Varsler UP-kontroller: – Støtter oppunder politiets arbeid 

Tidligere i år foreslo regjeringen å forby varsling av politikontroller. Varsler mener de gjør trafikken tryggere. Politiet er helt uenig. 

Mye av politiets arbeid foregår langs veien.
Publisert Sist oppdatert

Samferdelsesdepartementet vil, i likhet med UP-sjef Knut Smedsrud, ha slutt på varlinger av kontrollene til utrykningspolitiet. 

– Vi har vært tydelige på at varsling av trafikkontroller er et økende problem, og at det viktigste med slike kontroller er å få bort risikoatferd som høy fart og rus fra veien. Når kontrollene varsles, bidrar det til å gjøre veiene våre mer utrygge, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Kalsås.

Han får støtte av Smedsrud: 

– Vi er ikke særlig begeistret for at våre kontroller blir varslet. Varsling kan jo føre til at rusførere og andre som begår annen kriminalitet unndrar seg politikontroll, som igjen fører til at politiet ikke får utført sitt oppdrag både innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og kriminalitetsbekjempelse.

Smedsrud har også skrevet en kronikk om tematikken:  «Skal alle kunne vite hvor politiet er til enhver tid?»

UP-sjef Knut Smedsrud.

Et forslag om forbud mot varsling av trafikkontroller ble sendt til høring 28. februar 2025.  Én måned senere var høringsfristen ute og like i underkant av 20.000 svar hadde kommet. 

Per i dag har det ennå ikke kommet noen beslutning om varslinger blir ulovlig eller ikke. 

– Regjeringen vil ta endelig stilling til forslaget etter at departementet har behandlet saken ferdig, sier Kalsås. 

Departementet har ikke noe svar på når forslaget blir ferdigbehandlet. 

Dermed ser det ut til at de mange tusen respondentene på høringen må vente i spenning en stund til. 

– En del personer har sendt flere innspill, og det reelle antallet som har uttalt seg, er derfor lavere. Departementet tar høringsinnspillene på alvor og vurderer disse nærmere, sier Kalsås.

Han legger til at «svært mange» av de som har svart, er brukere av ulike varslingstjenester. 

Mener varslinger støtter politiets arbeid

Safedrive er den klart mest populære av disse tjenestene. 

Ifølge daglig leder og medeier Magnus Wester har de i dag rundt 270.000 registrerte brukere i Norge, som til sammen er på over 700.000 daglige kjøreturer.

Via en liten skjerm i bilen varsler Safedrive om fotobokser, kontroller, dyr i veibanen og andre hindringer.

– I fjor var det over én million varslinger om dyr i veibanen, og over en halv million varslinger om andre hindringer i veibanen. Trafikkontroller utgjorde åtte prosent av våre varsler i fjor, sier Wester. 

– Hva er Safedrives hensikt ved å varsle om politikontroller?

– Fordi varslinger gjør trafikken tryggere. Den får folk til å senke farten, følge med og kjøre tryggere. Den støtter faktisk opp under det viktige arbeidet politiet gjør. Mange kjører i årevis uten å møte en eneste kontroll. Mange tror derfor at de aldri blir tatt – og da senker de skuldrene. Det er akkurat da det er størst risiko for at noe går galt, sier Wester og legger til: 

– Brukerne våre sier Safedrive gjør dem mer bevisste. Når de får varsler om kontroller i en radius på 30 kilometer, blir de ofte minnet på at politiet er til stede – og at de kan møte kontroll når som helst.

Smedsrud er helt uenig. Han peker på at for høy fart, ruspåvirket kjøring og uoppmerksomhet er de viktigste årsakene til at mennesker blir drept og hardt skadet i trafikken og at det er derfor uttrykningspolitiet prioriterer nettopp slike kontroller. 

– Det er sjansen for at det står en politipatrulje rundt neste sving som gjør at mange holder seg innenfor lovens grenser. Uten denne uforutsigbarheten, når det står «ingen kontroll» på et lite display i bilen, så velger dessverre mange å kjøre for fort eller å kjøre i ruspåvirket tilstand, sier Smedsrud. 

Det er sjelden gøy å bli stoppet av utrykningspolitiet, men reglene må overholdes.

Varsler på Facebook: –  Stor interesse for å dele bilder

Vi har også snakket med administratorene av to store Facebook-grupper hvor UPs arbeid er hovedtema. Flere av disse gruppene har mange tusen medlemmer. 

En av gruppene heter "Hvor er det politikontroller nå" og har over 14.000 medlemmer. 

Administrator Joachim Angelskår svarer at gruppen ble opprettet «for gøy og for å se om det ble noe engasjement rundt dette». 

– Vi tillater ikke bilder av UP-biler, vi ønsker bare å vite hvor det er kontroll. Og Safedrive hjelper jo oss veldig med å legge ut innlegg om hvor politiet har kontroll, sier han.

I den andre gruppen, hvor administratoren ønsker å være anonym, er det stort sett bare bilder av UP-biler som publiseres. 

– Jeg opprettet gruppen fordi jeg så en stor interesse for å dele bilder av sivile politibiler, men ingen ordentlig felles plattform. Jeg tar sterk avstand fra bilder som avslører fartskontroller og spesielt promillekontroller hvilket jeg sletter fra gruppen, sier administratoren. 

– Opplever du at dere hjelper folk, eller at det først og fremst handler om å unngå bøter?

– Jeg føler verken gruppen hjelper folk eller bidrar til å unngå bøter. Men jeg ser en stor interesse for det å dele bilder av bilene i seg selv. Mange medlemmer er veldig entusiastiske og flere deler Excel-ark de har hatt i mange år. Det virker som at det nesten har blitt samleobjekter.

Nødetatene rykket ut etter kollisjon mellom en MC og en bil i Holmestrand kommune i våres. Ulykken ble omtalt som alvorlig.

– Hva tenker du om at politiet ikke ønsker varsler av UP-biler og kontroller, da det kan føre til at bilister som er ruspåvirket eller kjører for fort, kan komme seg unna?

– Jeg mener ikke man kan slippe unna promille eller fartskontroll bare fordi man vet om et registreringsnummeret til en sivil politibil. Kjører man i ruspåvirket tilstand eller for fort blir man tatt uavhengig av hvor mange nummerskilt man kjenner til.

Ingen av dem har opplevd å bli kontaktet av politiet på grunn av Facebook-siden. Likevel skulle Smedsrud helst sett at de ikke fantes:

– Konsekvensen av slike grupper er at flere sjåfører får kunnskap om hvor politiet gjennomfører sine manuelle kontroller. Hensikten med politiets kontroller er at de skal være uforutsigbare.

Økning i antall omkomne i trafikken

Trygg Trafikk vet for lite om hardt skadde i inneværende år, men ser en betydelig økning i antall omkomne i trafikken fra 2024 til i år. I utgangen av oktober registrerte de 99 omkomne mot 78 i samme tidsperiode i fjor.

Dette er dystre tall, men det finnes også en utvikling som går rett. Statens vegvesens målinger viser at overholdelsen av fartsgrensene har økt i Norge fra cirka 45 prosent i 2006 til i dag med cirka 62 prosent overholdelse.

Statistikk fra PAL Trafikk viser at det har blitt gjennomført flere kontroller av ruskontrollerte førere i 2025, sammenlignet med de fem siste årene, per tredje kvartal. Samtidig har antall fartsovertredelser og den ruspåvirkede kjøringen gått ned. 

Assisterende UP-sjef, Roar Skjelbred Larsen, sier dette om tallene: 

– Det er ikke store forskjeller og dette ser vi på som naturlige svingninger. Vi er opptatt av å bruke tid på å kontrollere fart og rus, da det er medvirkende årsaker til at personer dør eller blir hardt skadd i trafikken. Uoppmerksomhet, som mobilbruk, er også en medvirkende faktor.

Han kommer også med en oppklaring:

– Det er viktig å merke seg at flere kontroller ikke nødvendigvis betyr en økning i antall avdekkelser, da disse ikke bare avdekkes på kontroll, men også etter tips fra publikum og ved trafikkulykker. Men, et høyere kontrollvolum har en forebyggende effekt.

Powered by Labrador CMS