Økonomisk forebyggende arbeid blant unge

Selv om norsk økonomi går så det griner, så er det noen som fårvarmgang i privatøkonomien. Økonomisk forebygging har blitt et egetsatsingsområde ved Lindås og Meland lensmannsdistrikt.

Deter vel kjent at politiet driver med forebyggende virksomhet på områdetkriminalitet. Mindre kjent og mindre utviklet er det at ansatte i politiet påenkelte steder driver forebygging for å hjelpe folk mot å komme i økonomiskuføre.

-Fram til 2006 så vi at det var en økning blant unge gjeldsoffer i distriktet.Alt fra mobiltelefoner, MP3-spillere, «russeutstyr», IT-teknologi og til åkjøpe bil er noe av kjøpepresset ungdommen utsettes for. Vi tenkte at noe burdegjøres, og tok dette opp i samarbeidsmøte med sosialkontorene i distriktet. Melandkommune tente på ideen umiddelbart og søkte fylkesmannen om midler tilforebyggende prosjekt - fylkesmannensvarte med å finne penger til en satsing på dette. Det har resultert i et egetundervisningsopplegg hvor både politi, sosialetat og skole samarbeider, sierseniorrådgiver i sivile gjøremål, Mariann Moe i Hordaland politidistrikt ogkontorleder Anne Britt Kålås v/Lindås og Meland lensmannskontor.

Høsten2007 gjennomførte de et opplegg rettet mot 10. klassene i kommunen. Omtrent 90elever mottok 15 timers undervisning fordelt mellom namsmannen, sosialtjenestenog skolen selv. Til prosjektet ble det disponert 15 timer hvorav 4 timer varundervisning fra namsmannen og sosialetaten. Namsmannen fortalte om hva somskjer når økonomien ikke er på plass.

Gjennomkompetansesenteret for gjeldsordning var Moe kjent med at blant annetNord-Trøndelag politidistrikt og namsfogden i Asker og Bærum hadde ulike formerfor undervisningsopplegg. Det ble innhentet undervisningsmateriell som bleskreddersydd for prosjektet.

Misterbil, sitter igjen med regningen

Hensiktenvar at elevene skulle få en grunnleggende forståelse av hvordan ting fungererfør de stifter gjeld.

-Unge i dag er så mye mer vant med å dra kort enn å betale med kontanter, og deser ikke så lett at pengene forsvinner. Da er det et poeng å ha kontroll påøkonomien. Det oppleves nok som mye lettere å bruke et kort enn å brukekontanter. Da er det fort gjort å miste kontrollen, sier Kålås.

-Vi har ønsket å skape en bevissthet, samt å forklare konsekvensene av hva somskjer når regninger ikke betales i tide. I denne bransjen er det en terminologisom er ukjent for mange. Budsjett, inkasso, forliksråd, namsmyndighet,utleggspant, og saksomkostninger er blant begrepene vi har gått nærmere inn på,samtidig med at vi har gitt eksempler på hva som i praksis skjer når elevenelar regningen fra skolebildet blir liggende sammenkrøllet nederst i sekkensammen med matpakken. Vi lot de få følge beløpet fra fotografen, tilinkassofirmaet, via forliksrådet til namsmannen, og viste påslagene for hveretappe. Det ble hakeslepp da vi viste frem eksempelet på skolefoto somopprinnelig var pålydende en regning på 208 kroner. Men som vokste til 5054kroner før namsmannen var ferdig med saken, mens regningen fremdeles lå i bunnav sekken, sier Moe.

Etannet eksempel som vakte oppmerksomhet var situasjonen mange unge etter hvertskal inn i. Kjøp av bil. Det er ikke helt uvanlig å måtte låne 50.000 kronermed en avbetaling over 5 år. Hvis man egentlig ikke har rådtil å betaleavdrag, renter og gebyr, så blir kravet sendt til inkassofirma som legger på4480 kroner i saksomkostninger. Deretter kobles namsmannen inn og skal behandlekrav om tilbakelevering som koster 3526 kroner. Deretter skal namsmannen holdetakst, og bilens verdi på tilbakeleveringstidspunktet er ikke mer enn 25.000kroner. Resultatet er at namsmannen tar bilen og gir den tilbake til kreditor.Og at kjøperen etter at bilen er tilbakelevert fremdeles sitter med en gjeld på32.146 kroner.

-Dette reagerte de sterkt på og jeg tror dette var en alvorlig vekker forelevene, sier Mariann Moe.

Lagbudsjett

-Mitt budskap til de unge er viktigheten av å lage seg et budsjett. De må se påhva de har, og hva de vil bruke penger på. Rådet er å ikke bruke penger før deer tjent. Vi har vist elevene hva som skjer hvis de ikke betaler regningene,hvor fort et slikt krav vokser, hva som skjer når gjelden blir uhåndterlig ogat namsmannen faktisk kommer hjem og henter gjenstander, noe som mange ikke varklar over.

Vivar også innom hva man kan gjøre hvis man kommer i betalingsproblemer. Detverste de kan gjøre er å ikke gjøre noe!

Undervisningspakke

­­-Prosjektet har vært evaluert, og med noen justeringer har vi nå en ferdigundervisningspakke. Resultatet av evalueringen har vært så positiv at Melandkommune nå trolig går inn for å gjøre dette som en fast del av undervisningenfra høsten av. Det er ønskelig at tilsvarende økonomisk forebyggendesamarbeidsprosjekt etableres i flere kommuner da en ser stort behov for dennetype undervisning, sier Mariann Moe i Hordaland politidistrikt.

Ilys av opplegget med Politiråd, er dette ytterligere et viktig samarbeidsområdemellom politi og kommune.

-Gjennom dette prosjektet har vi sett hvor viktig det er at namsmannen har et godtsamarbeid med kommunene, noe som kommer de unge til gode før de havner ibetalingsproblemer, sier Moe og Kålås som roser samarbeidet mellom kommunenssosialtjeneste, skole og namsmann.

Ungdomsskolenei Meland kommune har tatt inn Prosjekt Gjeldsrådgjeving på fagplanen for alle10. klasser. Det betyr at kontaktlærerne kan benytte vurderingskriterier samtkarakterfeste gjennomføring for elevene. I tillegg kan undervisningsinnholdetkomme opp på muntlig eksamen.

Høsten2008 skal etter planen 129 nye elever delta i prosjektet.

Ønsker statlige myndigheter på banen

Frakommunens side har Helge Kvam vært pådriver og prosjektleder. Han er nestlederi sosialtjenesten i Meland kommune.