NÆRPOLITIET: Dagens tilstand er ikke forenelig med nærpolitireformen, hvor vi skulle komme tettere på, mener lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård.
NÆRPOLITIET: Dagens tilstand er ikke forenelig med nærpolitireformen, hvor vi skulle komme tettere på, mener lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård. (Bilde: Tomas Haugersveen)

Vi er ikke imot endring, men gi oss det vi trenger for å yte den servicen vi ønsker for publikum

Dagens tilstand er ikke forenelig med nærpolitireformen, hvor vi skulle komme tettere på, mener lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård.

Politikerne har ved et bredt forlik i Stortinget bestemt at politiet skal gjennom historiens største reform. De kaller det en nærpolitireform, og alt skal bli bedre. Et kompetent politi som er nærmere publikum, der de bor, med gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgensdagens kriminalitetsutfordring, var lovnaden.

Nå virker det som alt dette er glemt.

Skal vi kunne sette dette løftet ut i praksis, må det være en sammenheng mellom krav og ressurser.

Med de midlene som regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett i 2018 har gitt til politi- og lensmannsetaten, vil vi verken komme nærmere publikum eller kunne oppfylle samfunnsoppdraget med å skape trygghet, ro og orden.

Politidistriktenes budsjett er marginale, og det er få muligheter til å justere disse.

Den ene muligheten vi har, er ved å ha færre ansatte. Altså færre politifolk til å løse samfunnsoppdraget, til hverdagsberedskapen og å stille opp når befolkningen trenger oss.

UTFORDRINGER: Lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård mener utfordringene er mange for politiet med regjeringens forslag til statsbudsjett.
UTFORDRINGER: Lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård mener utfordringene er mange for politiet med regjeringens forslag til statsbudsjett.

Et annet alternativ er å slutte å bytte ut de utslitte politibilene våre, men med de geografiske avstandene vi har i Sør-Øst er ikke dette et reelt alternativ; Vi kan ikke dekke politidistriktet ved å gå fotpatrulje.

Det er bred politisk enighet om å oppbemanne norsk politi. Politikerne har gang på gang lovet at målet om å øke antall politi til to politibetjenter per 1.000 innbyggere, på nasjonalt nivå, skal nås innen 2020.

Politikerne påstår også at vi er på god vei til å nå dette målet. Vår opplevelse av situasjonen er en litt annen. Skal vi i Sør-Øst, på distriktsnivå, nå dette, må vi ha 350 flere ansatte.

Men slik budsjettet vårt ser ut nå, med et merforbruk på rundt 30 millioner kroner i 2017, burde vi heller kuttet 30 stillinger i år. Og dette er bare starten, for om regjeringens budsjettforslag for 2018 går igjennom, vil vi trolig måtte foreta ytterligere reduksjon i 2018.

Er dette forenelig med nærpolitireformen, hvor vi skulle komme tettere på?

Men er det ikke slik at politiet har vært budsjettvinnere i de siste årene, hvordan kan distriktet gå i minus, lurer du kanskje på? Rapporten «Virksomhetsanalyse av Politi- og lensmannsetaten» , som ble utarbeidet av revisjonsselskapet BDO og Menon Economics på bestilling fra Justisdepartementet, viste heldigvis også at situasjonen i politiet ikke er så rosenrød som politikerne gjerne vil at vi skal tro.

Rapporten som ble lagt frem i mai i år, viser at det er en reell reduksjon i politiets handlingsrom på 30 prosent (426 millioner kroner) under tidenes reform i politiet.

Det er dette politikerne kaller en budsjettvinner. Én av grunnene til at vi fremstår som budsjettvinner er at vi fikk overført 1,4 milliarder i pensjonsmidler, som tidligere har vært disponert av Statens Pensjonskasse. Men at man overfører penger fra én konto til en annen, gjør ikke at man har mer å rutte med.

Politikerne skal ha skryt for bevilgningene til nytt beredskapssenter og nye helikopter. Ett av verdens rikeste land burde ha både helikopter og beredskapssenter, og vi trenger å styrke den spisse beredskapen. Problemet er bare at det går på bekostning av hverdagsberedskapen i politidistriktene.

Når situasjoner inntreffer, er de første minuttene avgjørende for sikkerheten, og denne beredskapen er det politimenn og -kvinner ute der folk bor og oppholder seg, som utøver - politifolk som kjører politibil, som jobber på politistasjonene og lensmannskontorene over det ganske land.

Politiets Fellesforbund mener det er beklagelig at det ikke bevilges penger til å ansette politistudenter som er ferdig utdannet i 2018. De økonomiske rammene som er gitt i forslaget, innebærer at et helt kull fra Politihøgskolen kan risikere å utdannes til arbeidsledighet.

Dette vil gjøre det meget vanskelig å gi samfunnet det politiet som er lovet gjennom Nærpolitireformen, og er stikk i strid med intensjonen om å bygge opp norsk politi. Om de nye politibetjentene ikke får jobb, hvordan skal vi nå målet om to politibetjenter per 1.000 innbygger innen 2020?

Hvis vi holder bevilgninger til nytt beredskapssenter og nye politihelikoptre utenom, viser forslaget et politibudsjett som knapt har en nominell økning.

Med budsjettsituasjonen i Sør-Øst vil dagens budsjettforslag sørge for at vi må nedbemanne, slik det ser ut nå.

Og situasjonen i Sør-Øst er ikke unik. Politiets Fellesforbund frykter at politibudsjettet vil gå ut over bemanningen og svekke gjennomføringen av nærpolitireformen.

Kjære politikere, dere har besluttet at vi skal gjennomføre tidenes politireform. Politiets Fellesforbund er ikke imot endring, men gi oss det handlingsrommet vi trenger for å yte den servicen vi ønsker for publikum.

Med det forslaget til 2018-budsjett som nå foreligger, vil vi ikke kunne utføre samfunnsoppdraget på en hensiktsmessig måte.

Til toppen