Lover mer forsvarssamarbeid
Politidirektør Håkon Skulstad varsler langt mer samarbeid med Forsvaret, for å utnytte felles evner i et nytt og skjerpet trusselbilde.
– Samarbeid mellom politiet og Forsvaret er radikalt endret og utviklet de senere år. Så ja, vi vil få mer samarbeid, sier Skulstad.
Politiforum har uten hell også bedt justisministeren og Oslo politidistrikt om intervjuer for å belyse samarbeidet mellom Forsvaret og politiet.
– Vi yter også bistand til Forsvaret. Det er viktig å ha politisk forankring av en måte å utnytte samfunnets samlede kapasiteter på. Gjennom spissing av instruksen har vi øvet oss, og laget gode prosedyrer, slik at vi effektivt klarer å utnytte kapasitetene. Det kan være logistikk, helikoptre og annet på land, sjø og i luften, fortsetter Skulstad.
Ledet av politiet
Med dagens bistandsinstruks kan ethvert politidistrikt be Forsvaret om hjelp til enklere oppdrag direkte, ved å kontakte Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø.
Er det flere distrikter som trenger hjelp, må man gå via Politidirektoratet. Eller om det gjelder prinsipper, som i vår, da politiet økte vaktholdet etter bomben mot USAs ambassade 8. mars.
Etter å daglig ha brukt 70-80 politifolk på vakthold i hovedstadsområdet i flere måneder, bisto Forsvaret fra juni til august, forklarer Skulstad.
Han presiserer at Forsvarets mannskaper var ledet av politiet.
– Kunne gjort det selv
Oslo politidistrikt kunne gjennomført dette uten støtte, men ville ikke.
Skulstad var enig.
Oslo kunne hatt kapasitet, men omdisponeringen ville krevd over 70 mannskaper per døgn.
– Vaktoppdrag tilhører politiet. Oslo kunne hatt kapasitet, men omdisponeringen ville krevd over 70 mannskaper per døgn. Sommerstid har vi stor tilstrømming av barn og unge til Oslo. Fritidsklubber og andre tilbud har stengt, slik at mange unge vandrer rundt, sier Skulstad, og fortsetter:
– I kombinasjon med at Oslo som hovedstad har en betydelig mengde arrangementer, var dette en prinsipiell og spesiell avgjørelse, for å unngå en reduksjon i vår operative tilstedeværelse for å beskytte spesielt barn og unge i bydelene.
Vet ikke prisen
Oslo-politiet fikk 145 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet i vår. En ukjent del vil gå til Forsvarets vakthold.
Skulstad sier politiet ikke spurte om prisen før de grønnkledde ble hyret.
Politiet disponerer 27 milliarder kroner. Innenfor det har vi et handlingsrom.
– Nei, vi vet ikke beløpet. I bistandsanmodningen står det at politiet skal dekke Forsvarets merutgifter, men dette kan variere mellom ulike oppdrag. Noen ganger er det heller ikke snakk om å fakturere. Politiet disponerer 27 milliarder kroner. Innenfor det har vi et handlingsrom. I dette tilfellet var det helt åpenbart at vi skulle be om bistand fra Forsvaret, og så ville vi håndtere kostnadene som måtte komme, sier Skulstad.
Ser fram til evalueringen
Han ser svært frem til evalueringen som skal komme etter oppdraget, slik at samarbeidet kan «strømlinjeformes» senere, som han sier.
– Hvor mye sparte egentlig politiet, når det var nødvendig med tett oppfølging og ledelse av oppdraget?
– Det er en viktig del av evalueringen, sier Skulstad.
Ja til mer samarbeid
16. april signerte politidirektøren og forsvarssjefen en avtale om strategisk samarbeid. Skulstad forklarer at det i dag er en langt større grad av integrasjon i samarbeidet.
– Vi har også samtrening mellom de spisse enhetene i Forsvaret og de spisse enhetene i politiet. Det er en naturlig konsekvens av et mer sammensatt trusselbilde, sier Skulstad.
Han viser til det tidligere skillet mellom statlige og kriminelle aktører. Alle disse klassiske skillene mellom fred/krise og faktisk krig var tydelige helt frem til tidlig 2000-tall.
– Nå er de i ferd med å bli utvisket. Samarbeidet er en naturlig konsekvens av en endret sikkerhetspolitisk situasjon, hvor kriminalitet rett og slett kan være en statlig aktør som hyrer inn kriminelle strukturer til å utføre skadeverk, sabotasje eller dataangrep, som har som formål å forstyrre en stats indre anliggender, sier Skulstad.
Store endringer
Han peker på at de nå ser store endringer.
– Det er behov for ytterligere samarbeid mellom etterretningstjenesten og politiet, mellom det ordinære Forsvaret og politiet, og disse ulike spesialenhetene – det blir det mer av fremover. Det er jeg veldig sikker på, fordi behovet er der, sier Skulstad.
Når vernepliktige og befal arbeider for politiet, er de under politiets ledelse. En innvending mot å bruke vernepliktige, er at politiet har tre års utdanning til å utføre skarp tjeneste og væpnet vakthold, mens vernepliktige har noen måneders utdanning.
Min vurdering var at det ikke var en stor forskjell mellom det å ta et oppdrag fra politiet, og det å ta et oppdrag for å beskytte Kongehuset.
– I motsetning til Heimevernet, som vi har brukt tidligere, har Garden erfaring med vakthold i bymiljø. Garden står med skarpladde våpen på Slottet og andre lokasjoner tilhørende Kongehuset, med et klart oppdrag om å beskytte objektet de har. Min vurdering var at det ikke var en stor forskjell mellom det å ta et oppdrag fra politiet, og det å ta et oppdrag for å beskytte Kongehuset, sier Skulstad.
Forskjellig ammunisjon
Forsvaret bærer egne våpen selv om soldatene jobber for politiet. Mens politiet bruker ekspanderende ammunisjon for å kunne uskadeliggjøre enkeltpersoner i vaktoppdrag, stilte soldatene med egen, helmantlet ammunisjon. Kulene kan gå gjennom personer og skade andre i nærheten.
I en samlet risikovurdering mente vi at støtten fra Forsvaret gjorde at vi kunne beholde en sterkere beredskap ute i bydelene.
– Ja, det er forskjellige våpen, og diskusjonen handler om bruken av helmantlet ammunisjon i et bymiljø. I en samlet risikovurdering mente vi at støtten fra Forsvaret gjorde at vi kunne beholde en sterkere beredskap ute i bydelene, sier han, og fortsetter:
– Jeg vurderte risikoen som liten for at soldatene skulle gjøre feilvurderinger eller at det skulle oppstå en skade som ikke var ønsket, sier Skulstad.
Han vil ikke kommentere graden av trussel mot Slottet versus ambassaden. Han understreker også at politiet ved enkelte anledninger kan bruke samme ammunisjon som Forsvaret.
Gir ekstrabelastning
Mens Forsvaret har fått kraftige budsjettøkninger i takt med et endret trusselbilde, har ikke politiet fått den samme styrkingen. Skulstad sier politiet har fremmet sine behov, men at han forholder seg til hva han får.
Jeg må forholde meg til tildelingene jeg får, men det er ikke tvil om at denne situasjonen medfører en ekstrabelastning.
– Jeg må forholde meg til tildelingene jeg får, men det er ikke tvil om at denne situasjonen medfører en ekstrabelastning. Samtidig vet vi at om vi skal ha noe å forsvare, må vi også vinne krigen om den skulle treffe oss, sagt litt brutalt, sier Skulstad.
Det er likevel noen områder politiet ikke ser for seg å bruke militære mannskaper, som håndtering av menneskemengder:
– Vi kan ikke bruke Forsvaret til alle oppgaver. Jeg skal ikke spå inn i det uendelige, men vi har alle Menstadslaget friskt i minne. Ambassaden i sommer var et stasjonært vaktoppdrag. Å bruke militæret inn mot demonstrasjoner er, slik jeg ser det, helt uaktuelt, sier Skulstad.
