Lang tjeneste: 60 år gamle Dag Egil Aamodt ble brått og helt uventet rammet av et hjerteinfarkt i sommer, etter et langt politiliv. Nå vil han tilbake til sin siste tid som politi
Lang tjeneste: 60 år gamle Dag Egil Aamodt ble brått og helt uventet rammet av et hjerteinfarkt i sommer, etter et langt politiliv. Nå vil han tilbake til sin siste tid som politi (Foto: Torkjell Trædal)

Dag Egils hjerte slo for politijobben i nesten 40 år. Så sa det stopp.

Nå oppfordrer han andre politifolk til å tenke over egen helse.

Det er en av de dagene du lengter etter når vinteren er kald og jobben stresser deg. 17. juni i år sitter politimannen Dag Egil Aamodt og samboeren Eva Lindis Kasin på terrassen i Fredrikstad. De kjenner sommersola varme og lar grillmaten synke. Om bare en uke skal de ha ferie. Han fra jobben i Politiets Utlendingsenhet (PU) og hun fra jobben i Østfold politidistrikt. Dag Egil gleder seg som en unge til å kjøre den nye båten han har kjøpt, fra sommeridyll til sommeridyll i Østfolds skjærgård.

Klokka er litt over sju når Dag Egil reiser seg og går inn i stua. Han skrur på TV-en for å få med seg hva som har skjedd i verden. De siste dagene har han følt seg litt sliten. Det kommer seg nok hvis han trener litt, tenker han. Men i det han setter seg i godstolen og Dagsrevy-kjenningen strømmer ut av høyttaleren, hogger det til. Det hogger til i brystet, som lyn fra klar himmel, beskriver Dag Egil det selv.

Eva venter med å gå ut med hunden, når hun skjønner at samboeren ikke har det bra. Det brenner i brystet og pusten er tung. Dag Egil tror først det er allergi, men etter noen minutter kjører de til legevakta. Undersøkelsene viser at hjertet til Dag Egil hopper og spretter. Blodsukkernivået er skyhøyt. Dag Egil er rammet av et svært kraftig hjerteinfarkt.

Politimannen har alltid følt at han er i brukbar form, men når han ligger i ambulansen som i raser mot Ullevål sykehus er han forberedt på noe helt annet. «Jeg tror vi må stå på litt», hører han den ene ambulansearbeideren si til ambulansesjåføren. To ganger.

– Jeg var helt rolig da jeg lå i ambulansen. Jeg forsonet meg med at det var slutt, forteller Dag Egil.

Her på balkongen nøt Dag Egil og samboeren den varme junikvelden i sommer. På sekunder snudde det.
Her på balkongen nøt Dag Egil og samboeren den varme junikvelden i sommer. På sekunder snudde det. Foto: Torkjell Trædal

Flyttet én meter blodårer

Den nå 60 år gamle kroppen har tjenestegjort for ulike deler av politiet i hovedstaden. De siste 13 årene i PU. Der jobber Dag Egil med registrering og uttransport. I tillegg har han tjenestegjort i Frontex i flere år, og er den som per nå har vær vært der lengst, med sju år i blant annet Spania, Hellas og andre søreuropeiske land. Siden 1977 har hjertet slått i tjenesten. Men hjertet var skjørere enn han trodde.

Dag Egil forteller rolig ved kjøkkenbordet hjemme i Fredrikstad. Under skjorta har han et stort arr langs brystbeinet. Under olabuksa strekker arret på venstrebeinet seg fra foten til lysken. Selv om han forsonet seg med noe annet, står både ambulansesjåføren og Dag Egil på hele veien inn til sykehuset. Infarktet er så alvorlig at han må stabiliseres i nesten to uker før han kan få en bypass-operasjon. Den 30. juni bytter legene fem årer inn mot hjertet til Dag Egil. Årene hentes fra én meter med blodåre fra venstre bein. De blokkerer også ut en åre til hjertet.

Blodårene de byttet ut var tette. Dag Egil hadde fått diabetes type 2. Men før han satte seg i godstolen, den brennende smerten slo til og pusten ble tung, ante han ingenting. Det han i dagene før trodde var en forkjølelse som ikke slapp taket, var tvert imot tegn på at noe skulle gå virkelig galt.

– Diabetes gir høyere risiko for hjerteinfarkt. Men ingen hadde hatt det i slekta mi. Når du da får diabetes og et hjerteinfarkt handler det om livsstil, forteller Dag Egil.

I ettertid har han tenkt mye på hva som er årsaken til denne livsstilen.

En lang karriere i etaten. Her er Dag Egil fra tiden i trafikkorpset i Oslo.
En lang karriere i etaten. Her er Dag Egil fra tiden i trafikkorpset i Oslo. Foto: Scanpix/Anders Knudsen

– Jeg tenkte aldri på det før. Nå kan jeg ligge våken å tenke på hvorfor jeg ikke gjorde ting annerledes. Den følelsen kommer krypende.

Det er umulig å si sikkert akkurat hva som gjorde at han var døden nær, sier legene. Men én ting er sikkert. I 38 år har Dag Egil levd et politiliv.

Lange reiser og korte netter

Livsstilen som kan føre til hjerte- og karsykdommer er kjent. Dårlig kosthold, stress, lite søvn, uregelmessig arbeidstid. Dag Egil traff på alle varskosignalene. Menn i 50-60 års alder er i risikosonen. I hele denne perioden jobbet Dag Egil i PU.

– Jeg hadde tre uttransporter på rappen før hjerteinfarktet. Jeg reiste til tre verdensdeler i løpet av to uker, forteller han.

Som ansatt i PU jobber du reiseuker med både dagsturer og lengre turer, og du må være på alerten hele tiden.

– Det er ikke enkle turer. Du må prate og berolige, av og til hele turen. Du er våken i opp mot 40 timer, før du drar videre til noen timer søvn på et hotell der du mellomlander. Så er det tidlig opp for å reise tilbake til Norge. Du får lite hvile, sier Dag Egil.

Av og til er jobbene ekstra tøffe.

– Det kan være mange tanker. Du får høre historier på disse reisene. Noen ganger er det barn som snakker flytende norsk og du kan selv føle at ting er helt galt. Hva skal man si da? Selv om det er vanskelig, må du være profesjonell og gjøre jobben din, forklarer den erfarne politimannen.

På disse reisene blir det først og fremst lite hvile. Men det blir også flymat og uregelmessig kosthold. Kroppen blir i ulage ved å reise sånn, gjennom flere tidssoner, sier Dag Egil.

– Du må tidlig opp dagen etter, men egentlig burde man hatt en dag fri etter en krevende reise. Kroppen trenger hvile.

Verken Dag Egil eller legene kan fastslå sikkert at arbeidshverdagen – for eksempel i form av tre raske uttransporter eller tilfeldig reisemat – var årsaken til hjerteinfarktet. Det er en kombinasjon av flere faktorer som fører til hjerte- og karsykdommer. Men både Dag Egil og legene er klare på at måten han og politikolleger jobber på, i alle fall ikke er helsefremmende.

Teksten fortsetter under bildet.

Arret på Dag Egils bryst forteller historien om sykdommen som rammet ham i sommer.
Arret på Dag Egils bryst forteller historien om sykdommen som rammet ham i sommer. Foto: Torkjell Trædal

Et politi unntatt fra loven

Politifolk er unntatt fra arbeidsmiljøloven på flere punkter. Utvidede arbeidstider, forkortet hvile, mer overtid, alt er en del av politiyrket.

– Jeg har jobbet i politiet siden 1977 og vi har alltid jobbet overtid. Sånn er det overalt i etaten. Det er nesten lagt opp til det. Helsa til folk kan nesten gå i glemmeboka, sier Dag Egil.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsker blant annet på hvordan arbeidsordninger påvirker helsa til mennesker i ulike yrker. Statistikken fra STAMI viser at gruppen politi/vakt er nesten seks ganger mer utsatt for nattarbeid som kan påvirke helsen negativt, enn resten av den yrkesaktive befolkningen. I den samme gruppen oppgir 62 prosent at de jobber skift- og nattarbeid. Tallene fra STAMI viser at 17 prosent av de ansatte i gruppen politi/vakt sier de jobber 45 timer eller mer i uken. Det er høyere enn gjennomsnittet på 12 prosent for den yrkesaktive delen av befolkningen.

Jenny Anne Sigstad Lie er forsker ved STAMI, der hun og kolleger har gått gjennom en rekke internasjonale studier om arbeidstid og helse. I en rapport har de oppsummert hva så mye som hundre forskningsartikler sier om temaet.

– Både skiftarbeid og lange arbeidsdager ser ut til å kunne øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. I de siste årene er det kommet flere studier som viser at lange arbeidsdager kan utgjøre en risiko for hjertesykdom, forteller Lie.

Forskningen viser videre at skiftarbeid i kombinasjon med usunn livsstil er ekstra uheldig med tanke på hjertesykdom. I tillegg til sunt kosthold og god fysisk form, kan man planlegge tjenesten slik at risikoen reduseres.

– Tiltak for å forebygge inkluderer å lage en skiftplan som sikrer tilstrekkelig hvile mellom skiftene, og ved lange skift er det viktig med tilstrekkelig pauser i løpet av skiftet, sier Lie.

Det er ifølge STAMI veldokumentert at lang arbeidstid, over åtte timer om dagen, kan føre til søvnforstyrrelser, nedsatt funksjon og ulykkesrisiko. Det samme gjør natt- og skiftarbeid. Det er holdepunkter for økt dødelighet av hjerte- og karsykdom som følge av lang arbeidstid, særlig blant arbeidere med dårlig fysisk form.

Dag Egil har også støtte i forskningen når han sier at kroppen er i ulage etter lange reiser gjennom tidssoner. «Naturlige rytmer i ulike organer og celler i kroppen kommer i utakt, fordi noen slike rytmer bruker lengre tid enn andre til å tilpasse seg ny døgnrytme», står det i rapporten.

Bedriftshelsetjenesten i Oslo politidistrikt opplyser at det ikke er grunn til å tro at politifolk er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer enn folk flest. Men bedriftsoverlege Bjørn Aage Granhus sier at de som jobber skift bør være årvåkne på symptomer på hjerte- og karsykdommer og mage- og tarmsykdommer.

Før sommeren håper Dag Egil være tilbake i jobb, for å fullføre politikarrieren. – Jeg håper på en jobb på Råde, forteller han.
Før sommeren håper Dag Egil være tilbake i jobb, for å fullføre politikarrieren. – Jeg håper på en jobb på Råde, forteller han. Foto: Torkjell Trædal

– Skiftarbeid øker risikoen for disse sykdommene. Det samme gjelder risiko for diabetes 2 og kreft. De som er over 50 år, og som har risiko for de nevnte sykdommene på forhånd, bør ikke begynne å jobbe skift, sier han.

– Lett å ta på seg for mye

– Jeg har jobbet min andel overtid. Men det er folk som jobber mer. Og det går i rykk og napp, med perioder med mye eller mindre overtidsarbeid, forteller Dag Egil.

Politiforum har tidligere belyst at ansatte i PU i perioder har jobbet fler dager i strekk, med lite hvile.

– Spesielt på reise mener jeg det kan være farlig. Jeg kunne ligge å glo i taket i flere netter som følge av jetlag. Men dagen etter må man jo på jobben. Er du ung er det lettere, men med alderen blir det tyngre.

På kjøkkenet i Fredrikstad severes det wienerbrød. Men Dag Egil spiser i stedet to plommer. Etter at han fikk hjerteinfarkt og legene oppdaget diabetes er livet annerledes. Men sukkersyken kunne vært oppdaget før det alvorlige infarktet var et faktum. Det skal ikke mer enn en liten sjekk for å avsløre sukkersyke.

– Jeg mener en enkel legesjekk kunne vært obligatorisk i politiet. Det burde vært en del av den operative godkjenninga, tenker Dag Egil høyt.

– Jeg tror mange har lett for å ta på seg for mye arbeid. Vi har måltall som må nås og arbeidstopper, som nå når mange flyktninger kommer til landet. Lederne i politiet har et kjempedilemma når målene skal nås. Likevel bør helsa til hver enkelt være førsteprioritet.

Han mener det er et arbeidsgiveransvar å ivareta de ansattes helse. For eksempel kan teamleder stille spørsmål til de ansatte.

– Eller så kan man ha en sjekk av blodsukker. Man kunne jo fått sjekka alle ansatte på jobb på én dag. Det er bare et stikk i fingeren, sier Dag Egil.

Samtidig mener han den enkelte ansatte må kjenne etter selv.

– Å gå doble vakter er ikke bra. Holder man på sånn i årevis vil det si pang. Kroppen vil ikke være med på kjøret. Arbeidsgiver kan heller ikke passe på deg 24 timer døgnet. Du må selv være streng mot deg selv, og ivareta egen helse. Selv tenkte jeg aldri på det før.

Bedriftsoverlege Granhus opplyser at undersøkelser har vist at befolkningen ikke blir friskere av å gå til legen for en sjekk.

– Hvis vi lytter til kroppen og kontakter lege når vi har plager, blir sykdommer normalt oppdaget og behandlet i tide. Det er ikke nødvendig med hyppige legebesøk hvis man ikke har plager eller en påvist økt risiko. Men de som allerede jobber skift og har én eller flere risikofaktorer bør sannsynligvis gå til legen minst hvert tredje år, sier Granhus.

– Menn går jo ikke til legen med mindre de har vondt, mener Dag Egil.

Eva Lindis Kasin, samboer og også politiansatt, har stilt opp for Dag Egil. – Det var utrolig viktig, sier Dag Egil.
Eva Lindis Kasin, samboer og også politiansatt, har stilt opp for Dag Egil. – Det var utrolig viktig, sier Dag Egil. Foto: Torkjell Trædal

En forandret mann

– Han du prater med nå, han har jo sett helt annerledes ut før.

Samboeren Eva, som til vanlig jobber i grensekontrollen på Moss lufthavn Rygge, sikter til Dag Egil. Han er tynn. Han har gått ned 15 kilo som følge av sykdommen.

– Skal man finne noe positivt i dette, så er det det, fleiper han.

En tid etter operasjonen kunne han ikke engang hente posten. Å bli bedre tar tid, men han har gått på hjertetrim og lært mye om hvordan kroppen fungerer.

– Du kunne jo ikke jobbet sånn som du gjorde hvis vi hadde småbarn. Enkelte ganger ville du jo ikke dra heller, sier Eva.

– Nei, men sånn er det nok for de fleste. Av og til vil man ikke på jobb for å jobbe overtid, men føler at man må, sier Dag Egil.

– Ja, og hvem andre skulle tatt jobben den dagen, spør Eva.

Dag Egil forteller hvor viktig det var for han å ha en samboer som var til stede. I tiden etter at han kom hjem fra sykehus, der han lå til sammen én og en halv måned, har hun holdt oversikten.

– Eva stilte opp som bare rakker’n. Uten familie kan noe slikt være tungt. Det er unikt og har veldig mye å si.

Og da han lå i ambulansen var det nettopp de nærmeste han tenkte på.

– Jeg tenkte at jeg hadde hatt det ålreit. Jeg har tre unger og fem barnebarn, og tenkte det var synd å ikke skulle få følge dem lenger. Men jeg tenkte også at jeg hadde hatt et interessant yrke og hatt gode folk rundt meg, forteller Dag Egil.

Dag Egil fikk 140 tekstmeldinger fra kjente og ukjente kolleger som ønsket ham vel. Og opplevde at enkelte av dem også begynte å tenke over sin egen situasjon. Nå er målet å komme tilbake til kollegene en gang mellom jul og sommeren, og fullføre det siste året før han går av med pensjon. Fram til sommeren jobbet Dag Egil på Tøyen i Oslo. Nå vil han undersøke muligheten for å jobbe på det nyåpnede mottaket på Råde i Østfold. Det er nærmere hjemme.

– Mange spørsmål jeg stiller meg selv begynner med «hvorfor». Det er visstnok ganske vanlig etter et hjerteinfarkt, og det vil nok henge ved meg at jeg bebreider meg selv for hvorfor jeg ikke gjorde noe annerledes før. Men det er jo litt for seint, når du kjenner på din egen dødelighet.

Helt frisk blir han aldri. Dag Egil må trene med håndbrekket på resten av livet.

Nå ser han fram til å få båten på vannet. Han kjøpte den i mai, og rakk bare en bitteliten tur med den før det hogget til i brystet. Da han kom hjem fra sykehuset, kreket han seg ned til Krokstadfjorden marina, og satt seg i båten. Nå skal han bare komme seg gjennom vinteren og bli friskere, før han kaster loss og kommer seg ut på sjøen til sommeren.

– Jeg kommer til å lengte meg sjuk, sier Dag Egil.

ER DU I FARESONEN? Sjekk faresignalene her!

Til toppen