Rapport slår bena under økte budsjetter

– Hensikten er ikke å tråkke noen på tærne eller å skape VG-overskrifter, sier Rasmus Bøgh Holmen, prosjektleder og partner i Vista analyse på telefonen.

Betydelige forskjeller

For første gang har politiet i Norge vært gjenstand for en omfattende effektivitetsmåling, som ifølge Holmen tar høyde for langt flere faktorer enn tidligere målinger har gjort. 

Resultatene viser tydelig at det er store forskjeller mellom politidistriktene og at økte bevilgninger ikke nødvendigvis fører til bedre politiarbeid. 

– Distriktene, som ifølge våre informanter, har det trangest økonomisk, kommer ut som de mest effektive. Andre kommer ikke like godt ut av det, konstaterer Holmen.

Se hovedfunnene lenger ned i saken.

Systematisk overvåking

Vista Analyse har, sammen med forskere fra Frischsenteret, Transportøkonomisk institutt og Arbeidsforskningsinstituttet, utviklet et rammeverk for systematisk overvåking av politiets kostnadseffektivitet. Både norsk politi og internasjonale eksperter har bidratt med innspill underveis.

Rapporten avdekker betydelige forskjeller mellom distriktene, selv etter justering for geografi, kriminalitet og oppgavesammensetning. Holmen ønsker ikke å gi noe fasitsvar på forskjellene.

– Det kan være at man blir tvunget til å gjøre tøffe prioriteringer når man har kniven på strupen? For eksempel kommer Agder politidistrikt godt ut. Hvorfor det? Det kan man jo gjøre nærmere kvalitative casestudier av og forsøke å finne ut.

Holmen understreker at undersøkelsen er kvalitetsjustert for over 400 ulike politioppdrag. Man kan derfor slå fast at strammere budsjetter ikke går utover kvaliteten på oppgavene som blir prioritert og løst.

Forebygging vanskelig

Holmen trekker fram Oslo som et særlig interessant storbysdistrikt i undersøkelsen.

– Forebygging og etterforskning fyller mye i Oslo, og i mange tidligere undersøkelser er disse faktorene, som er mer vanskelig målbare med hensyn til effektivitet, utelatt. Vi har derimot kontrollert for dette og da kan man se at Oslo ikke kommer så dårlig ut som andre målinger skulle tilsi.

– Forebygging er en vanskelig faktor å måle?

 – Ja, det er det. Det sier også de utenlandske forskerne som vi hadde med i referansegruppen, at forebygging er den virkelig vanskelige faktoren i effektivitetsmålingen. Samtidig er det her mye av morgendagens gevinst ligger.

– Hvordan inkludere man noe så abstrakt i forskningen? 

– Blant annet predikerer vi forebyggingsbehov ved hjelp av sosioøkonomiske faktorer i politidistriktenes omgivelser.

Færre oppklarte saker

Forskerteamet har konsentrert seg om perioden 2016 til 2023. Denne periode er preget av reformer som påvirker politiets arbeid og fører med seg både nye virkemidler og mål. 

Det skjer en endring i arbeidsform og metodikk, koblet med betydelig kompetanseheving og større vekt på beredskap. 

Samtidig faller oppklaringsprosenten over hele landet fra over 50 prosent til under 40 prosent. Oppklaringsprosenten er særlig lav i Oslo og høyere i Nord-Norge, Innlandet og Møre og Romsdal.

Holmen er enig i at det virker motsetningsfylt at man både hever kompetansen og oppklarer færre saker.

– Det kan være mange forklaringer, for eksempel at de kriminelle er blitt mer effektive og at man står overfor en annen og mer ressurskrevende type kriminalitet. Vi har en oversikt i rapporten hvor vi viser at deler av oppklaringsprosenten forsvinner hvis man endrer saksammensetning av typer kriminalitet. I disse analysene er det mye kompleksitet, og her berører vi bare overflaten.

– Så dere produktivitetsøkning noe sted?

 – Nei. I offentlig sektor er det ofte vanskelig å påvise en klar produktivitetsvekst. Når det er sagt så er det problematikk rundt målingene, fordi måten man registrerer politioppdrag på er endret underveis.

Sabotasje og spionasje

Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, har gjentatte ganger etterlyst økte bevilgninger til politiet. Hun mener regjeringen nedprioriterer etaten, at budsjettene er magre og at regjeringen «ikke forstår alvoret». 

At mindre politidistrikter med stram økonomi kommer mest effektivt ut av målingene, mener hun ikke er et argument for å kutte i politiets budsjetter.

– Dette viser at politiet er dyktige til å bruke de ressursene de faktisk får, og at de er flinke til å finne nye måter å løse problemene på. Men det er begrenset hvor effektiv man kan være før det går ut over tjenestene, og jeg er redd vi nærmer oss den terskelen. Det er alt for mange saker politiet ikke rekker å ta tak i, forebygging blir nedprioritert, og truslene øker. Budsjettene må holde tritt med dette.

Lønseth understreker at det er de kriminelle som har endret metode, ikke politiet.

– Kriminaliteten er blitt mer brutal og alvorlig. Antall svindelsaker skyter i været. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at politiet må håndtere saker om sabotasje og spionasje. Politiet har ikke kapasitet til å ta unna sakene som kommer inn. Det viser at det trengs et krafttak for et sterkere politi.

– Hva tenker du om rapportens funn? 

– Det er alltid bra med kunnskap om hvordan ressursene kan brukes best mulig. Målet med en slik måling må være å se hvordan vi kan få mest mulig kriminalitetsbekjempelse for pengene, ikke for å lete med lys og lykter etter steder hvor politiet skal kuttes. Høyre vil styrke politiet, både med mere penger, men også ved å bruke pengene smartere fremover.

– Behov for bedre data

Seksjonssjef i Politidirektoratet, Stig Leon Jensen, mener POD ikke har noe grunnlag for å kommentere resultatene i og med at de ikke har egne analyser å sammenlikne med.

– POD jobber med å utvikle egen styringsinformasjon der man blant annet ønsker å se mer på kostnadsnivå og effektivitet mellom distriktene og hvilke faktorer som kan påvirke det. Dette arbeidet er imidlertid ikke ferdigstilt per nå, sier Jensen.

Politiet selv, ved Politiets Fellesforbund, er skeptiske til omfattende effektivitetsmålinger, selv om Politiets Fellesforbund ikke avviser at et godt kunnskapsgrunnlag er bra for effektiv drift av politiet.

– Rapporten peker selv på at det er behov for bedre data og metodikk før slike analyser kan brukes som styringsverktøy, sier nestleder i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse.

– Det er dermed ikke sagt at det ikke finnes elementer her som det er hensiktsmessig å ta med seg videre. Vår bekymring er imidlertid at et ensidig fokus på effektiv drift, særlig når ressursene er presset, kan utfordre politiets handlingsrom til å levere på hele sitt samfunnsoppdrag, sier han.

Målinger kan virke mot sin hensikt

Kan politiets samfunnsverdi fullt ut fanges opp av tradisjonelle kostnadseffektivitetsmålinger?

– Nei, sier nestleder i Politiets Fellesforbund, Roar Fosse, og forklarer at det å være effektiv kan komme i veien for å gjøre en god jobb.

– Fra de ansattes perspektiv ser vi at effektivitet noen ganger kan stå i motstrid til muligheten til å gjøre en faglig god og samvittighetsfull jobb. Blir handlingsrommet for trangt, kan det på sikt påvirke både kvaliteten i tjenesten og hvor attraktiv politiet er som arbeidsplass, mener Fosse.

Prosjektleder Rasmus Bøgh Holmen i Vista analyse er helt enig i at det immaterielle er en viktig del av politiets funksjon.

– Jeg har forståelse for at man er redd for at man skal se seg blind på tall og målinger. Samtidig har metodikken en klar styrke at den kan ta hensyn til mange forhold samtidig og utnytte konstruktiv kritikk til å forbedre målingen. I tillegg mener vi at dette kun er en av flere måter å undersøke forholdene i politiet på. 

Roar Fosse utdyper:

– Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap er grunnlaget for tilliten i befolkningen. Det handler om menneskemøter, både fysisk og digitalt, og om tid til å etterforske, forebygge, innhente etterretning og stille med tilstrekkelig beredskap, både for befolkningen og egne mannskaper. Denne delen av politirollen kommer ofte dårlig ut i et stramt effektivitetsregime.