Kronikk
«Bruk politiets ressurser der politiet trengs mest»
Kan Norge organisere deler av kriminalitetsbekjempelsen på en annen måte?
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Politiet har et stort og krevende ansvarsområde. Samtidig er ressursene begrensede. Politiet har selv opplyst at de ikke har kapasitet til å etterforske alle sakene som kommer inn.
Da bør vi også våge å stille et annet spørsmål:
Kan enkelte oppgaver løses av andre fagmiljøer som allerede finnes i staten?
Dette handler ikke om å svekke politiet.
Dette handler ikke om å svekke politiet. Det handler om å bruke politiets ressurser på oppgaver som krever politiets særskilte kompetanse og myndighet.
Brannvesenet som eksempel
Når en alvorlig brann oppstår, er brannvesenet ofte først på stedet. Mannskapene har kunnskap om brannforløp, bygninger, materialer, elektriske installasjoner og andre tekniske forhold som kan være avgjørende for å finne ut hva som har skjedd.
Hvorfor skal ikke denne kompetansen brukes mer systematisk i den første undersøkelsen av brannen?
Jeg tenker ikke på at brannvesenet skal overta politiets etterforskning.
Men enkelte brannfaglig spesialutdannede medarbeidere kunne kanskje få et tydeligere ansvar for den første tekniske undersøkelsen: dokumentere brannstedet, undersøke mulig arnested, kartlegge brannforløpet og sikre relevante tekniske spor.
Dersom undersøkelsen gir mistanke om et straffbart forhold, kobles politiet inn og overtar den strafferettslige etterforskningen.
Dersom undersøkelsen gir mistanke om et straffbart forhold, kobles politiet inn og overtar den strafferettslige etterforskningen.
Det vil være en arbeidsdeling – ikke en overføring av politiets ansvar.
Tolletaten er et annet eksempel
Tenk på en grensekontroll hvor tollere oppdager en betydelig mengde narkotika.
Tollerne har oppdaget forholdet, kontrollert kjøretøyet og sikret situasjonen. Men dersom det er behov for omfattende kriminalteknisk sikring, kan politiets kriminalteknikere måtte tilkalles.
Ved store beslag kan dette bety at kontrollen må «fryses» mens man venter på kriminalteknisk bistand.
Kunne enkelte spesialutdannede tollere fått kompetanse til å gjøre deler av den innledende dokumentasjonen og sporsikringen?
Det er nødvendig når saken krever politiets spesialkompetanse. Men kunne enkelte spesialutdannede tollere fått kompetanse til å gjøre deler av den innledende dokumentasjonen og sporsikringen?
For eksempel dokumentere funn, fotografere, merke og forsegle beslag og sikre enkelte typer tekniske spor?
Dette er ikke et forslag om at tollere skal erstatte kriminalteknikere. Det er et spørsmål om hvor mye av det første arbeidet som kan gjøres av den etaten som allerede står på stedet.
Vi trenger ikke finne opp alt selv
Andre nordiske land har valgt andre løsninger.
I Finland er ikke politiet alene om å være forundersøkelsesmyndighet. Den finske påtalemyndigheten opplyser at tollvesenet og grensevakten kan gjennomføre forundersøkelser. De kan blant annet avhøre personer og innhente bevis før saken går videre til påtalemyndigheten.
Sverige har gått langt på tollområdet. Tullverket har en egen kriminalavdeling og spesialutdannede tolltjenestemenn som etterforsker smuglingslovbrudd.
I enklere saker kan Tullverkets egne forundersøkelsesledere eller tollanklagere lede etterforskningen, mens allmenn påtalemyndighet håndterer de mer alvorlige sakene.
Straffesaksarbeid kan organiseres med flere fagmyndigheter enn der politiet er involvert.
Det betyr ikke at Norge skal kopiere Sverige eller Finland. Men det viser at straffesaksarbeid kan organiseres med flere fagmyndigheter enn der politiet er involvert.
Det handler om ressursene våre
Når vi diskuterer politiets ressurser, handler debatten ofte om hvor mange flere ansatte politiet trenger. Det er naturligvis et viktig spørsmål.
Men kanskje bør vi også stille et annet spørsmål:
Hvordan kan vi bruke de ressursene vi allerede har på en smartere måte?
Brannvesenet har brannfaglig kompetanse. Tolletaten har kompetanse på grensekontroll og smugling. Andre offentlige etater har spesialkompetanse på økonomi, arbeidsmiljø, miljø og andre områder.
Hvorfor skal politiet nødvendigvis gjøre hele den innledende jobben når en annen offentlig etat allerede står midt i hendelsen og har fagkunnskapen?
Rettssikkerheten må komme først
Her må vi være tydelige. Dersom andre etater skal få utvidede oppgaver, må det skje gjennom klare lovbestemmelser.
Det må være tydelig hvilke fullmakter etaten har, hvilken opplæring som kreves, hvordan bevis skal sikres, når politiet skal overta og hvilken rolle påtalemyndigheten skal ha.
Effektivisering må aldri skje på bekostning av rettssikkerheten.
Effektivisering må aldri skje på bekostning av rettssikkerheten.
Jeg mener spørsmålet fortjener en grundig offentlig utredning. Ikke med utgangspunkt i at vi på forhånd vet hva svaret skal være, men med et konkret spørsmål:
Kan Norge frigjøre politiressurser ved å gi enkelte fagetater et større og klart avgrenset ansvar for den innledende delen av bestemte typer straffesaker?
En slik utredning bør blant annet se på brannvesenet og Tolletaten, sammenligne med våre nordiske naboland og vurdere rettssikkerhet, bevisføring, opplæring, fullmakter og kostnader.
Dette handler ikke om mindre politi. Det handler om å bruke politiets ressurser, der politiet trengs mest.
La fagfolk gjøre mer av den jobben de er best kvalifisert til – og la politiet konsentrere seg om det bare politiet kan gjøre.
