Politijuss
«Er karrieren din over med en plett på vandelen?»
Plettfri vandel! Det skulle bare mangle at man har unngått lovens lange arm om man selv skal jobbe i politiet, men så viser verden seg å være hakket mer nyansert enn at man kan sette absolutte grenser.
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Jeg tenker dette temaet er ganske så dagsaktuelt, fordi jeg ser at flere ikke blir innstilt eller at arbeidsgiver trekker endrer en innstilling fordi søkeren har pådratt seg en merknad på rullebladet. Problemstillingen rammer få, men får store konsekvenser for de som rammes.
Noen bli innstilt til en stilling, men så overprøver arbeidsgiver og trekker innstilingen. Årsaken: Du har ikke plettfri vandel. Skjer dette, kan det hjelpe å klage. Det er mulig å vinne fram overfor arbeidsgiver.
Rettsgrunnlaget
Politiloven § 18 slår fast at den som skal ansettes i politi- og lensmannsetaten må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet. Tidligere gjaldt kravet om vandel kun «fast ansettelse», men ved innføringen av politiregisterloven gjelder bestemmelsen også for midlertidige stillinger.
Etter ordlyden er ikke vandelen «plettfri» om det er nedtegnet en reaksjon, men så enkelt er det ikke.
Ved ansettelse i politiet vil det alltid bli et spørsmål om vandelen er plettfri. Etter ordlyden er ikke vandelen «plettfri» om det er nedtegnet en reaksjon, men så enkelt er det ikke.
Det må foretas en vurdering av lovbruddets art og alvorlighetsgrad, reaksjonen og tidsaspektet, og til slutt gjøres en samlet vurdering. Det må rett og slett gjøres en totalvurdering.
For å trekke noen yttergrenser, så vil typisk en eldgammel bot for å ha kjørt for fort og en fersk, ubetinget fengselsstraff stille seg i hver sin ende av skalaen. Mellom her kan det noen ganger være vanskelig å trekke grensen.
Hva det er reagert på, hvor gammelt forholdet er, eller om det foreligger formildende omstendigheter, gjør at du i enkelte tilfeller kan få jobb til tross for at du ikke har plettfri vandel.
Hvor går grensen?
En typisk overtredelse av vegtrafikkloven § 3 med tilhørende beslag av førerrett, er en type plett på vandelen av en art som tilsier at vandelen likevel anses plettfri. Både lovgiver og Sivilombudet har uttalt seg om dette.
Konklusjonen er at du som utgangspunkt ikke skal være registrert i straffe- og bøteregisteret, men at det åpnes for å se bort fra «registrerte forhold av eldre eller ubetydelig karakter».
Om du har fått en reaksjon, blir derfor det neste spørsmålet om hvor lang tid tilbake hendelsen ligger. Det er lettere å se for seg at hendelsen ikke får betydning om den ligger ti år tilbake i tid, enn to år.
Allerede på hjemmesiden til Politihøgskolen blir det informert om dette, og du får vite at du kan ha plettfri vandel til tross for merknad på politiattesten din.
Allerede på hjemmesiden til Politihøgskolen blir det informert om dette, og du får vite at du kan ha plettfri vandel til tross for merknad på politiattesten din. Nåløyet er imidlertid fortsatt trangt, og det er her lagt til grunn at sakens alvor og tidsaspekt har mye å si.
For å eksemplifisere, er det vist til at et gammelt forelegg for fart kan aksepteres.
Fra det praktiske liv kan jeg vise til at også relativt ferske forelegg for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 blir akseptert. Når man beveger seg bort fra slike typiske uaktsomhetselovbrudd, skal det lite til før du ikke anses for å ha plettfri vandel.
Det tryggeste er derfor fortsatt å holde sin sti ren, men alt håp er ikke ute for skikkelige folk som har vært ute for et uhell som rammes av en straffebestemmelse. Opplever du å miste enn innstilling som følge av dette så kan det være verdt arbeidet med å klage.