«Ny ungdomskriminalitet krever nye svar – ikke gammel politikk»

Det er et forutsigbart ritual. Hver gang ungdomskriminalitet diskuteres, følger manuset den samme oppskriften: 

Høyresiden krever strengere straffer og lavere kriminell lavalder. Venstresiden ber om mer forebygging, fritidsklubber og sosial støtte.

Barn som handelsvare

Dette handler ikke lenger bare om oppvekstvilkår, utenforskap eller sosial ulikhet. Selvfølgelig er disse faktorene viktige, og vi må fortsatt jobbe med dem. Men diagnosen er mer kompleks. Vi står overfor en digital, psykologisk og transnasjonal utfordring. 

Et nytt alvorlig problem er at kriminelle nettverk rekrutterer ungdom og barn strategisk – på arenaer der voksne knapt er til stede. 

Kriminelle handlinger omsettes som handelsvare: bakmenn slipper å bruke egne folk, og kjøper handlinger fra barn og ungdom – effektivt og kynisk.

Og for en del unge er kriminaliteten ikke en siste utvei, men et aktivt valg – fordi den gir tilhørighet, makt og mening.

Vi må tørre å si det vanskelige

Vi må også erkjenne at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i visse typer kriminalitet. Det viser både norsk og nordisk statistikk. 

Dette handler ikke om å stemple en gruppe, men om å forstå mønstre. Trangboddhet, manglende integrering og sterke lojalitetsbånd utenfor storsamfunnet bidrar til sårbarhet.

En særlig utsatt gruppe er unge gutter som kommer til Norge uten trygge omsorgspersoner rundt seg.

Når de overlates til seg selv, øker risikoen for utenforskap – og for å havne i klørne på kriminelle nettverk som vet å utnytte sårbarhet.

Tiltak må derfor formes med kunnskap og kulturforståelse – ikke med tabu eller forenkling. Vi må tørre å snakke om det – med respekt og presisjon. 

Forebygging og straff – men ikke alene

Det snakkes varmt og mye om forebygging. Men: Forebygging alene vil ikke forhindre alle ungdommer som blir lokket av luksus, status og «respekt» i et digitalt underland. 

Straff alene vil heller ikke rehabilitere eller løse utfordringene. Når ungdom føler seg mer verdsatt i et kriminelt nettverk enn i et klasserom, mister begge grepene kraft.

Sveriges erfaringer er et klart varsel. Når mindreårige utfører alvorlig kriminalitet handler det ikke om mangel på fritidsklubber, men om en samfunnsutfordring av en helt annen størrelsesorden.

Og her hjemme peker mange på et barnevern, som står i et dilemma: Det er ikke rigget for å beskytte samfunnet mot barn, men for å beskytte barn. Når rekrutteringen allerede har skjedd, blir det vanskelig å gripe inn – derfor må forebyggingen skje tidligere og tettere. 

Politiet etterlyser klokelig tiltak som gjør det mulig å holde barn og unge tilbake i institusjon, også mot ungdommens vilje.

Alene mot algoritmene

Den nye kriminaliteten utspiller seg i lommene på ungdommene, langt utenfor rekkevidden til både foreldre og skole. Rekrutteringen skjer i stillhet – ofte via digitale lukkede grupper. 

Algoritmer promoterer farlig innhold. Lukkede chattegrupper glorifiserer kriminell livsstil – sterkere og mer tiltrekkende enn både skolens opplegg, positive forbilder og foreldres formaninger.

Et særlig alarmerende trekk er hvor maktesløs dette gjør foreldre og andre omsorgspersoner som skal ta vare på barn og unge. 

Vi trenger en ny type respons

Derfor trenger vi en ny type respons. En som først og fremst forstår tidens utfordring:

• Gi politiet spesialenheter for digitale rekrutteringsnettverk – med teknologisk kompetanse og kapasitet til å overvåke arenaer som TikTok, Snapchat og Signal.
• Følge opp mindreårige lovbrytere raskt og målrettet – med tydelige konsekvenser, men også tett oppfølging og muligheter til å bryte med miljøet. 
• Gi ungdom digital motstandskraft: lære dem å gjenkjenne rekruttering, forstå algoritmer og se realitetene bak glansbildene av kriminalitet.
• Pålegge plattformene ansvar – med krav om algoritmisk åpenhet og bøter når de lar kriminell glorifisering spre seg til barn.

Vi kan neppe stoppe utviklingen, men vi kan bremse den betydelig. Det krever i så fall mer enn politisk posering. 

Det krever ærlighet, mot og vilje til å tenke på tvers av de gamle skillelinjene. 

Barn på 11, 12 og 13 år er ikke født onde - de er bare altfor enkle ofre for kyniske kriminelle.