Her er Europas dyktigste trafikkpoliti i arbeid

I litt over tre år har UP-patruljen vært på hjul, uten uniformering av bilen. Politibetjentene Trond og Kenneth har kjørt en såkalt etterretningspatrulje. En patrulje som skal drive målrettet kontroll mot de som utgjør den største faren for trafikkulykker og andres liv og helse: Rusede bilførere. Denne målgruppen er involvert i 20 prosent av de alvorlige trafikkulykkene her til lands.

Mens patruljen har vært på veien, har de stanset 369 rusede bilførere på eller i nærheten av E18 i Arendals-området. Med det har de luket bort sjåførene som gjør veiene ekstra farlige å ferdes på for de lovlydige av oss.

I tillegg har patruljen gjort beslag av kilovis av narkotiske stoffer og illegale medikamenter. Så mange har de tatt, at det begynner å tynnes i resultatene – i den forstand at det gjennomsnittlige rusnivået i blodet til de som blir stanset, nå er lavere enn for tre år siden.

I april fikk de det synlige beviset på at de hadde lykkes.

– Landets mest effektive

Foreningen Tispol – det europeiske nettverket for trafikkpoliti – deler årlig ut priser for enestående politiarbeid innenfor feltet. De enkelte lands trafikkpoliti nominerer selv kandidater, og det var det UP-sjef Runar Karlsen gjorde da han så hvor godt Trond og Kenneth jobbet.

I nominasjonen til Tispol skriver Karlsen blant annet:

«Trond og Kenneth har utmerket seg med eksepsjonelle politiferdigheter, som har hatt en betydelig innvirkning på antall alvorlige kollisjoner på norske veier. Gjennom et profesjonelt og dedikert arbeid, har de pågrepet mer enn 350 rusede bilførere og andre typer kriminelle. I tillegg har de bidratt til beslag av kilovis av narkotiske stoffer over flere år. […] Trond og Kenneth har inspirert kolleger, og delt av sin kunnskap og sine arbeidsmetoder, noe som igjen har bidratt til å øke antall pågripelser av rusede bilførere. […] Trond og Kenneth utmerker seg med høy etisk standard i tjenesten, og er rollemodeller for kolleger, både i sitt eget distrikt og ellers i landet».

– Trond og Kenneth er helt utrolig effektive, ja trolig er de landets mest effektive politipatrulje, utdyper Karlsen til Politiforum.

UP-sjefen har latt seg imponere av måten politibetjentene bruker etterretning i kombinasjon med moderne utstyr ute i politibilen.

– Mange patruljer har samme rammer som disse gutta. Men disse tar politijobbingen til et høyere nivå ved at de er dyktige og dedikerte, og at de synes jobben er kjempegøy og ikke minst viktig. De ligger på landeveien og jobber målrettet ved hjelp av godt etterretningsarbeid. Og de bruker teknologien som en god støtte til å jobbe målrettet, sier Karlsen.

Argumentene – og statistikken – nådde fram hos Tispol. Under en seremoni i Oslo i april, ble de to overrakt Tispols «President award» for sin innsats.

– Trond og Kenneth har bidratt enormt til sikkerheten og velværet til samfunnet de tjener. Vi, sammen med deres norske kolleger, er veldig stolt over den dedikasjonen og det engasjementet de viser i jobben, sa Tispol-president Paolo Cestra under seremonien.

– Det er moro at Tispol har en pris for de ute på asfalten, de som forebygger ulykker og redder liv, sier Karlsen.

Brennende ønske

Historien om denne etterretningspatruljen starter noen år tidligere, med to motiverte kolleger som slet med dårlige rammevilkår. Synkende bemanning og økende arbeidspress på politistasjonen de to jobbet, gjorde det vanskelig for dem å jobbe slik de ønsket.

– Vi ønsket rett og slett en friere arbeidshverdag, og muligheten til å utnytte både etterretningskunnskap og moderne hjelpemidler, sier Trond til Politiforum.

– Da vi begynte i denne etterretningspatruljen, ble vi begge enige om at vi hadde et brennende ønske om å utgjøre en forskjell for tryggheten på veiene.

Det var flere gode søkere til å bemanne etterretningspatruljen i 2014. Men UPs distriktsleder Øystein Krogstad ble overbevist av Trond og Kenneth.

– I dialogen i forkant av utvelgelsesprosessen forklarte gutta at de kunne levere litt andre tall og ville ha stort fokus på kjøring ruspåvirket tilstand. Jeg hadde trua på dem. Og jeg ga dem frie tøyler. Men jeg lovet også detaljstyring hvis de ikke leverte. Det er jo en sjefs største ønske å detaljstyre, sier Krogstad og smiler.

Motiverende tillit

Dermed bar det ut på asfalten, i en sivil politibil som ikke lenger er blant oss. Hvorfor skal vi komme tilbake til. Fra bilen satte de kunnskap i system, og begynte å bruke etterretning mer aktivt.

– I stedet for å satse på synlig kontroll av en masse kjøretøyer, målrettet vi vår aktivitet direkte mot de som var i målgruppen, sier Kenneth.

I det ligger det å ha oversikt over hvilke biler som eies eller kjøres av folk de hadde i kikkerten. Og når de først stanset bilførere, brukte de kunnskap fra «Tegn og symptomer», som gir indikasjon på om fører er påvirket eller ikke.

Den visuelle sjekken «Tegn og symptomer» er i politiet en gjennomprøvd metode for å avsløre ruspåvirkning. Ute i bilen fikk politiøynene hjelp av en Dräger drugtest 5000, et eget analyseverktøy for spyttprøver, som gjorde at de ute på veien kunne analysere spytt fra bilføreren. Verktøyet slår ikke bare ut på narkotiske stoffer, men også reseptbelagte, trafikkfarlige medikamenter.

UP-sjef Karlsen sier han legger merke til at det ikke er tilfeldig hvem patruljen stanser.

– De har nærmest 100 prosent uttelling når de stanser en bil, og de bommer sjelden når de vinker inn en bilist, sier han.

Karlsen påpeker at patruljen jobber i en region hvor de kjenner miljøet. Og at innføring av analyseapparatet har vært til stor hjelp.

– En tilleggsdimensjon er at vi ser en ikke overraskende sammenheng mellom det å kjøre i ruset tilstand og narkotikarelaterte saker. Og det er gjerne slik at narkotikarelaterte saker, også involverer andre typer kriminalitet. Derfor følger patruljen gjerne opp med ransaking i bil og der det ellers er naturlig. Inngangen til dette arbeidet er tryggere veier, og vi får samtidig luket ut kriminelle som kjører uten førerkort og som driver med annen kriminalitet, sier Karlsen.

Arbeidsmetoden som Trond og Kenneth har vært pionerer for, har vært så vellykket at også andre etterretningspatruljer har begynt å jobbe på samme måte.

– Denne forretningsideen er rett og slett veldig god. Så god at vi har flere patruljer som gjør det veldig bra med denne måten å jobbe på, sier Karlsen.

Blandede reaksjoner

UP-patruljene får jobben for to år om gangen. Nå er karene ute på veien i sin andre to-årsperiode. Ordningen med innbeordring til UP kan vare i maksimalt seks år. 

– Det første året stoppet vi veldig mange førere som var påvirket. Mye fordi politiet generelt sett ikke har hatt fokus på annen rus enn alkohol i sin kontrollvirksomhet. Men vi ser at det vi har gjort mot andre rusmidler hjelper, for det er færre rusede bilførere å treffe nå, enn da vi startet, sier Trond.

– Hvilke reaksjoner får dere fra de dere stanser?

– Det er klart ikke alle er like begeistret for at vi legger hindringer i veien for deres deltagelse i trafikken. Men vi opplever også positive tilbakemeldinger. Slik som han som kom tilbake til oss og takket oss for at vi hadde fått ham til å åpne øynene, og komme ut av rusbruken.

En annen hadde en annen oppfatning av hvor nyttig denne politijobben var.

– «Nå har jeg kjørt ruset i 20 år, og nå stopper dere meg», sa han. Han mente han gjerne kunne fortsette, sier Kenneth.

UP-gutta forteller at de må stå opp mot en alminneliggjøring av at det er ok å kjøre og være rusa.

– Mange av dem vi stopper har vært rusmisbrukere i mange år og føler seg ikke påvirket under kjøring. De erkjenner ikke at dette er farlig, sier Trond.

Men forskning viser at man får svekket reaksjonsevne og høyrere risikovillighet under påvirkning, selv om man subjektivt sett ikke føler seg påvirket, understreker politibetjenten. Tidligere var det dessuten vanskeligere for politiet å gjøre vurderinger av om en nedre og lovlig rusgrense var overskredet, fordi rusgrensene var noe flytende og subjektive, slik at det kunne sås tvil om føreren var ulovlig ruset.

– Nå har det blitt faste grenser for hvor mye medikamenter eller narkotika man kan ha. Det har gjort det lettere for påtalemyndigheten å gå i retten med saker som tidligere ble avvist, sier Kenneth.

Ble påkjørt

Sist februar var patruljen involvert i forfølgelse av en stjålet Toyota Landcruiser. Bilen var ombygd til en «Arctic Truck», med spesielt store hjul og forhøyet bakkeklaring. Toyotaen hadde møtt en veisperring, og Kenneth kjørte UP-bilen bak rømlingen for å forsøke å sperre ham inne.

Men biltyven ville det ikke slik. Han satte bilen i revers, og ga gass. Slik at den kraftige firehjulstrekkeren rygget inn i fronten på politibilen. Men den stanset ikke der. En kombinasjon av kraft og bilenes høyde, gjorde at den rygget seg opp på panseret.

– For å si det slik; jeg vet veldig godt hvordan en Toyota landcruiser ser ut fra undersiden, sier Kenneth.

Det hele gikk så fort at han ikke rakk å komme seg ut av politibilen før Toyotaen stanset, og så fortsatte på rømmen. Patruljebilen, en Passat, ble som følge av de omfattende skadene senere kondemnert. Biltyven kom ikke langt, og ble pågrepet etter kort tid. Da hadde han kjørte inn i en annen bil, og deretter havnet ut av veien.

Biltyven var påvirket av amfetamin og tabletter under kjøreturen.

Misunnelig på norsk politi

Fra trafikkpolitiet i andre land, får patruljen høre at norsk politi har et bedre regelverk for å kunne ta ut rusede bilførere. Andre lands politi må gjerne ha en begrunnet mistanke for å kunne stanse en bilfører for kontroll. I Norge kan politiet foreta tilfeldige stans av bilførere uten noen konkretisert mistanke.

– Det er en faktor som forklarer at Norge generelt har gode tall hva gjelder antall rusulykker på veiene sammenlignet med andre land. Trafikkpolitisjefen i Italia sa til oss: Dere redder liv, samtidig som han beklaget at ikke Italia hadde samme type lovverk på veiene. Han mente det ville gitt italiensk politi bedre muligheter til å gripe inn, sier Sagbakken.

Begge gir honnør for satsingen på moderne utstyr ut i UP-bilene.

– Om samfunnet bruker 20.000 eller 50.000 kroner på å rigge politibilene med moderne utstyr, så er det en billig måte å redde menneskeliv på. Dette gjelder både ANPR (automatisk nummergjenkjenning) og Dräger drugtest 5000, sier Kenneth.

Trond nikker og er enig. Og resultatet taler for seg selv. Ikke på 70 år har det vært færre trafikkdrepte enn i 2017. 107 personer mistet livet i 2017-trafikken, en nedgang på 28 personer fra året før.

– Fokus på trafikksikkerhet er et godt samfunnsregnskap. De pengene politiet bruker på å bedre trafikksikkerheten er på alle mulige måter regningssvarende. Måten vi jakter kriminelle bilførere på, har stor innvirkning på trafikktryggheten. Norge er det land i Europa der det er tryggest på veiene. Vi vet at vårt konsept virker og bidrar til dette, sier UP-sjef Karlsen fornøyd. 

Slapp å detaljstyre

Tilbake hos UP sitter distriktsleder Krogstad i trygg forvaring om at han slipper å detaljstyre Trond og Kenneth. Overfor Politiforum understreker han at «det skal være gøy å være god» hos UP.

– Disse karene har lyst til å være gode. Og det er de, sier han.

Krogstad påpeker at de aller fleste patruljene i UP arbeider med en stor grad av selvstendighet og fleksibilitet for å fange opp kriminell og farlig aktivitet på veiene. Måten prisvinnerne har jobber på, danner nå malen for flere andre tilsvarende bilder. For å utgjøre en forskjell for de av oss som liker tryggere opphold på veiene.

– Det har vært utrolig motiverende og gøy å få denne tilliten, sier Trond og Kenneth samstemt.

Og etter mildt press, får vi en uforbeholden tilståelse til slutt: Joda, det var stas å få pris.

Når dette leses, er utmerkelsen trygt plassert inne på HQ, mens de selv er tilbake på veien i jakten på enda tryggere veier for oss alle.

Etter påtrykk fra en begeistret eks.UP-sjef, nå politidirektør Odd Reidar Humlegård, har distriktsleder Krogstad bestilt en splitter ny BMW  til gutta, som erstatning for den som ble overkjørt.