Grov ungdomsvold øker: – Vi jobber beinhardt
Politiet mener høstens skolestart i Oslo har vært roligere enn tidligere år. Så ble en 16-åring knivstukket utenfor Kuben videregående skole.
Publisert
– En knivhendelse er definitivt én for mye. Men skolestarten ellers har vært rolig. Vi opplever at vi har ganske god oversikt over ungdomsmiljøene, sier Astri Johanne Holm, seksjonsleder for Nærpolitiseksjonen i Oslo politidistrikt.
Gjennom Aksjon skolestart er Oslo-politiet tett på skoler og ungdomsmiljøer. Målet er å fange opp konflikter og forebygge alvorlige hendelser.
Arbeidet er omfattende.
– Vi jobber beinhardt med dette året rundt. Vi prøver å strukturere oss bedre, jobbe mer systematisk og være veldig tett på ungdommene, forklarer Holm.
Jobber for å hindre hevn og eskalering
Den alvorlige hendelsen kom ved Kuben videregående skole på Økern.
En 16 år gammel gutt ble påført flere stikkskader, og en 17-åring ble pågrepet og senere siktet for drapsforsøk. Den fornærmede var alvorlig skadet, men utenfor livsfare.
– Det er sterkt beklagelig. Nå jobber vi beinhardt for å holde konflikter nede, ta bort rettstrusler og hindre eskalering av en negativ spiral.
Politiet har tidligere uttalt at de ikke tror knivstikkingen på Kuben var tilfeldig vold. Holm sier også til Politiforum at den alvorlige volden politiet møter blant ungdom, i hovedsak er knyttet til et fåtall unge som er i konflikt med hverandre og står for mye av kriminaliteten.
– Det er ikke sånn at denne typen vold skjer blindt. Det er ungdommer som er i konflikt. Bakgrunnen for konfliktene varierer.
– Det kan være alt fra «blikking» og æreskodekser, til at man skylder penger, er interessert i samme jente eller ønsker kontroll over et område. Det er ikke noe mønster i den forstand, men det er ungdomsproblematikk som løses med ganske voldsomme midler.
Flere grove saker
Politiets egne tall viser samtidig et sammensatt bilde av ungdomskriminaliteten i Oslo politidistrikt.
I første halvår 2026 ble det registrert 1446 anmeldelser med én eller flere mistenkte mellom 10 og 17 år. Det var to prosent færre enn i samme periode året før, og ti prosent under gjennomsnittet for de tre foregående årene.
Også antallet voldsanmeldelser gikk ned. Her var nedgangen på 14 prosent sammenlignet med første halvår 2025.
For den groveste volden gikk utviklingen derimot motsatt vei.
Antallet anmeldelser for kroppsskade og grovere vold blant barn og unge doblet seg fra første halvår 2025, da nivået riktignok var uvanlig lavt.
I første halvår 2026 ble det registrert 38 slike anmeldelser. Det er 33 prosent over gjennomsnittet for de tre foregående årene.
Tallene gjelder første halvår og sier dermed ikke noe direkte om utviklingen etter skolestart.
– Vi opplever at høstens skolestart har vært roligere enn tidligere år. Dette er egentlig første året det har tatt så lang tid før det ble en alvorlig hendelse, sier Holm.
– Bygger ned siloer
For politiet handler Aksjon skolestart ikke bare om synlig politi i skolegårdene.
En viktig del av arbeidet er samarbeidet mellom politiet, skolene og andre offentlige etater.
Holm mener samarbeidet mellom disse etatene har blitt bedre.
– Jeg synes vi har blitt mye bedre på å finne sammen og bygge ned siloer. Det er en større forståelse for å dele informasjon innenfor rammene av det som er lovlig. Slik får vi en mest mulig lik situasjonsforståelse.
Politiet har også utarbeidet en prosedyrehåndbok for akutte og alvorlige hendelser, som ifølge Holm er sendt ut til alle Oslo-skolene.
Den skal gjøre det tydeligere hva ansatte skal gjøre dersom de blir kjent med blant annet alvorlige trusler, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller radikalisering.
– Forhåpentligvis gjør det oss mer handlekraftige i flere etater. Den er distribuert ut til alle rektorene i Oslo-skolene.
Opplever at flere snakker
Holm har ledet Nærpolitiseksjonen siden januar 2025 og har dermed fulgt arbeidet gjennom to skolestarter.
Hun trekker fram tettere kontakt med både skolene og elevene som en viktig del av arbeidet.
– Vi prøver å bli bedre hele tiden og ha tettest mulig kontakt både med skolene og elevene. Vi må være relevante og skape tillit.
Politiet har lenge vært opptatt av taushets- og «snitch»-kultur i enkelte ungdomsmiljøer.
Holm mener de nå ser tegn til at flere unge er villige til å fortelle politiet hva som skjer.
– Vi opplever i større grad at vi får informasjon fra ungdom. Det synes vi selvsagt er gledelig. Vi sier ikke at det er en stor endring, men vi ser en tendens til det og mener det har med å være tilgjengelig for ungdommene, også i «fredstid».
– En vanvittig vekkerklokke
Holm mener samtidig at alvorlig ungdomskriminalitet ikke kan ses isolert fra det ungdommene selv har opplevd.
Hun peker på at mange av de mest aktive ungdommene politiet møter, selv har erfaringer med vold eller seksuelle overgrep.
For Holm understreker det hvor viktig det er at voksne reagerer når de er bekymret for at et barn utsettes for alvorlige forhold tidlig.
– Det er en vanvittig vekkerklokke. Det er viktig at vi som samfunn tar inn over oss hvor viktig avvergingsplikten er.
