Hvordan kom jeg hit?
– Konsekvensene vil berøre oss alle
– Dersom vi svikter i å sikre befolkningens trygghet og sikkerhet, vil konsekvensene berøre oss alle, sier BT-toppen.
I denne spalten blir vi litt bedre kjent med ulike personer i politiet, og veivalgene de har tatt.
Navn: Freddy Rotseth
Alder: 56
– Hvorfor ville du bli politi?
– Det er litt tilfeldigheter at yrkesvalget ble politi. Jeg fikk en liten forsmak på yrket da jeg tjenestegjorde som militærpoliti i Forsvaret i noen år, og da kona skulle studere i Oslo ble det en søknad til Politihøgskolen. Et valg jeg ikke har angret på i ettertid. Politiyrket er direkte samfunnsnyttig, spennende og variert hvor nesten ingen dag er lik.
– Hva er ditt beste minne fra studietiden?
– Beste minnet fra studietiden er det kollegiale og sosiale blant studentene, samt det å faktisk «bare» være student.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Det beste rådet jeg fått, er å yte sitt beste i den rollen og situasjonene man til enhver tid befinner seg i.
– Hvem beundrer du mest i politiet og hvorfor?
– Jeg har stor beundring for alle ansatte i politiet som hver dag møter på jobb med et oppriktig engasjement for å ivareta borgernes rettssikkerhet, trygghet og sikkerhet.
– Hvilken feil har du lært mest av?
– Jeg har gjort mange feil opp igjennom årene, og prøver å ta lærdom av disse, vel vitende om at det er krevende.
– Hvorfor ble du leder for Beredskapstroppen?
– Da stillingen som leder for Beredskapstroppen ble ledig høsten 2020 hadde jeg vært leder for Politiets helikoptertjeneste i seks år, for øvrig en veldig lærerik og spennende periode. Jeg har en grunnleggende filosofi om at det å sitte for lenge i den samme lederstillingen kan begrense nødvendig utvikling, fornyelse og endringskraft.
– Å være leder for Beredskapstroppen er en rolle som er både svært motiverende og krevende. Det er inspirerende å jobbe i et høyprestasjonsmiljø preget av dedikerte og kompetente medarbeidere med et sterkt engasjement for samfunnsoppdraget. Samtidig er oppdraget krevende, med et komplekst trusselbilde og et kontinuerlig behov for tilpasning og utvikling.
– Hvis du var justisminister for en dag – hva ville du gjort?
– Jeg ville rådført meg med mine nærmeste rådgivere og faglige sparringspartnere for å vurdere om politiet i dag er hensiktsmessig organisert og tilstrekkelig ressurssatt i møte med en stadig mer kompleks, grenseoverskridende og alvorlig kriminalitetsutvikling.
– Samtidig står vi ovenfor en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, og et økende behov for kapasitet, kompetanse og digitalisering i politiet. Dersom svaret på noen av disse spørsmålene er nei, ville jeg vært tydelig på hvilke tiltak som må gjennomføres, og kommunisert en konkret plan for å lukke gapet mellom dagens situasjon og de faktiske behovene.
– Når det er sagt, har jeg stor respekt for våre folkevalgte, som hver dag må foreta krevende prioriteringer for å ivareta samfunnets samlede behov. Samtidig mener jeg at dersom vi svikter i statens mest grunnleggende oppgave, nemlig å sikre befolkningens trygghet og sikkerhet, vil konsekvensene berøre oss alle og skape utfordringer for hele samfunnet.
– Dersom du kunne gått tilbake i tid: hva ville du sagt til deg selv da du var 20 år gammel?
– Ikke vær redd for å gjøre feil. De fleste feilene du bekymrer deg for som 20-åring, kommer til å bety svært lite. Derimot de valgene du ikke tar av frykt vil du angre mer på enn de modige valgene du ikke lykkes med.