Resultatreformen: Bakgrunn og hva som skal utredes

På øverste nivå jobbes det nå i politiet med en rekke spørsmål som trolig vil få stor betydning for mange politiansatte. Jobben fikk nyordet «Resultatreformen».

Mandatet til styringsgruppen er unntatt offentligheten. Politi­forum spurte Justisdepartementet om et intervju for å få forklart hva mandatet er, og hvorfor det er satt av så liten tid til pågående prosess. Intervju fikk vi ikke. Men en e-post signert konstituert ekspedisjonssjef Kyrre Stenbro som her forklarer:

Den kriminalpolitiske debatten må handle mer om resultater. Det er et politisk ansvar å sørge for ressurser til politiet. Samtidig er det et felles ansvar å sørge for at denne ressurstilførsel blir omsatt i resultater.

Regjeringen har de siste årene lyttet til politiets prioriteringer og stilt midler til rådighet for politiet til å styrke bemanningen i tråd med Politidirektoratets bemanningsutredning "Politiet mot 2020". Regjeringen har i perioden 2006-2010 gjennomført en meget påkrevd styrking av politiet, med særlig fokus på bemanning. Hovedstrategien har vært rekordhøye studentopptak til PHS, men også 460 nye sivile stillinger i regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen 2009. I begynnelsen av august startet 720 studenter ved Politihøgskolen.

Bevilgningen til politi- og påtalemyndigheten er i perioden 2006-2010 økt fra 8,7 milliarder kroner i 2006 til 11,6 milliarder kroner i 2010, en vekst på 2,9 milliarder kroner, eller 32,8 prosent. I 2010 ble budsjettet styrket med hele 1,3 milliarder kroner, som er tidenes største økning i politibudsjettet. En slik betydelig økonomisk vekst forplikter, og det er et politisk mål at den styrking som er gjennomført gir resultater. Oppnåelsen av regjeringens kriminalpolitiske mål kan ikke baseres på økte ressurser alene.

Ønske om effetiv utnyttelse

Det er viktig at den betydelige veksten i politiets ressurser blir riktig disponert i forhold til oppgaver og prioriteringer. God sammenheng mellom ressursinnsats og oppgaver er en viktig forutsetning for god oppgaveløsning og en effektiv utnyttelse av tildelte ressurser. Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten. Formålet med analysen var å få mer kunnskap om ressursfordeling og - disponering for, bedre enn i dag, å kunne prioritere, disponere og effektivisere.

Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i månedsskiftet april/mai i år. Direktoratet fremmer i sluttrapporten en rekke forbedringsforslag, blant annet forslag om en bred gjennomgang av distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten.

Behov for innstramming

Samtidig har finansministeren signalisert behov for innstramming i offentlige utgifter, blant annet for å unngå et særnorsk høyt rentenivå og redusere presset mot industrien og arbeidsplassene. Strammere tider er en virkelighet også politiet må forholde seg til. Politiet kan ikke forvente en tilsvarende styrking av budsjettet, som den vi har sett de siste årene. Regjeringen vil i perioden 2010-2013 derfor gjennomføre en bredt anlagt resultatreform. Formålet med reformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser, også for at politiet skal stå bedre rustet til å møte strammere tider med minst mulig konsekvenser for publikum. Reformen skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.

Politidirektoratet ble i månedsskiftet april/mai 2010 gitt i oppdrag å utrede flere av tiltakene som inngår i reformen. De ambisjoner som ligger i reformen krever en bred tilnærming, og reformen inneholder derfor både tiltak som vil frigjøre ressurser, og tiltak som vil bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen. Forslagene i direktoratets sluttrapport i driftsanalysen av politi- og lensmannsetaten inngår som en viktig del av resultatreformen.

Til toppen