Kronikk
«Det er ikke rart at færre ønsker å bli ledere i politiet»
Det er alt annet enn enkelt å være leder i politiet når handlingsrommet snevres inn, og ressursene uteblir.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Dette var ingressen til Politiforum om det faktum at flere ansatte enn tidligere slutter eller vurderer å slutte.
Uten å ha studert underliggende tall: jeg antar at en god del av disse hadde lederstillinger i politiet.
Når det også er et problem at antall søkere til lederstillinger i politiet er synkende, tror jeg at antagelsen er riktig.
Strenge forutsetninger
Jeg har full forståelse for at ledere og ansatte ønsker en annen hverdag, både på jobben og på fritiden, enn de har når de jobber i politietaten. Akkurat nå er det strenge forutsetninger i etaten, og det begynner nå å gi seg utslag.
Sammenholdt med at de fleste distriktene sliter ganske mye med å rekruttere ansatte til nye stillinger, er dette et symptom som må tas på alvor.
Da er det heller ikke rart at færre ønsker å bli ledere i politiet. Som Gaute Stormbo sier i samme artikkel om fremtidsutsiktene til en mellomlederrolle:
«Jeg så at det var en krevende posisjon, preget av effektiviseringskrav og mye press. Jeg hadde gode ledere, men så hvordan de ble presset til mer prestasjonsstyring og mer administrasjon.»
Det er faktisk en ganske god oppsummering av hvorfor færre ønsker å bli ledere. Når man legger til at man tjener veldig lite økonomisk på å påta seg ansvar, og at tilgjengelighetskravet er langt over normal arbeidstid, er egentlig svaret gitt.
Snevert handlingsrom
Det er alt annet enn enkelt å være leder i politiet når handlings-rommet snevrer inn, og ressursene uteblir.
Det er alt annet enn enkelt å være leder i politiet når handlingsrommet snevres inn, og ressursene uteblir.
Da blir det altfor enkelt å si at «det er noe feil med ledelsen i politiet» som svar på alle problemer i etaten.
Jeg kjenner en del ledere i politiet, og for de aller fleste er det folk som virkelig ønsker å gjøre en god jobb, som står på til alle døgnets tider, og som sitter igjen som skyteskive når de ansatte skal adressere problemer.
Å være leder i politiet i dag er litt som å være trener når du får en mann utvist, og ikke har noen på benken å sette inn ved skader. Det blir en kamp om å forsvare seg, og minimere tapet så godt det lar seg gjøre.
Det er hvert fall ikke lett å tenke angrep, eller utvikling som det heter på lederspråket...
Pek på riktige ledere
Derfor blir det for enkelt så adressere alle problemer til «ledelsen».
Det må konkretiseres til den ledelsen som sitter med et langt større ansvar og handlingsrom enn mellomlederne, og som har ansvar for den situasjonen politiet er i akkurat nå.
Mange vil kanskje si at «de har valgt det selv». Og det har de, men jeg er helt sikker på at det ikke var dette de tenkte skulle være hverdagen som leder!
Så min klare oppfordring til alle som ønsker å adressere problemene i politiet: Ikke pek på «ledelse» som en generell faktor, og vær nøye med å stille siktet på riktig skive.
