Budsjettlekkasjen: – Regjeringen styrer mot krise i politiet
– Dette fremstår som en bruktbilselger som forsøker å selge et ubrukelig vrak som om det skulle vært ny bil, mener lederen av justiskomiteen.
Publisert
Sist oppdatert
Leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (Frp), lar seg ikke imponere over gårsdagens budsjettlekkasje i VG.
Da kom det frem at regjeringen vil sette av ytterligere 120 millioner kroner, totalt 800 millioner, til ungdomskriminalitet. Samtidig avviste justisminister Astri Aas-Hansen «svenske tilstander» i Norge.
– Dette fremstår som en bruktbilselger som forsøker å selge et rustent og ubrukelig vrak som om det skulle vært ny bil, starter Engen-Helgheim med å si.
– Dersom 120 millioner kroner er alt regjeringen har tenkt å bruke ekstra på ungdomskriminalitet neste år, så kan vi allerede nå konkludere med at regjeringen styrer mot krise i politiet og svenske tilstander, mener han.
– Slipper unna
Engen-Helgheim viser til at politiet gjennom hele 2025 har advart på det sterkeste mot at de mangler ressurser til å løse oppdraget sitt.
– Da er dette overslaget av usle 120 millioner nærmest en hån mot politiet. Norge er fortsatt det eneste landet i Europa uten lukkede institusjoner og terskelen for å lukke dørene er altfor høy. Ungdom som vil rømme for å begå kriminalitet vil ikke ha noen problemer med å gjøre det etter regjeringens såkalte innstramminger, sier han videre.
– Vi har alvorlige problemer med gjengkriminalitet som skyller over oss fra Sverige, blant annet fordi svenskene har strammet kraftig inn på straffene. I Norge kan fortsatt ungdom som begår massivt med kriminalitet gå fritt rundt i samfunnet og slippe unna alt som minner om straff, mener Engen-Helgheim.
Han mener regjeringen må gjøre som både Sverige og Danmark, stramme kraftig inn på reaksjonene mot kriminelle ungdommer, samt ruste opp politiet kraftig for å møte de massive utfordringene med økt sikkerhetstrussel og organisert kriminalitet.
– Politiet har fått langt mer å gjøre under denne regjeringen, og færre politifolk til å løse oppgavene, avslutter Engen-Helgheim.
Håper det kommer mer
Også Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth er kritisk.
– Det er alltid kjærkomment med mer penger for å bekjempe kriminalitet. Men jeg håper virkelig ikke dette er alt. I så fall får vi nok en gang bekreftet at regjeringen ikke har forstått alvoret om hvordan det står til i politiet, sier hun.
Holm Lønseth viser til at det er færre politifolk i distriktene enn for få år siden.
– Samtidig har kriminaliteten blitt mer alvorlig, brutal og kompleks. Politiet forteller at de må prioritere mellom de prioriterte oppdragene. Det trengs en ny kurs for å ta tryggheten tilbake, fortsetter hun.
Og legger til at det er nødvendig med en kraftsatsing på norsk politi.
– Høyre mener det trengs flere politifolk. Vi må utdanne flere, stoppe strømmen av politifolk som slutter og få på plass tiltak for å hente tilbake de som har slutta. Det starter med at vi som folkevalgte viser at vi satser på politi, avslutter hun.
Detaljstyring
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, slår tilbake mot kritikken fra Engen-Helgheim.
– Helgheim fortsetter å insistere på at politikere skal instruere politiet om antall årsverk. Rapporten fra områdegjennomgangen av politiet fra 2024 som regjeringen satte i gang viser at detaljstyring er direkte ødeleggende for driften av politiet og svekker evnen til å prioritere de oppgavene som i størst grad bidrar til å skape trygghet for befolkningen, som å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet, sier hun i en e-post.
Justisministeren skriver videre at Ap-regjeringen derimot styrer på hvilke resultatet de som samfunn forventer av politiressursene.
Øker kapasiteten
Justisministeren trekker også frem at av de 800 millionene, så vil de bruke 13,4 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene og konfliktrådet til arbeidet med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år.
– Helgheim tar feil når han hevder at unge kan begå massivt med kriminalitet uten å bli møtt med en reaksjon, mener hun videre.
– Vi har tatt en rekke grep for at den som begår kriminalitet, raskt blir møtt med en straff som virker. Raskere behandling av straffesaker for gjerningspersoner under 18 er et eksempel på det.
– Samtidig jobber vi med lovverket, og har blant annet foreslått å doble straffen for ulovlig bevæpning på offentlig sted. Krav om at en ungdom har begått gjentakende eller alvorlig kriminalitet for å idømmes ungdomsstraff, er også fjernet, avslutter justisministeren.
