Frede Hermansen i Politidirektoratet sier det hadde vært lettere hvis POD hadde friere tøyler når det kom til økonomien.
Frede Hermansen i Politidirektoratet sier det hadde vært lettere hvis POD hadde friere tøyler når det kom til økonomien. (Foto: Torkjell Trædal)

– Begrensede muligheter for å styrke distriktene

Flere midler og større handlefrihet, hadde gjort ting lettere, mener Frede Hermansen i Politidirektoratet.

Regjeringen i politibudsjettet for 2016 gir penger til reformarbeidet, samtidig som den fortsetter satsningen på flere politifolk. Men økonomien til neste år blir fortsatt tøff. Politiet står overfor milliardinvesteringer i årene som kommer, og det gjør at det fortsatt vil være tøft ute i distriktene.

Frede Hermansen er nyansatt avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Han sier direktoratet nå på kort sikt har to måter de kan bedre økonomisituasjonen i politiet på.

– Det ene er å synliggjøre behovene våre på en bedre måte overfor departementet. Samtidig må vi bruke tid på å styre ressursene våre bedre. For politiet må til syvende og sist prioritere innenfor rammene vi har.

– Hvorfor har politiet havnet i en økonomisk situasjon der man mangler milliarder?

– Det handler om at etaten ikke har fått nok midler over tid. Samtidig har vi ikke vært gode nok på å forvalte de midlene vi har fått. Det tar vi nå tak i nå, sier Frede Hermansen.

LES HOVEDSAKEN: Slik er politiets milliardfelle

Blant annet mener Hermansen at POD tar tak, når de ber distriktene om å forberede en budsjettramme som er to prosent lavere enn i fjor.

– Dette er et nytt moment i prosessen rundt distriktenes budsjett. Det er ikke fordi vi mener distrikteneskalkutte, men for å unngå at vi ikke har vært innom konsekvensene dersom man skulle havne der. Man må være forberedt på å kunne gjøre budsjettkutt hvis det skulle komme. Det handler om å sette seg bedre i stand til å forstå konsekvensene av de prioriteringene man til syvende og sist velger å gjøre, sier Hermansen.

Å kommunisere at politiet må bruke store penger på et stort IKT-etterslep, som på mange måter vil være usynlig for politifolk flest, er vanskelig, medgir han.

– I hverdagen er vi vant til at ting bare fungerer, men disse tjenestene leveres ikke av seg selv. De må også holdes oppe gjennom stadige nyinvesteringer og utvikling. Omfanget av data og informasjon som politiet benytter oppgaveløsningen har vokst enormt de siste årene. Dette krever økt kapasitet i de systemer som vi bruker. Sikkerhetskravene til våre systemer er også skjerpet. Vi som brukere forventer bare at systemene er sikre og at de fungerer. Det er få som ser hva som kreves av nyutvikling og investeringer for å sikre at de faktisk er det.

– Hadde det vært enklere for POD med mindre detaljstyring av hva penger skal gå til, og heller kunne bruke midler på det dere selv mener er riktig for å oppnå målene til politiet?

– Først og fremst har politiet et stort udekket behov og et betydelig etterslep på en rekke områder. Vi opplever behov for flere midler til å gjøre nødvendige investering, spesielt. Men ja, vi er nok av den oppfatning at en større handlefrihet knyttet til hvordan de midlene vi får kan anvendes ville gitt bedre resultater totalt sett. Krav om nettovekst på stillinger og øremerking av midler bidrar til at det blir et mindre handlingsrom for å styre og balansere økonomien både i distriktene og totalt sett i politiet på en god måte.

– Politimenn- og kvinner merker i distriktene at det blir kjøpt mindre materiell og stillinger holdes ledige. Hva er PODs oppskrift på å få distriktene til å gå rundt neste år?

– Det blir et tema for styringsdialogen nå fremover. Sånn budsjettutsiktene er, så ligger det begrensede muligheter for å dekke inn eventuelle underskudd og etterslep i distriktene. Det er også begrensede muligheter for å styrke driften ute i noen særlig grad.

Til toppen