Driftes norsk politi ulovlig?
Politiets Fellesforbund og vårt forbundsstyre har bestemt seg for at nok er nok. Vi går inn i sommeren ved å sette ned foten og be om at alle ansettelsesprosesser av lederstillinger i etaten stoppes. Vi finner oss ikke lenger i at politiutdannelsen vi er så stolte av, blir rakket ned på. Snakket ned. Gjort uviktig. Tilsidesatt. Og det av politiets eget fagdirektorat og de ansattes arbeidsgiver.
Stadig flere lederstillinger har den siste tiden blitt presset inn i sivile stillingskoder. Personer med ulik høyere utdanning kan søke på disse – politiutdanning er ikke nødvendig. Vi trenger og ønsker flere sivile inn i norsk politi, la det ikke herske tvil om det. Men det er praksisen om at politiutdannelsen systematisk tilsidesettes når lederstillinger skal ansettes, vi reagerer på. Lederstillingene gis uniform og politimyndighet uten tanke for hva dette i praksis betyr for beredskapen. Men når vi i Politiets Fellesforbund roper varsko har Politidirektoratet påstått at dette er en praksis de er tvunget til å gjøre. At norsk politi har blitt drevet ulovlig i en årrekke ved at man bryter loven ved å gi ledere særaldersgrense.
Politiets Fellesforbund reagerer kraftig på påstanden om at norsk politi er blitt drevet ulovlig i flere tiår, og stiller spørsmålstegn ved om dette faktisk stemmer. Og det skal vi komme til bunns i.
Politifolk er en stolt yrkesgruppe. Det er ikke sånn at du går hjemmefra klokka åtte om
morgenen for å jobbe som politi noen timer. Vi ER politi – hele døgnet, hele uka og hele året. Å bli fortalt at den jobben du selv er så stolt over, og føler er så viktig, i praksis kan gjøres av hvem som helst, rokker ved denne stoltheten – og det finner vi oss ikke i. Politiets Fellesforbund er beredt til å forfølge denne saken helt ut.
Det er viktig at de ansatte blir sett og verdsatt, og ikke utsettes for unødig belastning.
Heldigvis ser vi stadig at det nytter å ikke gi seg. I mai ble det en historisk seier i Høyesterett i den såkalte reisetidssaken. Politiets Fellesforbund, som partshjelp, og vårt medlem fikk full støtte i at reisetid til og fra oppdrag skal regnes som arbeidstid. Dommen i Høyesterett er også en stor seier for mange utenfor politi- og lensmannsetaten.
Seieren kom først etter fire år, tre rettsrunder og en høring i EFTA-domstolen. Faktisk tør jeg påstå at det er helt utrolig at denne saken måtte helt opp i Høyesterett. For meg tyder det på at noen underveis åpenbart har foretatt ukloke vurderinger.
Nå skal vi snart i gang med den største Nato-øvelsen siden den kalde krigen her i landet, Trident Juncture (TRJE18) med 35.000 deltakere fra 30 land. Denne øvelsen vil berøre våre medlemmer. Politiet skal ikke delta i øvelsen, men vil måtte håndtere den som den store hendelsen det er. Allerede i august er de første deltakerne ventet, mens hovedaktiviteten vil foregå i to uker i oktober og november.
I Politiets Fellesforbund er vi opptatt av at vi får på plass gode avtaler for medlemmene som blir berørt av denne øvelsen. Dette vil være en av de største oppgavene til norsk politi i nyere tid, og vil kreve mye av de som berøres. Vi kan ikke risikere at vi havner i samme situasjon som vi gjorde under Sykkel-VM i Bergen, hvor mannskapene ble beordret ut på ekstraoppdrag for knapper og glansbilder. Det er viktig at de ansatte blir sett og verdsatt, og ikke utsettes for unødig belastning.
I fagforeningen opplever vi dessverre at særlig sentral arbeidsgiver i stadig mindre grad gjør nettopp det; ser og verdsetter de ansatte. Politikompetansen snakkes ned, medbestemmelsen svekkes, kravene øker og viljen til økonomisk kompensasjon strammes til.
Jeg skal også gå inn i sommeren med et løfte til alle våre medlemmer; vi i Politiets Fellesforbund kommer ikke til å sitte å se på at dette skjer. Vi er villige og klare til å ta kampen i hver eneste sak vi opplever at våre medlemmer blir urettferdig behandlet. Og vi er klare til å stå kampen ut!
