Regjeringen forslår en ettårig satsing på 35,5 millioner til å sikre stabil og sikker drift av IT-infrastruktur over neste års statsbudsjett.

Men Politiets IT-tjenester (PIT), som har ansvar for å drifte politiets datasystemer, har allerede en krevende økonomisk situasjon.

Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet (POD) forteller de nå sitter med fagfolkene og forsøker å prioritere hvilke systemer som må stenges ned, og hvilke de skal drifte videre.

Ettersom PIT ikke kan garantere for sikkerheten til alle systemene, må nemlig noen stenges ned.

– Vi har ikke mulighet til å stille en budsjettramme til disposisjon som gjenspeiler det å skulle opprettholde alle løsninger som brukes i dag, sier Bjerke. 

Rygger inn i fremtiden

Catherine Janson kom fra jobben som avdelingsdirektør i NAV, og har ledet PIT med over 600 medarbeidere siden februar 2021. 

Hun føler PIT nå rygger inn i fremtiden. Selv om det å prioritere og skaffe oversikt har noen positive sider ved seg for etaten, har hun aldri vært med på å måtte prioritere på denne måten før, forteller hun.

– Hvordan er det for deg å sitte på toppen og prøve å styre og finne løsninger i denne situasjonen?

– Det er selvfølgelig krevende. Akkurat nå er vi i en bremseperiode hvor vi heller må snakke om hva vi skal nedprioritere, sier Janson.

For store ambisjoner

Hun innrømmer at ambisjonene er større enn det som nå er mulig å få til:

– Jeg og ledergruppa i PIT kom for å digitalisere politiet, det var det vi skulle få til, sier hun.

– Hva er statusen på politiets IT-systemer, deriblant BL?

– Det er et gammelt røkleverk i en salig spagetti, litt spissformulert. Vi har veldig mye gammel og sårbar teknologi som ikke er bra i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, sier Janson.

Hun legger ikke skjul på at det koster mye penger å holde liv i gamle løsninger.

– Man kan nesten lese at det er kladdet på og kladdet på i politiets teknologiske landskap gjennom årene. Vi har ikke evnet å skru av det gamle før vi har laget nytt, som har ført til at vi må holde mange eldre systemer i gang. Nå trengs en tydelig retning på teknologien fremover, forteller Janson. 

Rammes av valutasvingninger

Noe av det som presser PITs økonomi, er svingninger i valuta som ikke kompenseres fult ut over kronene de får tildelt, sier Janson-

I tillegg blir gammel teknologi dyrere år for år.

Ettersom det nå er svært få kunder som benytter seg av deler av politiets tekniske løsninger, får leverandørene mer makt til å definere prisen.

Janson forteller om et eksempel der en leverandør satte opp prisen på sitt produkt med 125 prosent.

– Det kan de, fordi vi er helt avhengig av dem. Jo eldre teknologien blir og jo færre som bruker den, jo mer monopol får leverandørene, legger hun til.

Jobber med satsingsforslag

Janson forteller at PIT nå jobber med å få på plass en varig styrkning av driften, noe organisasjonen trenger minst 400 millioner kroner for å få til.

Et slikt løft vil gi muligheten til å modernisere politiets plattformer og gi PIT evnen til nye kapabiliteter ved bruk av ny teknologi, sier hun.

Om lag 300 millioner vil gå til å ivareta det PIT allerede har, og ytterligere kroner kan da gå til modernisering av systemene.

Og skal vi tro PIT-sjefen, haster det med et digitalt løft. Basis Systemer (BL), et system brukt daglig av politiet i straffesaker, fases nå ut.

– Vi har hengt hengelås på BL, og har sagt at «her kommer du ikke inn med mindre det ikke er helt kritisk». Det betyr i praksis at vi ikke vil bruke penger på vesentlige forbedringer i løsningen som nå brukes. I stedet vil vi bruke folk og penger på fornyelse, og ikke på videre utvikling av BL. Når vi har så få folk og midler til disposisjon, må vi prioritere knallhardt. 

Nyansatte snur i døra

Janson forteller de har hatt folk inne til intervju som har måtte søke opp deler av teknologien BL er bygget opp av, fordi det er gammel teknologi.

– Det sier jo litt. Hvis vi tar inn folk på intervju til å jobbe med teknologi som er avskrevet av markedet for lengst, da mister vi dem med en gang. Så der er vi avhengig av konsulenter, og ære være de konsulentene som har klart å gjøre en forretningsidé ut av dette. 

PIT har forsøkt å vise frem politiet ute på jobbmarkedet, gjennom profilering og få frem historien om at politiet er i ferd med å digitalisere seg.

– Hvordan er det å få tak i rett kompetanse på arbeidsmarkedet?

– Det er knallhard konkurranse, men jeg føler at vi vinner konkurransen i mange tilfeller. Det tror jeg er fordi mange har et nært forhold til politiet. Jeg tror samfunnsoppdraget til politiet appellerer til mange og pirrer nysgjerrigheten, svarer Janson.

Men hun forteller PIT har hatt ganske mange inne på intervju som ikke vil jobbe der, fordi PIT ikke har kommet langt nok i utviklingen. 

Kutter i konsulenter

PIT har redusert konsulentbruken til et minimum for å prøve å spare penger.

Men konsulenter er riktig nok ikke bare konsulenter: Den ene typen konsulenter er de som er inne og hjelper politiet med å opprettholde sikker og stabil drift i sine IT-systemer, for eksempel på grunn av kapasitetsproblemer i PIT.

– I starten av 2023 hadde vi omtrent 70 slike konsulenter i PIT, og når vi avslutter året har vi fem, selv om det er et mål å kaste ut alle, sier Janson. 

– Og så har vi konsulenter som finansieres i porteføljen, som skal utvikle nye løsninger. 

I tillegg er det konsulenter gjennom ulike avtaler som for eksempel tar seg av BL, ettersom PIT ikke klarer å rekruttere folk til å ta seg av så gammel teknologi.

– Da forsvinner de rett ut igjen, legger Janson til.

Andre eksempler der konsulenter brukes, er i forbindelse med at politiet har kjøpt inn produkter som krever spesiell kompetanse for å driftes, som for eksempel voldsalarm.

– Skal man kvitte seg med disse konsulentene må man også kvitte seg med produktet, sier Janson.

Redd PIT rakner

Avdelingsdirektør for Politidirektoratets (POD) styringsavdeling, Roger Bjerke, mener Janson løfter frem mange viktige utfordringer som PIT må løse. 

Ambisjonsnivået må tilpasses til pengenivået politiet til enhver tid klarer å stille til rådighet, sier han.

– Vi har også ganske strenge føringer på hvordan vi skal fordele de pengene politiet får.

Bjerke sier det er viktig at både POD og PIT forsøker å skaffe mer penger i budsjetter, slik at politiet kan skalere opp og få fart på digitalisering og modernisering når forholdene ligger til rette for det.

– Det vi gjør på prioritering av løsninger hadde vært nødvendig uansett. Men hvis vi skal fortsette å holde på i dette tempoet, det tror jeg ikke går. Så vi trenger større fart, men det er ikke sikkert at det er noen krise hvis 2024 blir litt sånt grunnlagsarbeid. Det som er krise er at vi må prioritere hvilke løsninger som skal opprettholdes og ikke. Hvis vi ikke får fart fra 2025, da tror jeg det er grunn til bekymring, sier Bjerke.

Janson er enig:

– Da må pengene forløses til digitalisering i 2025. Hvis ikke, tror jeg det er ganske mange som mister troa. Da tror jeg rett og slett PIT rakner, for å være helt ærlig, sier hun.