Rekordmange personskader i politiet
Aldri før er det registrert flere personskader i norsk politi. Samtidig går utviklingen motsatt vei på flere områder i Sverige, der politiet peker på kroppskameraer som en mulig forklaring.
Publisert
Sist oppdatert
Tall fra Politidirektoratets HMS-årsrapport viser at det i 2025 ble registrert 760 personskader i politiets forbedringssystem Synergi.
Det er det høyeste antallet som er registrert. Men i nabolandet går utviklingen motsatt vei.
– En teori er at kroppskameraene virker deeskalerende. Mange i klientellet vårt forstår hva det betyr når politibetjenter trykker på knappen og de ser at oi, nå lyser det, sier Morgan Fredvi, HR-analytiker i svensk politi til Polistidningen.
Markant økning
Ser man bare på egne ansatte, studenter og innleide, økte antallet fra 731 personskader i 2024 til 744 i fjor.
Økningen de siste årene er markant. Gjennomsnittet for hele perioden 2010 til 2025 var 524 meldte personskader i året, mens gjennomsnittet fra 2022 til 2025 var over 710.
Politidirektoratet understreker samtidig at utviklingen ikke nødvendigvis betyr at politiansatte faktisk skader seg oftere.
En endring i Synergi fra 2022 gjorde det enklere å markere en hendelse som personskade allerede ved innmelding.
Ifølge POD ser dette ut til å ha redusert mørketallene betydelig.
Rekordmange registrerte personskader
Antall personskader registrert i politiets forbedringssystem Synergi har økt kraftig siden 2020.
Kilde: Politidirektoratet,
HMS-årsrapport 2025, tabell 3.
Tallene omfatter alle personskader registrert i Synergi.
Uttrekk per 26.01.2026.
Dette viser tallene
Det er trening og øvelser som står for flest av skadene. I 2025 ble 241 personskader knyttet til trening og øvelse, tilsvarende 32 prosent av totalen.
Ordenstjeneste og patrulje sto for 19 prosent, mens pågripelser og ransakinger utgjorde ni prosent.
Av skadene som oppsto under trening og øvelse, skjedde over 63 prosent i forbindelse med trening i fysisk makt. POD presiserer at tallene ikke gir grunnlag for å konkludere med at denne treningen er årsaken til de økte skadetallene.
Samtidig peker én del av den norske statistikken i en annen retning. Antallet registrerte personskader som skyldtes voldshendelser falt fra 222 i 2024 til 172 i 2025.
Totalt oppgir POD at vold og trusler står bak 23 prosent av alle personskader i politiet.
Færre skader i Sverige
Også hos svensk politi er situasjoner der politiet griper inn mot personer blant de mest skadeutsatte delene av arbeidet.
Men der har utviklingen gått i riktig retning over flere år. Fem år på rad har skadene knyttet til inngrep mot personer gått ned, ifølge Morgan Fredvi, HR-analytiker i svensk politi.
– Vi har detaljstudert dette sammen med britisk politi, og det ser likt ut i begge land. Skadene oppstår først og fremst når en person legges i bakken, når en person settes inn i eller tas ut av et kjøretøy, og når håndjern skal settes på noen som gjør motstand, sier Fredvi.
Også når det gjelder trusler mot politiet, mener han at utviklingen er mer stabil enn mange tror.
– Mange tror at truslene øker. Men hvis vi ser på det som meldes inn av våre ansatte, har nivået vært uendret de siste ti–femten årene. Derimot kan vi se at trusler som fører til fravær, har økt. Det kan tolkes som at de alvorligste truslene har blitt vanligere.
Men bildet Fredvi tegner, deles ikke fullt ut av Polisförbundets nasjonale hovedverneombud Patrik Danielsson.
Han mener det finnes mørketall, og at en normalisering av vold og trusler kan føre til at politibetjenter ikke alltid melder fra om arbeidsskader og uønskede hendelser.
– Man bør nok bruke statistikken på en fornuftig måte og følge den over tid. Det kan finnes positive trender som raskt kan snu. Én ting er imidlertid klart, og det er at politibetjenter er svært utsatt for vold og trusler om vold, statistisk eller ikke, sier Danielsson til Polistidningen.
Denne delen av artikkelen baseres på en oversettelse fra Polistidningen.
Fortsatt ikke besluttet pilot
Politiforum har tidligere skrevet at Politidirektoratet har utredet hvordan kroppskamera kan prøves ut i norsk politi. I juni opplyste POD at forprosjektet fortsatt pågikk, og at en begrenset pilot tidligst kunne starte i 2027.
Nå er forprosjektet ferdig. Sluttrapporten ble levert 15. september, opplyser politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.
– Rapporten vil være et viktig grunnlag for den videre vurderingen av kroppskamera i politiet, inkludert behov, kostnader og rammer for en eventuell pilot. Det er foreløpig ikke tatt endelig beslutning om pilot eller tidspunkt for oppstart.
Dermed er prosessen kommet ett steg videre siden Politiforum omtalte saken i juni, men en pilot er fortsatt ikke besluttet.
POD opplyste den gang at en eventuell begrenset pilot var avhengig av både prioritering og finansiering.
