Mannskapsflukten: – Kjempefarlig og noe vi må forsøke å stoppe
Årets lønnsoppgjør må sees i sammenheng med utfordringene med å rekruttere og beholde mannskaper i politiet, mener forhandlingssjef Marius Bækkevar i Politiets Fellesforbund (PF).
Publisert
Budskapet var tydelig: Et krav om et «betydelig lønnsvekst» av hensyn til beredskapen.
– Det
som Unio uttaler, treffer politiet godt, sier Marius Bækkevar, som er forhandlingssjef i PF.
– Så
mener PF at det ikke er dagens sikkerhetspolitiske situasjon og
kriminalitetsbilde som er det vesentlige for årets tariffoppgjør, legger han til.
– Solid lønnsoppgjør
Folk i alle kategorier slutter, også de høyt kompetente og erfarne. Det er kjempefarlig, og noe vi må forsøke å stoppe.
Istedenfor legger PF vekt på at det nå slutter flere politifolk i etaten enn det kommer nye til, samtidig som mange også vurderer å slutte.
– Det er en situasjon vi sakte, men sikkert har beveget oss mot. Folk i alle kategorier slutter, også de høyt kompetente og erfarne. Det er kjempefarlig, og noe vi må forsøke å stoppe. Vi må kunne møte den utfordringen med et solid lønnsoppgjør, slår PFs forhandlingssjef fast.
Han legger til at dagens sikkerhetspolitiske situasjon kanskje er med på å forsterke dette problemet.
– I et slikt bilde er politiet avhengig av de erfarne folkene for å lede de
yngre. Derfor er kompetanseflukten fra politiet det mest skumle.
Viser forståelse
Bækkevar sier årets hovedtariffoppgjør kan være med på å løse noen av disse utfordringene, men at det viktigste er at arbeidsgiver tar et finansieringsansvar for å løse situasjonen.
– Rett og slett fordi de pengene vi får i oppgjøret, er for at alle skal holde tritt med prisveksten. Bruker vi disse pengene til å rekruttere og beholde, betyr det mindre kjøpekraft til de andre. Da er sjansen til stede for at vi bare flytter flukten av ansatte til andre deler av politiet, mener forhandlingssjefen.
Han er glad for at arbeidsgiver har forstått utfordringene politiet har med å rekruttere og beholde mannskaper.
Politi-direktøren har vist forståelse for utfordringen.
– Politidirektøren
har vist forståelse for utfordringen, og brukt penger på både nytt
minstelønnsnivå og en forbedret instruktøravtale.
– Solid reallønnsvekst
Teknisk beregningsutvalg (TBU) beregner pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i forkant av lønnsoppgjøret, for å sørge for at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag når de forhandler.
Fredag anslo de at prisveksten i Norge vil være 3,2 prosent i 2026, en oppjustering med 0,2 prosent fra anslaget tidligere i år.
Høyere prisvekst vil normalt sett bidra til høyere lønnskrav fra arbeidstakerorganisasjonene, for å sikre reallønnsvekst for sine medlemmer.
Bækkevar vil imidlertid ikke tallfeste PFs krav i lønnsoppgjøret nå.
Vi har en forventning om en solid reallønnsvekst.
– Vi har en forventning om en solid reallønnsvekst. PF kommer til å jobbe hardt for at den disponible rammen blir størst mulig, altså det som står igjen etter at glidning og overheng er trukket fra, sier forhandlingssjefen.
Ubekvem arbeidstid
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det kan forhandles både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalene.
Bækkevar sier PF kommer til å legge vekt på godtgjørelse for ubekvem arbeidstid i oppgjøret.
Det er viktig for samfunnet at vi har folk som kan og vil jobbe på disse tidspunktene, for sikkerhets-trusselen sover ikke.
– Dette er kompensasjon for de i samfunnet som jobber på ugunstige tider, altså kveld, natt og helg. Dette er det også beredskap i. Det er viktig for samfunnet at vi har folk som kan og vil jobbe på disse tidspunktene, for sikkerhetstrusselen sover ikke, understreker han.
I dag er nattillegget regulert som 45 prosent av timelønn, mens skumrings- og helgetillegget er et rent kronetillegg som må reguleres hvert år.
– Vi ønsker å gjøre dette kronetillegget til prosent også, slik at det automatisk følger justeringen av grunnlønnen. Dette er noe som blir viktig for PF i hovedoppgjøret, sier han.
Endrede pensjonsvilkår
Bækkevar peker på at endringen i pensjonsvilkårene for politiet vil føre til at flere høyere lønnede politifolk vil stå lengre i arbeid, noe som vil påvirke gjennomsnittslønnen i politiet – og dermed glidningen.
Og høyere glidning betyr mindre disponibel ramme i årets lønnsoppgjør.
– Hvis vi skal beholde de eldre og høytlønnede, og budsjettrammen til politiet er den samme, har vi ikke råd til å ansette de nye. Det vil føre til en høyere snittlønn i politiet, men det er ingen som har fått mer lønn. Dette kommer til å skje, understreker Bækkevar, og legger til:
– PF mener en slik sammensetningseffekt ikke må føre til trekk i vår lønnspott.
Streiket i 2016 og 2024
Årets lønnsforhandlinger i staten starter 16. april, med frist midnatt 30. april. Dersom partene ikke blir enige, går forhandlingen til mekling hos Riksmekleren.
Hvert eneste hovedoppgjør de siste 10 årene har gått til mekling.
Både i 2016 og 2024 ble mange hundre politiansatte tatt ut i streik, og begge år endte det med tvungen lønnsnemd.
I 2024 pekte regjeringen på manglende helikopterberedskap i Oslo politidistrikt og kraftig svekket grensekontroll som begrunnelse for at de ville avslutte streiken.
– Følgene av streiken innebærer så alvorlige samfunnsmessige konsekvenser at vi nå ikke har noe annet valg enn å gripe inn, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) da.
