for polititjenestemenn og befal, heter det følgende: Krav om medlemskap i forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon for erverv av våpen til yrkesmessig øvelsesskyting gjelder ikke for
a) yrkesbefal og avdelingsbefal, jf. lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret § 3

b) ansatte i politiet med politimyndighet og som har tilfredsstillende våpenkyndighet, eller

c) politihøgskolestudenter som har gjennomgått godkjent våpenopplæring innen politietaten. Det kan etter denne paragraf kun erverves inntil 3 skytevåpen.

«Det må føresetjast at dei respektive etatar syt for at tenestepersonane får ein grunnleggande våpentrening i arbeidstida. Ved behov for trening utover dette arrangerer dei godkjente skyttarforeiningane eit bredt utval av skyteprogram som vil dekke behova for våpentrening. Det er difor ikkje grunn til å vidareføre eit særskilt unnatak frå kravet til medlemsskap i godkjent skyttarforeining for tenestepersonar i politiet eller Forsvaret», heter det i høringsnotatet.

Gjennom kommunikasjonsavdelingen opplyser høringsinstansen Justis- og beredskapsdepartementet at det ikke er noen annen begrunnelse for endringen enn det som framgår av høringsnotatet.

«Departementet imøteser eventuelle høringsinnspill fra berørte parter», skriver departementet i en e-post til Politiforum.

– Dyrt og komplisert

Nordrum sier det ikke er urimelig å forvente at politiet som arbeidsgiver selv bør legge til rette for våpentrening i arbeidstiden, men at det erfaringsmessig dessverre ikke alltid er tilfelle.

– Selv er jeg heldig og jobber på en politistasjon hvor vi har tilgang på innendørs skytebane som kan benyttes døgnet rundt, hele året. Dette gir meg og mine kollegaer muligheten til å bruke ledig tid til egentrening. Situasjonen er ikke lik i resten av landet. Flere tjenestesteder har ikke tilgang til skytebane, eller har kun begrenset tilgang, sier han.

Politibetjenten mener derfor den foreslåtte forskriftsendringen vil gjøre det unødvendig dyrt og komplisert for politiansatte og studenter å trene ved siden av jobb og studier.

– Mange har benyttet seg av denne ordningen for å kunne kjøpe eget våpen og trene ved siden av jobb eller skole. Hvis de ikke har mulighet til dette, må de søke medlemskap i en klubb tilknyttet en skytterorganisasjon. Det utløser økonomiske forpliktelser og krav til sikkerhetskurs. Det krever også deltakelse på en gitt mengde organiserte treninger før man får lov til å kjøpe våpen; treninger som ikke alltid er like relevante for polititjenesten. Ikke minst er  det også et krav om at oppmøtene i klubben opprettholdes, ellers frafaller grunnlaget for våpenervervelsen og man må i utgangspunktet selge våpenet, forteller han.

– Men den nye forskriften vil ikke direkte hindre polititjenestemenn eller politistudenter fra å gjennomføre ekstra skytetrening?

– Det er riktig, svarer Nordrum, men legger til:

Ole Andreas Nordrum mener det er paradoksalt at polititjenestemenn som har tilgang til og bærer våpen i tjeneste ute blant publikum er nødt til å melde seg inn i en skytterklubb for å drive yrkesmessig øvelsesskyting privat.

– Dette handler om våpenkompetansen for oss som er ute blant publikum. Om Staten forventer at vi skal bære våpen i tjeneste og gå inn i farlige situasjoner, bør de legge til rette for at de tjenestepersonene som ønsker å videreutvikle seg innen skyting får anledning til dette, også på egen fritid.

Han ser det som paradoksalt at polititjenestemenn som har tilgang til og bærer våpen i tjeneste ute blant publikum er nødt til å melde seg inn i en skytterklubb for å drive yrkesmessig øvelsesskyting privat.

– Det handler om tillit og behov. Tilliten til å håndtere våpen er vi gitt sompolititjenestemenn. Uavhengig av den, vil vi også gå gjennom tilsvarende kontrollrutiner som sivile skyttere, understreker Nordrum.

Tungvint for studenter

Årlig gjennomfører polititjenestemenn 48 timer med IP-trening, som leder fram til en oppskyting med både enhånds- og tohåndsvåpen. Oppskytingen må bestås for å bli kvalifisert som IP4-mannskap det neste året.

I løpet av disse timene trenes personellet i alt fra taktikk, sanitet, og arrestasjonsteknikk, til skyting og andre politioperative oppgaver. Ut over disse timene, er polititjenestemenn avhengig av å trene på egenhånd.

– Det sier seg selv at det totale antall organiserte treningstimer i skyting i løpet av et år blir lavt, og for mange er ikke denne mengden trening nok for å bestå minimumskravet. Skyting er ferskvare og må trenes på ofte for at man skal greie å opprettholde et visst nivå. Så selv om de fleste består oppskytingen etter noen dager på skytebanen, betyr det neppe at de ligger på samme nivå resten av året, sier Nordrum.

Selv er politibetjenten både aktiv skytter og jeger på fritiden, og har stor interesse for fagfeltet. Han har snakket med flere kolleger som uttrykker bred enighet om at det ikke er et godt forslag å fjerne dette unntaket.

Spesielt for politistudentene kan forskriftsendringen skape utfordringer dersom den blir vedtatt, tror han.

– Skytetreningen på Politihøgskolen er bra, men den er veldig komprimert og vanskeliggjør trening over tid. Mange studenter har ingen erfaring med våpen fra tidligere. Da jeg var student, valgte jeg og flere medstudenter å kjøpe inn egne våpen for å kunne trene mer og bli bedre. Forslaget til ny forskrift gjør mer tungvint for studentene, sier han.

Har innhentet uttalelser

I forkant av høringsfristen den 2. juni har Nordrum og flere andre kolleger spilt inn sine synspunkter til Politiets Fellesforbunds (PF) lokallag, som har varslet at de kommer til å sende inn høringssvar.

Politiforum var i kontakt med Politidirektoratet (POD) før dette bladet gikk i trykken, for å høre hva direktoratet mente om forslaget til forskriftsendring. «Vi har innhentet uttalelse fra distrikter og særorgan. Nå blir det en intern prosess her på hva POD skal mene om dette og hva som skal kommenteres i høringen. Det er derfor for tidlig å si noe mer om dette», var svaret fra PODs kommunikasjonsavdeling den 12. mai.

Nordrum håper POD lander på samme konklusjon som ham selv.

– Denne ordningen har eksistert lenge, og jeg har et håp om at vi får beholdt den, sier politibetjenten. 

LES OGSÅ: Politiets skarpskyttervåpen avfyrte seg selv

Powered by Labrador CMS