KOMMENTAR: Politikrise 2.0 - når ungdommen går av med pensjon

Trygve Hegnar er snart 70 år og er fortsatt en driftig journalist og næringslivsleder. Torvald Maurstad er 86 år og spiller tennis hver dag. Norske polititjenestemenn må gå av med pensjon i en alder av 57.

Publisert Sist oppdatert

Det er ti år tidligere enn nordmenn flest. Har vi råd til å la denne kompetansen forvitre mens kriminelle miljøer blir smartere og trusselnivået stadig tøffere?

Kompetansesløsing?

I høst gjorde vi TV-opptak fra landets mest aktive etterforskningsavdeling, kriminalvakta i Oslo, for MAX-dokumentarserienInsider. Vi fulgte den rutinerte politioverbetjenten Oddleif Sveinungsen gjennom hans siste uke på jobben, og fikk være vitne til mange krevende situasjoner. Vi fikk blant annet overvære hvordan politiet opptrådde da de etterforsket et dramatisk selvdrap. En mann hadde hoppet fra et vindu foran flere tilskuere.

Vi var også med da Sveinungsen og de andre måtte spore opp en mann anmeldt for voldtekt, og da de var først på stedet ved en brann. Formålet for dokumentaren vi filmet, var å få et bedre innblikk i hverdagen til kriminalvakta ved Oslo-politiet.

Under opptakene slo det meg hvor meningsløs politiets pensjonsordning egentlig er. Oddleif er overhodet ikke tynget av alderen. Tvert imot. Oddleif bærer på masse erfaring. Han er kunnskapsrik og fungerer som en mentor for de andre betjentene. Lovhjemler og bruk av tvangsmidler kan man lære på skolen, men en menneskekjenner blir man først med erfaring.

Daglig står Oddleif overfor personer i alle lag av samfunnet. Han er først ute på åsteder som kan være svært uoversiktlige. Hva som egentlig har skjedd ligger ikke bestandig klart oppe i dagen. Stadig kommer han opp i situasjoner som krever raske beslutninger, og hvor erfaring ofte er det som skiller en god og en dårlig avgjørelse. Og hvor liv kan stå på spill.

Det å jobbe som politi i byen er ikke nødvendigvis fysisk krevende. Men for Oddleif var det i praksis slutt nå. Han kunne fortsatt til han var 60, men ville i prinsippet da ikke tjent noe på det. Det lønnet seg å slutte. Det er kun tjenestemenn som innehar lederstillinger på høyt nivå, eller som jobber på bygda, som får fortsette i sine stillinger.

Samfunnet er svarteper

«Det er en betydelig politikrise i landet. Det må justisministeren innse», sa leder av politiets fellesforbund Arne Johannessen under den store politikrisestreiken i 2009. Den samme Johannessen har uttalt at han «skal slåss for å beholde den lave pensjonsalderen» for polititjenestemenn. Spørsmålet er om vi har en ny krise i vente?

Jeg har levd tett på politiet hele mitt liv. Min far var politimann, og selv har jeg skrevet flere bøker der omfattende research av politimiljøet har inngått i arbeidet. Min erfaring er at det kun er et fåtall av de som tvinges ut i pensjon som virkelig slutter å jobbe. I stedet går de over til det private næringslivet, som privatetterforskere, vektere eller i andre stillinger. Mange av disse dobler lønningene sine. Og det er samfunnet som står igjen som svarteper.

Politietaten er ikke lenger bare en utfører av tvangsmidler overfor borgere som unnlater å følge lover og regler. Den er blitt en kunnskapsorganisasjon som skal innhente etterretningsinformasjon, analysere den og iverksette kriminalitetsforebyggende tiltak. Ofte gjennom rådgiving og holdningsarbeid.

Politisk enighet

Etter TV-opptakene fra «Krimvakta» gikk Oddleif over i en ny karriere - som privatdetektiv. Han har minst fem år igjen i arbeidslivet.

Da vi snakket om pensjonsordningen hadde han følgende svar: «Det er galskap at høyst erfarne og kompetente polititjenestemenn presses ut av jobben i en alder som nærmest tilsvarer ungdommen i det private næringslivet».

Norsk politi har i en årrekke slitt med å beholde kompetanse i rekkene. Johannessen har selv benyttet det argumentet i kampen for høyere lønn. Politiske partier har flere ganger tatt opp den kunstig lave pensjonsalderen i norsk politi, og senest i forrige uke ba sentralbanksjefen nordmenn generelt om å jobbe mer for å bli mindre avhengig av oljen.

Jeg regner med at det også gjelder norsk politi. Det er kostbart for velferdsstaten å betale ut pensjoner. Talsmenn for Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet er blant dem som har frontet problemet, men uten foreløpig å sette makt bak kravene.

Johannesen klager over for lite politi, samtidig som han insiterer på å pensjonere dyktige fagfolk lenge før de burde vært pensjonister. Det er litt som å insistere på å sitte lenge i badekaret, for så å klage over kaldt vann.

Innlegget er tidligere publisert på forfatterens egen blogg. Det gjengis på Politiforum.no etter avtale med Lier.

Powered by Labrador CMS