«Små privilegier sender store signaler»

Noen saker er små i kroner og ører, men store i symbolverdi.

En reservert parkeringsplass utenfor et tjenestested er neppe blant de største utfordringene i politiet. Det er ikke dette som avgjør om vi klarer å rekruttere nok folk, beholde erfarne ansatte, sikre beredskap eller gi publikum den tjenesten de fortjener.

Likevel kan slike ordninger si noe om kultur. Og kultur betyr noe.

Ved enkelte tjenestesteder i politiet finnes det ordninger der reserverte parkeringsplasser er knyttet til lederfunksjoner. Det kan sikkert finnes gode grunner til det. Noen kan ha tjenstlige behov, beredskapsansvar, helsebehov eller andre saklige begrunnelser.

Men dersom slike ordninger først og fremst handler om tradisjon, bekvemmelighet eller stillingstittel, bør vi våge å stille spørsmålet:

Er dette klokt? 

Rettferdighet og ledelseskultur

Slik jeg forstår regelverket, skattlegges ikke en parkeringsplass arbeidsgiver stiller til disposisjon ved arbeidsstedet i praksis i Norge. Det gjelder også når plassen ikke er nødvendig for å utføre jobben. I Sverige er hovedregelen strengere: Fri parkering ved arbeidsplassen for privat bil kan i prinsippet være en skattepliktig fordel.

Men poenget mitt er ikke at ansatte skal miste muligheten til å parkere ved arbeidsplassen. Poenget er forskjellen som oppstår når slike plasser forbeholdes ledere, mens ansatte med lavere lønn må skaffe og betale for parkering selv.

Derfor handler dette ikke først og fremst om lovbrudd eller skatt. Det handler om rettferdighet, ledelseskultur og hvilke signaler vi sender internt.

For en parkeringsplass er ikke bare asfalt.

Den kan bli et symbol på noe større. På hvem som får praktiske fordeler. Hvem som må ordne seg selv. Hvem som får fleksibilitet. Og hvem som må bære ulempene.

For ansatte som må betale for parkering selv, gå langt til jobb, starte tidlig, jobbe turnus eller stå i krevende saker, kan slike forskjeller oppleves tydelig. Særlig dersom ansatte med lederansvar og høyere lønn også oppleves å ha de mest praktiske hverdagsfordelene.

Det betyr ikke at ledere ikke jobber hardt. Mange ledere i politiet står i krevende ansvar, vanskelige prioriteringer og lange arbeidsdager. God ledelse er krevende, og ledere skal ha respekt for det ansvaret de bærer.

Men nettopp derfor bør ledere også være ekstra bevisste på hvilke ordninger de viderefører. 

Små symboler

I en presset etat, der mange ansatte opplever høyt arbeidspress, stram økonomi og stadig nye krav, blir lederes dømmekraft ekstra synlig. Da legger ansatte merke til hvilke ulemper som fordeles nedover, og hvilke fordeler som blir liggende oppover.

Det kan handle om parkering. Det kan handle om fleksibilitet. Det kan handle om praktiske ordninger som hver for seg virker små, men som samlet påvirker opplevelsen av rettferdighet.

Politiet er en hierarkisk organisasjon. Det må vi være. Noen skal lede, prioritere, beslutte og ta ansvar. Men i en slik organisasjon blir også små symboler viktige.

Vi snakker mye om tillit i politiet. Tillit fra publikum, tillit til beslutninger og tillit til ledelsen.

Men tillit bygges ikke bare gjennom strategier, ledermøter og medarbeiderundersøkelser. Tillit bygges også i de små hverdagslige signalene.

Hvis det finnes få parkeringsplasser, bør de prioriteres etter tjenstlig behov, beredskap, turnus, helsebehov eller andre relevante kriterier. Ikke automatisk etter stillingstittel. 

Dømmekraft

Dersom en leder faktisk har behov for reservert plass av hensyn til tjenesten, er det helt greit. Men da bør begrunnelsen være tydelig. Hvis begrunnelsen først og fremst er «slik har vi alltid gjort det», bør praksisen vurderes på nytt.

For dette handler egentlig om noe større enn parkering.

Det handler om hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser. Det handler om hvordan ledere viser dømmekraft. Og det handler om hvordan vi bygger intern legitimitet i en offentlig etat med stor makt og stort ansvar.

Kanskje holder det å stille ett enkelt spørsmål:

Ville jeg forsvart denne ordningen like tydelig dersom alle ansatte satt i rommet?

Hvis svaret er nei, er det kanskje ikke en ordning vi bør videreføre.

Noen ganger begynner god ledelse med store beslutninger.

Andre ganger begynner den med å gi fra seg parkeringsplassen.