REFORM: Sammen med Høyre, Frp og KrF var Arbeiderpartiet selv en del av stortingsforliket i 2015. Fire år senere mener Ap-lederen at reformen bryter med prinsippene som lå til grunn for stortingsforliket.
REFORM: Sammen med Høyre, Frp og KrF var Arbeiderpartiet selv en del av stortingsforliket i 2015. Fire år senere mener Ap-lederen at reformen bryter med prinsippene som lå til grunn for stortingsforliket. (Torkjell Traedal)

Støre: Politireformen er underfinansiert

Arbeiderpartiets (Ap) leder Jonas Gahr Støre, sier politidistriktene må få økte budsjettrammer for å kunne styrke beredskapen. – Vi mener regjeringen har brutt forliket, sier han.

Over 100 av landets Ap-ordførere sendte tidligere i sommer et brev til justisminister Jøran Kallmyr (Frp), med et krav om å styrke nærpolitiet. Ordførerne mener regjeringen har gått bort fra målene fra stortingsforliket i 2015, som lå til grunn for vedtaket om å igangsette den såkalte «Nærpolitireformen». 

Ap-leder Støre sier til Politiforum at dette var et spontant brev fra lokalpolitikere som reagerer på gjennomføringen av politireformen og konsekvensene den får på lokalsamfunnene deres. Og Støre stiller seg bak ordførerne.

– Vi mener regjeringen har brutt forliket, sier han.

– Dårlig ledelse

Sammen med Høyre, Frp og KrF var Arbeiderpartiet selv en del av stortingsforliket i 2015. Ap ønsket reformen velkommen, men fire år senere mener Ap-lederen å se en reform som bryter med prinsippene som lå til grunn for stortingsforliket.

– Ap stemte for denne reformen fordi arbeidet startet i vår regjeringstid, med politistudien. Det var nødvendig å se på organiseringen av politiet, for å møte et mer komplekst kriminalitetsbilde. Et viktig premiss for oss var en tett involvering av kommunene i gjennomføringen av reformen, men dette har ikke skjedd.

Regjeringen har vist dårlig ledelse og lite gjennomføringskraft underveis i reformprosessen, mener Ap-lederen.

– Sju justisministre på seks år sier sitt. Politiet har fått for dårlig oppfølging, sier Støre.

Han peker på undersøkelsen til professorene Cathrine Filstad og Tom Karp fra januar i år, hvor åtte av ti politiansatte sier reformen ikke gir mening.

– Spesielt det at reformen synes å møtes med sterke kritiske røster fra politifolk selv, er et tegn på dårlig forankring, mener han. 

LES OGSÅ: Forskere om politireformen: - Det er noen lamper som lyser

«Skakkjørt reform»

Støre tok opp sine bekymringer for politireformen i Stortinget i juni, hvor han beskrev reformen som «skakkjørt». En av hovedgrunnene til dette, er at det har blitt bevilget for lite penger til politiet underveis i reformprosessen.

– Denne politireformen er svært underfinansiert, sier Støre.

– Det er bevilget for lite penger til politidistriktene, og derfor kommer det ikke noe etterforskningsløft eller ansettelser av nyutdannede. Det oppstår nå køer på etterforskning og i domstolene, som til og med fører til at antatt skyldige gjerningsmenn får strafferabatt. Vi mener politidistriktene må ha økte rammer for å kunne styrke beredskapen, fortsetter Ap-lederen.

Fra talerstolen i stortingssalen avviste statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen underfinansierer politiet.

– Denne regjeringen har bevilget nesten fire milliarder kroner mer til politiet. Vi har hatt en massiv økning i antallet både politistillinger og annet innenfor politiet. Alle politikamrene har fått mer penger under denne regjeringen, alle har fått betydelig flere stillinger under denne regjeringen. Men vi gjør også det som går på kvalitet i politireformen; samler ressurser, etterforsker mer, går i dybden på saker, sa Solberg. 

LES OGSÅ: Ga justisministeren 45 siders dokument om politihverdagen: - Jeg ønsker å vite om dette

– En sparereform

Som Politiforum tidligere har skrevet, får politidistriktene utbetalt nesten 3,8 milliarder kroner mer i 2019 enn i 2014. I samme periode har imidlertid politidistriktene hatt en utgiftsøkning på 4,3 milliarder kroner.

Distriktenes økonomiske handlingsrom er dermed i praksis redusert med en halv milliard kroner fra 2014-2019, samtidig som politiet har stått i tidenes omstilling.

– Her bruker man reformen som en sparereform, mener Støre.

Ap-lederen sier hans parti i sitt alternative budsjett har foreslått å bruke over 400 millioner kroner ekstra på politiet i 2019, inkludert 340 millioner kroner til økt handlingsrom i distriktene. Han mener regjeringen ikke bruker muligheten i revidert statsbudsjett til å styrke politiøkonomien, noe statsministeren avviste i Stortinget.

– Vi foreslår å gi litt mer tid ved ikke å ta ut gevinstrealiseringer, så man beholder mer av det en vil ha inn, i budsjettene til politidistriktene. Vi øker med 100 millioner kroner i utgiftsløft for politiet. I tillegg styrker vi PST betydelig for å sikre at vi har virkemidler fremover, også for å bekjempe den typen kriminalitet som er en fare for samfunnssikkerheten. En av de største satsingene vi gjør i revidert nasjonalbudsjett, er nettopp å gjøre Norge tryggere ved å sørge for nye virkemidler, bedre økonomiske rammebetingelser for politiet og mer utstyr fremover, var Solbergs svar til Støre. 

LES OGSÅ: Regnestykket som ikke går opp

– Opplever frustrasjon

Politireformen ble igangsatt 1. januar 2016, og strukturdelen av reformen er nå gjennomført. Nå handler det om å bedre kvaliteten på polititjenesten. Da må man være tålmodige, ifølge politisk ledelse og politiets toppledelse.

– Er det ikke et poeng at reformen må få tid til å virke før man konkluderer?

– Det er et poeng at det tar tid. Reformer går alltid gjennom kritiske faser, men jeg synes dette er litt hult. Man får en sterk følelse av at reformen er ute av kontroll og styring, svarer Støre.

Ap-lederen trekker fram ordførernes bekymring om at det forebyggende arbeidet og politiets tilstedeværelse lider under gjennomføringen av politireformen.

– Jeg har reist nok rundt i politiet til at jeg forstår at det tar tid å etterforske digital kriminalitet. Men jeg opplever mye frustrasjon. Når statsministeren i Stortinget viser til undersøkelser som sier at folk opplever bedre tjenester fra politiet, så klarer ikke vi å finne de undersøkelsene. Når hun sier responstiden går ned, klarer ikke vi å finne dekning for det, sier Støre.

Sikker på kvalitetsløft

Da Ap-lederen stilte Solberg til veggs i stortingssalen, uttrykte statsministeren forståelse for at lokalsamfunn reagerer på endringer som følge av politireformen.

– Jeg forstår at det er bekymring for en endring som gjør at man ikke lenger kan gå på et lensmannskontor, som jo ikke etterforsket vold og overgrep i nære relasjoner eller fant ut at det satt en overgriper i kjelleren og bestilte overgrep fra andre steder. Da vi brukte ressursene på et kriminalitetsbilde som var litt, som jeg har sagt før, «Egon Olsen-aktig», sa statsministeren.

– Det er også mer politi ute og kjører enn det har vært på mange år, understreket hun.

Statsministeren innrømmet imidlertid at ikke alt «er perfekt» ved reformen, og at det kan være behov for justeringer.

– Det er områder ved politireformen som vi må se på. Akkurat i omleggingen nå, den siste, når man flytter på alle stillingene, er det litt stopp i de forbedringene som har vært. Men jeg er helt sikker på at med noen få justeringer kommer denne reformen til å vise et kvalitetsløft for politiet. 

Til toppen