Riksrevisjonens rapport om digitalisering i politiet kommer med en tydelig vurdering:

«Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer.»

Det sies at politiet ikke har prioritert digitalisering, men har politiet selv rom til å prioritere? Totaloppdraget til politiet er langt over det politiet er dimensjonert til.

Situasjonsbildet stemmer overens i samtlige politidistrikter og særorganer, men behovet og stemmen til Politiets IT-enhet (PIT) drukner i mengden. Det er krevende å nå frem når det er få som virkelig forstår de reelle konsekvensene.

Jeg håper at denne rapporten vekker interesse om problemstillingen, som har blitt oversett lenge.

Statsråden er tilsynelatende enig med kritikken i sin kommentar til Riksrevisjonens rapport, hvor hun understreker at en hovedprioritering for politiet i 2024 er å sikre trygg og stabil drift av IT-infrastrukturen.

Forslaget til statsbudsjett skal sørge for «å sikre god operativ evne, mer effektiv kamp mot kriminalitet, adekvat beredskap og for å få bedre tjenester til innbyggerne».

Sikker og stabil drift bidrar at situasjonen ikke blir verre, men det er ikke det samme som modernisering og digitalisering. Det er ikke sant at IT i politiet er prioritert. En kan heller ikke si at politiet er prioritert, og jeg frykter at tettere oppfølging i form av etatsstyring resulterer i enda mer detaljstyring.

Statsrådens kommentar til Riksrevisjonens rapport viser manglende forståelse for forskjellen mellom å holde trygg og stabil drift, og digitalisering og modernisering.

Hva med å legge til rette for at PIT får ansvar for å styre og foreslå strategi for å ta i bruk ny teknologi, mens Politidirektoratet (POD) kan bidra med politifaglige mål? Det vil føre til bedre målstyring, mer smidighet og bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

Nåsituasjonen

I Politiforums intervju med PIT-direktøren meddeler hun at PIT akkurat nå er «i en bremseperiode hvor vi heller må snakke om hva vi skal nedprioritere». Vi har ikke råd til å slå av gammel teknologi på sentrale områder, og det fører til enda merforbruk på bekostning av nyutvikling og digitalisering.

Riksrevisjonens rapport peker også på liten grad av autonomi og kortsiktige prioriteringer. Jeg har vært lokallagsleder i PIT siden 2015, og kan si at vi hvert år har hatt en eller annen variant av den påstanden.

Tidligere var dette minimumsforvaltning, nå er det sikker og stabil drift. Realiteten et PIT har vært underfinansiert i mange år, og at oppdragene renner over. Det har vært politireform, pandemi, Ukraina-krise, med mer, uten at en tar over seg at innsatsen PIT legger ned understøtter mange av politiets sentrale oppgaver.

PIT er ikke noe unntak når det gjelder utilstrekkelig budsjett. Det er en grunn at PIT og POD ikke er enige om resultatavtalen for PIT. Den er både urealistisk og ikke minst lite egnet å ivareta «tight-loose-tight»-tilnærmingen til målstyring.

Politiet trenger flere produktområder fremfor aktivitetsoppdrag. Riksrevisjonen peker også på andre offentlige etater med mindre omfattende eller tilsvarende portefølje og betydelig forbruk på IT for å oppnå digitalisering.

Min påstand er at IT ikke er et prioritert område i norsk politi, men at det ikke er politiet som har tatt det valget. Politiet gis ikke ramme og langsiktighet som tillater prioritering.

Hva som skal til?

Riksrevisjonen kommer med to anbefalinger:

«For å effektivisere ressursbruken, få til mer brukervennlige tjenester og understøtte måloppnåelse på politiets samfunnsoppdrag anbefaler Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet:

• legger til rette for langsiktighet i styringen slik at politiet kan ta i bruk ny teknologi og digitalisere virksomheten
• i etatsstyringen følger opp at Politidirektoratet utvikler sin styring og oppfølging av bruken av ny teknologi, nye utviklingsmetoder og digitalisering av virksomheten».

Det er viktig at IT blir prioritert område i Justis- og beredskapsdepartementet og ikke kun politiet. Det å kun se på politiet alene, vil bidra at politiet kjemper med andre offentlige etater om samme kompetanse.

Det er flere områder under samme departement som samarbeider tett, men har hver sitt utviklingsbudsjett, og går i utakt med hverandre. Det kan gjøres uten å gå til det andre ytterpunktet, altså at det blir for stort.

Utviklingen innenfor IT skjer betydelig raskere i dag sammenlignet med tidligere. Jeg ser at rapporten også omtaler statens prosjektmodell for store satstinger, men den må tilpasses smidig utvikling og endringstakt.

I dagens modell går det for lang tid fra behov til gjennomføring. Valgte løsninger og teknologi blir utdaterte til gjennomføringsfasen, og ikke basert på læring.

IT-arbeidet i politiet er så omfattende at jeg mener det bør legges utenfor POD, på samme måte som PST – altså en del av politiet, men lagt direkte under Justis- og beredskapsdepartementet. Dette, kombinert med en langtidsplan for politiet, vil gi PIT mulighet for strategisk planlegging.

For at PIT skal lykkes med dette, må det gjøres noe med rammene rundt:

Finansiering: Langsiktig plan med mulighet å reinvestere del av oppnådde besparelser/gevinster.

Styring: Slutt med detaljstyring. Detaljstyring på aktiviteter fører til resultatene vi ser i rapporten. Forsetter vi styring på aktiviteter, er Justis- og beredskapsdepartementet direkte ansvarlig for resultatet, og kan ikke legge skylden på politiet.

Organisering: IT-utvikling i politiet (muligens også andre under Justis- og beredskapsdepartementet) bør samles på ett sted. I dag står ikke PIT for all IT-utvikling i politiet.

Det er viktig å påpeke her at finansiering alene ikke er løsningen, så lenge PIT blir detaljstyrt. Det er nødvendig å forstå at å opprettholde sikker og stabil drift for å videreføre dagens mengde med oppdrag, vil bidra til full stopp til slutt.

Internasjonale forpliktelser står i kø, det samme gjelder forventingene fra innbyggerne til norsk politi, mens kriminalitet på nett florer. Politiet er et attraktivt mål for mange aktører, og må være i forkant, også på det digitale.

Flere statlige etater har gått denne veien før politiet, og de har gjennomgående støtt på tre utfordringer i forskjellig grad: Finansiering, samarbeid på tvers og detaljstyring. La oss lære av den erfaringen og ikke kaste bort tid vi ikke har.

Selv om jeg er kritisk, er jeg glad for at det er nå har kommet fakta på bordet slik at beslutninger kan tas basert på kunnskap. Jeg er fortsatt av den oppfatningen at det er uansvarlig å ikke prioritere IT-utviklingen i politiet.

Politiets oppdragsgiver må legge til rette for riktig prioritering. Politiet må ikke tvinges til å velge enten IT eller politifolk på gata – det er viktig å forstå at IT er ikke istedenfor, men i tillegg til.

Jeg kan ikke se hvordan politiet kan lykkes med digitalisering uten særskilt satsing, som ikke går på bekostning av bemanning i politidistrikt og særorgan.

Tilskudd til budsjett 2023

Denne uken kom den gledelige nyheten at norsk politi får ytterlige 840 millioner i tilskudd til budsjettet, hvorav 106 millioner er øremerket PST.

Jeg er usikker på om dette budsjettet er ment til å også svare opp/ivareta manglende digitalisering. Cathrine Jansons beskrivelse av situasjonen står fortsatt; vi har utfordringer med å opprettholde løsninger som er i drift i dag.

I beste fall gjør tilskuddet at vi ikke må ta løsninger ned, men jeg har problemer med å se at det er tilstrekkelig for å bidra til digitalisering. 

Jeg tar forbehold om at jeg ikke har sett detaljene i forslaget, men erfaringsmessig er rammen også veldig detaljert på aktiviteter. Anbefalingen over står derfor fortsatt.

Til slutt en oppfordring til Justis- og beredskapsdepartementet: Inviter gjerne PIT til en diskusjon!