Skoløs representasjonsreise
Det var sommeren 2010. Jeg var nylig tilsatt som ny distriktsleder i Utrykningspolitiet i Nordland, og skulle ut på mitt første besøk til kolleger sør i fylket.
Mosjøen var stedet, og jeg var spent. Jeg skulle også møte politimesteren. Gode forberedelser er som kjent svært viktig foran alle slags arbeidsoppgaver, så jeg hadde selvsagt vært nøye med å organisere turen.
Jeg dro hjem fra politihuset i tjenestebil, naturligvis i god tid før planlagt avreisetidspunkt. Hjemme dusjet og skiftet jeg til nystrøket uniform. Denne dagen var jeg ekstra nøye med å passe på at alt så presentabelt ut. Man vil jo gjøre et godt førsteinntrykk!
I gangen hjemme ventet en sirlig pakket bagasje med sivile klær og skotøy, og annet nødvendig utstyr. Det var altså en del å få med seg ut i min uniformerte bil, men det gikk! Jeg tok farvel med fruen – som så klart var spent på mine vegne når jeg nå skulle ut for å hilse på mine nye kolleger. Selv var jeg full av forventninger og av selvtillit, og så kjørte jeg av sted.
Jeg bor i Bodø sentrum, og det var ikke lange turen før jeg kunne svinge av på Riksvei 80. Noen hundre meter sørover ringte telefonen. Det var operasjonsleder Jan Lekang, i Salten Politidistrikt, i den andre enden, og jeg syns han hørtes bekymret ut.
«Knut, jeg ser deg på VTS, du kjører på riksvei 80 ut av byen?»
«Ja, det stemmer», svarte jeg.
«Er du alene i bilen?»
«Ja, det er bare meg, jeg er på tur til Mosjøen.»
«Knut, jeg må spørre…har du sko på deg?»
Hva var dette for noe? Selvsagt hadde jeg sko på, jeg var jo hundre prosent korrekt uniformert!
«Du skjønner, vi har nettopp fått en melding fra en veldig bekymret mann som mener det må ha oppstått en dramatisk situasjon i bilen din. Han kjører rett bak deg, og har sett et par sko komme flygende ut av bakvinduet ditt. Er det noe galt? Han er klar til å hjelpe til om det trengs!»
Hva i alle dager? Sko? Ut av vinduet? Jeg skjønte ingen ting. Var det en spøk? Så gikk det plutselig opp for meg hva som hadde skjedd.
«Dæven! Skoen!»
Jeg hadde hendene fulle da jeg skulle ut i bilen. Når det ellers skjer pleier jeg å sette fra meg ting på taket av bilen. Var det det jeg hadde gjort i dag? Satt skoene mine på taket og kjørt av sted? Ja. Fy f…! Helt nye og ganske så dyre sko var det også, men det var jo langt fra det verste med situasjonen.
Lekang humret og lo godt av meg.
«Jeg sender ut en patrulje som søker opp skoene dine.»
Faktisk gikk resten av turen til Helgeland ganske bra. Og skoene ble etter lufteturen fra biltaket funnet av en bistandsvillig politipatrulje ute på veien. De kjørte dem hjem til min bopel – til forvirring for fruen som ikke ante noen ting om det som hadde skjedd.
Nå kan jeg le av min egen flause. Historien er i grunnen litt artig – man kan jo også si at den beskriver hvor allsidig dette yrket er. Den sier også noe om de flotte politifolkene vi har i Bodø, som til enhver tid yter den beste service til alle – og for et flott og nært samarbeid det er mellom Utrykningspolitiet og Salten politidistrikt.
Jeg utfordrer arrestforvarer i Salten politidistrikt, Paul Holmstrøm, til å komme med en god nord norsk ramsaltet historie helt på kanten. Han har nok å ta av.
