Test deg selv: Er du i faresonen?

Da Dag Egil fikk hjerteinfarkt hogget det til brystet. I dagene før hadde han også kjent en svak, strålende smerte i halsen.

Dette er symptomer som ikke er uvanlige, forteller Øyvind Kristensen i Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje. Foreningen jobber med hjerte- og karsykdommer.

– Det er vanlig med smerter sentralt i brystet. Det kan også stråle ut i armer, rygg, kjeve og mage. Ofte kan den være klemmende og stikkende, og den kommer ofte brått, sier Kristensen.

Les saken: Dag Egils hjerte banket for jobben i nesten 40 år. Så sa det stopp.

Man kan også bli akutt tungpusten, opplyser han.

– Man kan også føle kvalme, kaldsvette og få angst. Hvis dette kommer i forbindelse med aktivitet eller stress, så er det et risikotegn.

– Kan man få noe forvarsel på at man får et hjerteinfarkt?

– Det kan være et forvarsel hvis du for eksempel får vondt i brystet hver gang du trener eller stresser, sier Kristensen.

Ifølge Hjertelinjen kan man stille seg en rekke spørsmål for å sjekke om man er i faresonen for et hjerteinfarkt. (se faktaboks)

Jo flere ja du har på disse spørsmålene, jo større er risikoen for et hjerteinfarkt.

– Mange av disse faktorene påvirker hverandre innbyrdes. Men det farligste er å røyke, og kombinasjonen av røyk og høyt kolesterol er spesielt ugunstig. Har du hatt slektninger som fikk hjerteinfarkt tidlig, røyker du og har høyt kolesterol, så er sjansen stor for å få et hjerteinfarkt, sier Kristensen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Derfor mener han det er viktig å vite sine verdier av blodtrykk, blodsukker og kolesterol kan flere av risikofaktorene avsløres lett, ved å måle blodsukker eller kolesterol hos legen.

Jo flere spørsmål du svarer ja på, jo mer øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Arvelighet, røyking og kolesterol er imidlertid risikofaktorer som er farligere enn andre. Særlig vil kombinasjon av røyking og høyt kolesterol fra kosthold øke risikoen. Jo tidligere noen i familien har fått hjerteinfarkt, jo større er sjansen for at det kan være arvelig. Risikoen vil imidlertid variere fra person til person.