«Rettssikkerheten i fare: Generalisten har tapt kampen mot cyber- og profittkriminalitet»

Tiden da politiets generalist kunne løse alt er forbi. Samfunnsutviklingen – drevet av digitalisering, nye kriminalitetsformer og enorme datamengder – har gjort etterforskning til et område som krever langt høyere grad av fagspesialisering. 

Skal vi sikre borgernes rettssikkerhet i møte med dagens kriminalitet, må politiet anerkjenne dette som en kritisk realitet.

I likhet med tidligere politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, ser vi et akutt behov for endring.

Generalistmodellen: Et fundament som sprekker

Etterforskning er en av politiets mest grunnleggende rettssikkerhetsoppgaver. Når et lovbrudd har skjedd, er det politiets ansvar å objektivt avklare hendelsesforløpet, identifisere gjerningspersoner og sikre bevis. 

Likevel henger den norske politiutdanningen fast i en over 50 år gammel forestilling: at generalisten, med én grunnutdanning, kan håndtere både patruljeoppdrag og svært komplekse kriminalsaker.

Denne generalistmodellen tjente Norge godt i en tid med desentralisert politi og lokalt forankrede lensmannskontorer. Den sikret nærhet og legitimitet. Men samfunnet har endret seg radikalt.

• Skjult kriminalitet: Digital svindel, organisert kriminalitet og datakriminalitet er nå de mest ressurskrevende sakene.
• Datamengder: Etterforskere må navigere i skyer av digital informasjon, kryptering og komplekse systemer.
• Kvalitetsforventninger: Kravet til feilfri bevisførsel i retten er høyere enn noensinne.

Etterforskningen er det politiet bruker mest tid på – ofte over flere år. Det er her rettssikkerheten står og faller. Og det er her generalistmodellen skaper de største utfordringene.

Hva kreves av etterforskeren?

De alvorligste og mest komplekse sakene faller i hovedsak innenfor tre tunge fagområder. 

Disse områdene krever ikke bare grunnleggende etterforskningskompetanse, men dyp spesialisering for å kunne oppdage mulig kriminalitet og forstå den komplekse informasjonen som ligger til grunn:

• Cyber- og digital kriminalitet: Krever spisskompetanse innenfor informatikk, nettverksanalyse og digital bevisføring.
• Økonomi- og profittkriminalitet: Krever spesialistkunnskap innenfor regnskap, finans og hvitvaskingsmetoder.
• Vold og seksuelle overgrep: Krever høy spesialisering innenfor avhørsmetodikk (særlig av barn og sårbare parter), psykologi og traumeforståelse.

Dette kunnskapsbehovet gir direkte føringer for hvilke typer mennesker vi må rekruttere, og hvilket faglig innhold utdanningen må ha. 

Vi kan ikke lenger bare rekruttere ut fra en generalistprofil, men må aktivt søke personer med analytisk dybde og spesialisert bakgrunn. 

Kunnskapshullene: Vi må forstå informasjonen

Etterforskning av dagens kriminalitet handler ikke bare om å finne bevis; det handler om å forstå datakildene, tolke informasjonen og oppdage mønstrene som indikerer mulig kriminalitet. Dette krever spesialisert kunnskap.

Som Riksadvokatens kvalitetsundersøkelse fra 2024 tydelig viser, er det nettopp på disse kritiske områdene svikten er størst: initial etterforskning, sikring av elektroniske bevis og kvaliteten på avhør.

Hovedfunnene er alvorlige:

• 44 % av sakene burde ha hatt ytterligere etterforskningskritt.
• Opptakskrav for avhør brytes, og avhør gjennomføres ikke innen rimelig tid.
• En tidligere gjennomgang av voldtektssaker i Sør-Vest politidistrikt viste at over halvparten burde vært bedre etterforsket.

Dette er ikke enkelthendelser; det er symptomer på et system som mangler både spesialisert kompetanse, kapasitet og tydelig fagstyring.

Riksadvokaten publiserte nylig den såkalte Cyberundersøkelsen (8. november 2025). 

Rapporten tegner et urovekkende bilde av politiets håndtering av cyberkriminalitet – og bekrefter et tydelig gap mellom føringer og praksis med følgende oppsummering av hovedfunnene:

• Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med riksadvokatens føringer. Mange saker blir ikke etterforsket, og alvorlige saker blir ikke tilstrekkelig prioritert.
• Flere alvorlige saker hvor det er mistanke om datainnbrudd mot virksomheter med samfunnskritisk funksjon, har ikke blitt etterforsket.
• Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.
• Manglende ressurser trekkes også frem som en årsak til at mange saker henlegges.

Mange saker blir ikke etterforsket, og også alvorlige saker prioriteres ned. Særlig alvorlig er det at mistanker om datainnbrudd mot virksomheter med samfunnskritiske funksjoner i flere tilfeller ikke blir fulgt opp. 

Rapporten avdekker mangelfull kompetanse om digitale spor, noe som svekker etterforskningen i en tid der stadig mer kriminalitet etterlater nettopp digitale avtrykk.

Ressursmangel trekkes frem som forklaring på henleggelser, men kan ikke alene forklare situasjonen. Cyberkriminalitet er ikke lenger et randfenomen, men en kjerneutfordring for rettsstaten. 

Rapporten etterlater liten tvil: uten tydeligere prioriteringer og systematisk kompetanseløft vil politiet fortsette å ligge bak kriminaliteten.

Rekrutteringsproblemet: Manglende karriereveier

Tilgangen på spesialisert kompetanse er nå en av de største utfordringene for norsk politi. 

Samtidig som politiet mangler kapasitet, viser undersøkelser at bare 17 prosent av unge menn som begynner på Politihøgskolen (PHS) ser for seg en karriere innen etterforskning. 

Dette indikerer at dagens generalistmodell feiler i å motivere og rekruttere talenter til en av politiets mest kritiske kjerneoppgaver.

Politihøgskolen er den eneste profesjonsutdanningen i Norge hvor departementet årlig bestemmer antall studieplasser. Dette undergraver langsiktig planlegging. 

At politiutdanningen styres etter årlige budsjettprioriteringer fremfor reelle samfunnsbehov, er et alvorlig styringsproblem. 

Vi mangler ikke kunnskap om behovet – vi mangler politisk vilje.

Konsekvenser for påtale: Spesialisering fra A til Å

En utvikling der politiets etterforskere bygges opp med dypere fagspesialisering, vil naturligvis også få konsekvenser for organiseringen av påtalemyndigheten. 

Når politiet leverer saker med langt høyere faglig tyngde og spesialisering innenfor cyber, økonomi eller komplekse voldssaker, må påtalemyndigheten ha tilsvarende kompetanse for å:

• Utøve riktig faglig styring i etterforskningsfasen.
• Fatte korrekte påtalevedtak.
• Håndtere sakene i retten.

Det er ikke nok at etterforskningsfaget løftes; hele kjeden fra oppdagelse til dom må reflektere samfunnets kompleksitet. 

Spesialisering i politiet må derfor etterfølges av organisatorisk og kompetansemessig spesialisering i påtalemyndigheten, slik at det bygges robuste og sammenhengende fagmiljøer fra etterforskere til aktoratet.

Historien har advart oss i 150 år

Erkjennelsen av at generalisten ikke er nok, er ikke ny. Allerede på 1870-tallet gjorde britisk politi en avgjørende erfaring under den omfattende Turf Fraud-saken. 

Da datidens generalister feilet i møte med kompleks og organisert svindel, innså man at det var nødvendig med metodisk tilnærming, analytisk forståelse og spesialisert kunnskap.

Resultatet ble etableringen av Criminal Investigation Department (CID) i London i 1878 – starten på å bygge etterforskning som et høyt ansett fagfelt. 

Det er et tankekors at Norge i 2025 fremdeles henger etter en utvikling som startet for 150 år siden i land vi gjerne sammenligner oss med.

Veien videre: En spesialisert studieretning og karriere

Vi skal ikke avvikle generalisten – patruljetjenesten er fortsatt samfunnets ansikt og en sentral del av politiet. Men generalisten alene er ikke nok. Vi må bygge spesialiseringen som et nødvendig supplement.

Dette krever politisk vilje til å se behovet, ikke bare årlige budsjettkutt. Mangel på kvalifiserte etterforskere undergraver rettssikkerheten langt mer enn mangel på utstyr.

Konkrete endringer for å møte samfunnets behov:

• Spesialisert bachelorutdanning: Etablere en egen studieretning ved Politihøgskolen (PHS) for etterforskning, med en tydelig vektlegging på de tre kjerneområdene (Cyber, Økonomi, Vold og overgrep). Her må fokus ligge på metode, analyse og faglig ledelse.
• Fleksibel rekruttering: Tilrettelegge for fleksibelt opptak. Vi må tiltrekke oss personer med bakgrunn innenfor kritisk relevante fag som datavitenskap, jus, økonomi og psykologi, i tillegg til de tradisjonelle.
• Eget karriereløp: Skape et tydelig karriereløp for etterforskere, som gir faglig avansement, spesialisering og tilgang på sterke fagmiljøer – uten at man må gå via patruljetjeneste.
• Behovsstyring av utdanning: Gi PHS faglig styring over studenttallet, basert på kriminalitetsutvikling og reelle samfunnsbehov, ikke årlige politiske budsjettvedtak.
• Organisering av påtalemyndigheten: Sikre at påtalemyndigheten organiseres og kompetanse utvikles i tråd med den økte spesialiseringen i politiet.

Norge står overfor et avgjørende veivalg: Skal vi fortsette å bygge politiet på prinsipper som hører en annen tid til, eller skal vi handle ut fra den kunnskapen vi har i dag? 

Hvis etterforskningen skal være en bærebjelke for rettssikkerhet, må vi endre systemet nå. Vi har ikke lenger råd til å ligge flere tiår bak samfunnsutviklingen.