Politidirektør Benedicte Bjørnland.
Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Bjørnland: - Må ta grep for å lette situasjonen

Slik situasjonen er nå, vil målet om 2 per 1000 ikke være bærekraftig på sikt, mener politidirektør Benedicte Bjørnland. Justisminister Monica Mæland (H) mener det er bevilget tilstrekkelig midler til å nå 2 per 1000.

Publisert Sist oppdatert

I den første versjonen av 1. tertialrapport for 2020 hadde Politidirektoratet (POD) markert målet om to per tusen med en rød fargekode, som betyr at målet ikke vil bli nådd. Men i en ny versjon av den samme tertialrapporten har målet en gul fargekode, som betyr at målet «forventes oppnådd innen frist». Politidirektør Bjørnland forteller at grunnen til at fargekoden på tertialrapporten ble endret var at det ble lagt en ny plan for hvordan politidistriktene skulle nå målet.

– Bakgrunnen for at vi endret farge var at situasjonen endret seg underveis mens vi jobbet med rapporten. På dette tidspunktet ble det laget en sentral oppbemanningsplan som tilrettelegger for at målet skal nås innen 1. desember. Den omfatter blant annet tidspunkter for når de ulike politidistriktene skal gå i gang med sine rekrutteringsprosesser. En av grunnene til det er at vi ser at mange nyutdannede ønsker seg til det sentrale Østlandet. For å forenkle prosessen var det derfor viktig at Oslo var et av distriktene som rekrutterte først, sier Bjørnland.

Hun legger til at det er naturlig at effektene de ser at dette tiltaket vil ha, blir gjenspeilet i tertialrapporten.

– Hva var grunnen til at Politidirektoratet først vurderte at målet om 2 per 1000 ikke var forventet oppnådd i år?

– Det var blant annet fordi vi så at det har vært ulik tilnærming i distriktene for når på året de har satt i gang rekruttering. Tidligere har vi sett at noen av distriktene først har kommet i mål med å oppbemanne i januar det påfølgende året. Derfor var det viktig for oss å ta sentral regi på rekkefølgen for rekrutteringen i de ulike distriktene, sier hun, og legger til:

– Flere distrikt står i en krevende økonomisk situasjon. Selv om det er satt av penger til oppbemanning i både årets budsjett og alle tidligere års budsjetter siden vedtaket ble fattet, bidrar blant annet øremerkinger og Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) til å skape ytterligere press på økonomien. Det gjør at det er utfordrende å styre helheten i etatens økonomi. Det har vært viktig, for oss i POD og for politimestrene, å styre po- litiets budsjetter i balanse i samsvar med det økonomireglementet staten krever av oss. Vi ser at noen distrikt har valgt å prioritere andre områder fremfor oppbemanning. Vi lytter til vårt eget departement og storting, og skal få det til. Jeg er også veldig spent på budsjettet som legges frem i oktober, sier Bjørnland.

Drifte mer effektivt

– Hvor hardt har dere blitt presset politisk for å nå dette målet?

– Jeg vil beskrive dialogen med Justisdepartementet som åpen, tydelig og god om dette temaet. Det er bevilget penger til å nå dette målet hvert år, og politiet vil nå målet innen 1. desember. Vi ser imidlertid at slik situasjonen er nå, vil målet om 2 per 1000 ikke være bærekraftig på sikt, med mindre vi foretar konkrete grep for å lette situasjonen. Det blir viktig at vi evner å se på hva slags tiltak vi kan iverksette, på kort og lang sikt, for å skape mer økonomisk handlingsrom. Alle enheter i politiet må være med på arbeidet for å skape et økonomisk handlingsrom og en mer bærekraftig økonomi i tiden fremover, sier hun.

Bjørnland legger til at det i flere gjennomganger er påpekt tilfeller hvor det er brukt for mye penger, for eksempel på IKT-tjenester og konsulenter.

– Vi må drifte mer effektivt. Vi i POD har begynt med oss selv og vi kommer blant annet til å veksle ut konsulenter, både i PIT og POD, som et av våre kostnadsbesparende tiltak. Vi har et mål om å spare 50 millioner på det i 2021. Vi ønsker å begrense kjøp og tjenester av konsulenter, og i større grad tilsette faste medarbeidere til å gjøre jobben. Dette gir et helt annet kostnadsbilde, sier hun.

Hun legger til at de har satt i gang et effektiviseringsarbeid sammen med distriktene og særorganer.

– Vi vil se nærmere på alt fra HR, økonomi og regnskap, men også eiendomsmassen, og hva slags avtaler PFT inngår og mulige kostnadsbesparelser der, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: Monopoliti: Spillet om to per tusen

Krevende økonomisk situasjon

I referatet fra møtet i politiets nasjonale ledergruppe (NLG) 19. juni skriver POD at de «kjenner de samme bekymringene for de økonomiske konsekvensene» og at de har formidlet til Justisdepartementet at «de økonomiske konsekvensene vil bli betydelige». Hvilke konsekvenser dette konkret er, sier Bjørnland at hun vil komme tilbake til.

– Det må vi se på når budsjettet for 2021 kommer. Vi vet ikke hvilke rammer vi skal styre etter i 2021. Vi ser at distriktene og særorganene står i en krevende økonomisk situasjon, men vi kjenner ikke det konkrete utfallet av hva slags konsekvenser dette vil ha før vi får budsjettet for neste år, sier hun.

Bjørnland påpeker at det i utgangspunktet var politiet selv som spilte inn at man burde ha 2 politifolk per 1000 innbyggere, og at politisk nivå har lyttet til dette.

– Da tenker jeg at det er rimelig at politisk nivå forventer at vi når målet, når det er bevilget penger til det hvert år siden vedtaket ble fattet. Vi lytter til de politiske signalene og tar dem på alvor. Det betyr at lønnsbudsjettet til alle de ansatte som telles med i 2 per 1000-målet, ikke kan røres. Da må vi heller se på andre deler av virksomheten, som bygninger, investeringer, innkjøp og lønn til andre enn akkurat politiansatte, sier hun.

– I flere politidistrikt frykter de at politifolk blir satt til å løse sivile oppgaver, ved at sivile stillinger gjøres om til politistilling for å nå målet. Hva er ditt syn på det?

– Jeg legger til grunn at det gjøres gode lokale vurderinger av stillingsbeskrivelser og behov i alle enheter, sier hun.

Mæland: - Bevilget tilstrekkelig

Justisminister Monica Mæland.
Justisminister Monica Mæland.

Politiforum har stilt Justisdepartementet spørsmål om hva de tenker om at flere politidistrikter er bekymret for de økonomiske konsekvensene av oppbemanningen. Vi har også stilt spørsmål om politidistriktene har fått bevilget nok penger for å nå målet, og om det vil komme bevilgninger i statsbudsjettet for å opprettholde bemanningen på 2 politi per 1000. Justisministeren svarer ikke konkret på de alle spørsmålene, men sender et samlet svar på e-post.

Der skriver Mæland: «Målet om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere i Norge har vært et viktig mål for politiet siden det ble lansert i 2008. I forbindelse med politireformen gjorde regjeringen målet til sitt eget, og denne målsettingen har også tverrpolitisk støtte i Stortinget. Målet vil bli nådd ved årsskiftet 2020/2021. Politiet har vært en budsjettvinner i alle årene under denne regjeringen, og det er bevilget tilstrekkelige midler til å nå to polititjenestepersoner per tusen innbyggere. Det er ansatt 1700 flere politifolk, fordelt på alle politidistrikt, og det har bidratt til økt grunnberedskapen i hele landet og kvaliteten på polititjenestene. Politiet er i år i tillegg styrket med 400 midlertidige stillinger for å sikre tilstrekkelig med mannskap. Politiet har et samlet driftsbudsjett på nærmere 20 milliarder kroner, og jeg legger til grunn at politiet innenfor denne rammen – og med de krav til effektiv drift som alle statlige virksomheter står overfor – vil innfri forventningene også i 2021.»