Politikere og bevæpning

Terrorister har igjen slått til i Paris. Fransk etterretning advarer mot ytterligere terroraksjoner i Europa. Finland, Sverige og Danmark har økt beredskapsnivå. Russland har advart om økt terrorfare i grenseområdene til Norge, England har sitt høyeste beredskapsnivå på 35 år.

I ett år har vi hatt midlertidig bevæpning av norsk politi, med bakgrunn i en forhøyet terrortrussel direkte rettet mot uniformert politi og forsvarspersonell. Trusselen bekreftes av terrorangrep mot disse gruppene, blant annet i England 22.05.13, New York 24.10.14 og Tyskland 17.09.15.

Politisk motvilje

Året har vært preget av en storm fra presse og politikere om snikinnføring av et bevæpnet politi. Men den samme gruppen nevner ikke med ett ord trusselen – og dens konsekvenser – mot nasjonens eget maktapparat og alle de som står i bresjen for å beskytte samfunnet i fredstid.

Hvorfor denne motviljen mot å sette norsk politi i stand til å fullt ut kunne gjøre den jobben de skal utføre?

Billige politikerpoeng

Politikere står fram i media og gjør billige poeng av vådeskudd, uten at det finnes tallmateriale fra tidligere år som kan gi en god sammenligning med situasjonen før og etter bevæpningen.

Samtidig snakker de om politiets sivile preg (er det noen som vet hva det egentlig er?) og at et ubevæpnet politi er et verdispørsmål vi skal holde fast ved.

Sverige dras frem som eksempel på at et bevæpnet politi skyter mer, uten å ta hensyn til verken demografi eller kriminalitetsbilde.

La oss ta Sverige:

Gøteborg 2013: 58 skyteepisoder mellom kriminelle gjenger. Åtte drept og 30 skadd som følge av interne oppgjør.

Bare i Gøteborg.

Samme år, på landsbasis, løsnet svensk politi skudd 30 ganger og 4 personer ble drept som følge av politiets tjenestehandling.

Det er kanskje ikke rart at svensk politi blir aktivt involvert med sine våpen som følge av sin samfunnsoppgave. Ifølge noen politikeres logikk bør Sverige avvæpne sitt politi for å få et fredeligere samfunn.

Det melder seg noen spørsmål som jeg utfordrer politikerne til å svare på:

• Hva med å sammenligne oss med Finland og Danmark som har vært bevæpnet siden henholdsvis 1918 og 1965? De har en demografi og kriminalitet sammenlignbar med Norge. Samtidig ligger politiets våpenbruk i disse landene mer på nivå med norsk politi.
• Kan dere dokumentere påstanden deres om ”en voldsspiral” dersom politiet bevæpnes?
• På hvilken måte mener dere politikere at en bevæpning av politiet handler om verdier? Vil dette si at dere mener at Norge med sitt ubevæpnede politi er verdimessig overlegent resten av verden?
• Hvorfor marginaliseres operative politifolks meninger? Hvorfor umyndiggjøres denne profesjonelle yrkesgruppen, som innehar den faglige tyngden og derfor bør lyttes til?
• I forlengelsen av deres meninger og holdninger; bør politikere som trenger politieskorte passes på av ubevæpnet politi, med fremskutt lagring i bil?

Tiden for et ubevæpnet politi er over

Norges politistyrke viser gjentatte ganger at vi er tilbakeholdne med bruk av våpen, selv i situasjoner som er langt innenfor våpeninstruksens krav.

Norsk politi er situasjonen moden – hva med dere politikere?

Jeg er uenig med de politikere som forsøker å legge bevæpningsdebatten på et abstrakt metafysisk nivå, hvor det handler om prinsipper, følelser og verdier. For dette handler først og fremst om håndgripelige emner som reaksjonsevne, innsatsevne og beredskap. Det handler om å være i stand til å ivareta dere politikere, publikum, mine kolleger og meg selv.

Hvis dere likevel vil gjøre det til et verdispørsmål; jeg tror det er av stor verdi å kunne gjøre en effektiv innsats for å beskytte samfunnets borgere på en effektiv måte.

Vi må huske på at i verden er det norske, ubevæpnede politiet unormalt – en bevæpning av politiet er sånn sett en normalisering og ikke noe dramatisk i seg selv.

Men, politikere, selv om vi er uenige; vær ikke i tvil. Dere har et lojalt politikorps med yrkesstolthet og vilje til å gjøre en best mulig jobb.

I mellomtiden debatterer dere og er i ytterste konsekvens villige til å ofre deres, publikums og politibetjenters liv og helse på prinsippets alter.

At dere tør.

PS: Svar utbes.