Debatt
«Politifolk kjenner byens puls. De er i beredskap, forberedt til å agere og hjelpe.»
Politifolk som jobber i uniformert operativ tjeneste får gjennom sitt arbeid på dagtid, kveldstid og natt et bilde av byen de jobber i.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
De blir kjent med byens rytme og aktivitet, hvordan den endrer seg gjennom døgnet, ukedagene og årstidene.
De lærer seg når pendlere kommer til sentrum med bil, buss og tog, hvilke innfartsveier som brukes, og hvor det kan oppstå kø. Hvor det har vært ulykker. De vet når og hvor foreldre kjører barna sine til skole og barnehage, og når pensjonister er ute på tur.
De vet når det er kø på Vinmonopolet, hvor ungdom samles etter skoletid, og når utestedene begynner å fylle seg opp.
De ser når kafeer og restauranter fylles opp til lunsj, og når folk handler inn til helgen. De vet de populære lunsjstedene.
De vet når det er kø på Vinmonopolet, hvor ungdom samles etter skoletid, og når utestedene begynner å fylle seg opp.
De ser også når byen roer seg i ferier og høytider, eller når den fylles med turister, konferansedeltakere eller tilreisende supportere til fotball- og ishockeykamper. Og hvilke lag som ofte følges av bråkmakere.
Gjennom arbeidet møter de mange av de samme menneskene gjentatte ganger.
De kjenner igjen markante idrettsutøvere, politikere og forretningsfolk, lærere, idrettsledere, folk i utekontakten, men også personer i rusmiljøet, personer med psykiske lidelser og de som ofte er innblandet i ordensforstyrrelser.
De blir kjent med dørvakter.
De vet hvem som ofte må hjelpes hjem etter en kveld på byen, og hvem som ender natten i arresten. De lærer seg hvor de ensomme sjelene vandrer om natten, hvem som samler flasker, og hvem som alltid oppholder seg på de samme stedene.
De kjenner til kioskene der nattevandrere kjøper sine pølser og kebaber.
Politifolk blir også godt kjent med andre yrkesgrupper de samarbeider med – brannfolk, ambulansepersonell, sykepleiere og leger på akuttmottaket, taxisjåfører og vektere.
De kjenner journalister i lokalaviser og lokale medier. De vet hvem de møter på skadestedet, hvem som kjører natt etter natt gjennom byen, og hvem som har oversikt over hvilke områder som er urolige.
Gjennom observasjon og erfaring lærer politifolk hvordan byen og menneskene i den oppfører seg til ulike tider og under ulike forhold.
Gjennom observasjon og erfaring lærer politifolk hvordan byen og menneskene i den oppfører seg til ulike tider og under ulike forhold.
De lærer å lese situasjoner og håndtere møter med mennesker på en måte som er både fast og respektfull.
De blir kjent med byens mønstre, ser hvordan den endrer seg gjennom døgnet og året, og tilpasser seg den pulsen som preger byen.
På mange måter er de hverdagens sosiologer – alltid til stede, alltid observerende. De har en forståelse for hvordan individer og grupper samhandler i ulike situasjoner.
De får en forståelse for normer, verdier og maktforhold i og mellom grupper. De lærer seg om likhet og ulikhet, om sosiale lag og innflytelse.
Og selvsagt kan de mye om kriminalitet og kriminelle. De lærer seg og får innsikt i hvordan byen fungerer i hverdagen.
Og selvsagt er det sider de ikke ser eller blir kjent med. Kanskje heller ikke forstår.
Likevel, de kjenner byens puls. De er i beredskap, forberedt til å agere og hjelpe.
---
En versjon av denne teksten er tidligere publisert på forfatterens LinkedIn-profil.
