Vi ser et mønster

Ryktene har svirret. Bruddstykker av informasjon har nådd Politiforum. Etterhvert ble innspillene så mange at vi startet å grave.

Vi snakket med kilder, vi søkte på nettet og vi ba om dokumentinnsyn hos Politidirektoratet (POD). Deretter begynte vi å systematisere. Et mønster dukket snart opp.

Vi så at det ikke var uvanlig at søkere som fikk jobben dukket opp på offentlige søkerlister kort tid før de fikk jobben. Vi så at det ofte var et høyt antall søkere som trakk søknadene sine underveis i prosessen, personer vi ikke vet hvem er og om de er kvalifiserte. Vi så at det som oftest bare var én person innstilt til topplederstillingene i POD, til tross for lange og innholdsrike søkerlister.

Og vi så at personene som fikk jobben ofte ikke søkte på eget initiativ, men ble kontaktet av PODs toppledelse eller av rekrutteringsbyrået POD benytter seg av.

Det var da spørsmålene begynte å melde seg. Var det tilfeldig at Marit Fostervold trakk søknaden sin til stillingen som avdelingsdirektør i POD etter å ha blitt oppringt av HR-direktør Karin Aslaksen? Eller da PU-sjef Kristin Kvigne i sin tid ble oppfordret av assisterende politidirektør Vidar Refvik til å trekke sin søknad til en annen avdelingsdirektørstilling?

Var det slik at kabalen allerede var lagt, og at Fostervold og Kvigne var to kort som ikke passet inn? Ønsket ikke toppledelsen i POD å gi ansettelsesrådet tilgang til noen Jokere?

Fordi så mange trekker søknadene sine, avskjæres ansettelsesrådet fra å få innsyn i hvem alle søkerne er. Dermed får de heller ikke anledning til å vurdere den komplette søkerlista opp mot den - eller i få tilfellerde- som innstilles.

Slik kunne vi fortsatt. Vi ser et åpenbart mønster i rekrutteringsprosessene i POD: Politidirektør Odd Reidar Humlegård vet hvem han vil ha. Og slik blir det.

Vi vet også at det foreligger to SINTEF-rapporter med alvorlige beskyldninger knyttet til toppledelsen i POD. Uten at dette ser ut til å ha hatt noen innvirkning på ansettelser foretatt i toppledergruppen.

Det har festet seg et bilde av at rekrutteringsprosessene i POD i realiteten er skinnprosesser. Dette inntrykket er alvorlig for tilliten og troverdigheten til POD - og til politidirektøren.

Slik ansettelsesprosessene vi har sett på har foregått, er det fristende å komme med et forslag til framtidige utlysningstekster fra POD:

«Ikke ring oss, vi ringer deg»

Pioneren

Etter 25 år med politiforskning takker professor Liv Finstad for seg. Nå gjør hun opp status for sitt forhold til politiet. Men det er én ting hun angrer på.

Til toppen