Resirkulerte svar fra Storberget

– Politistudentene får flytte på seg for å få jobb

I gårsdagens interpellasjon på Stortinget, svarte justisminister Knut Storberget på spørsmål fra Høyres André Oktay Dahl. Justisministerens budskap til bekymrede politistudentere som frykter de står uten jobb til sommeren var at det er ledige stillinger i Nord-Norge.


Vi bringer her Stortingets foreløpige referat fra debatten, slik at våre lesere selv kan se synspunkter og argumenter fremkommet i forbindelse med politikernes ordskifte om situasjonen i politiet.

Sak nr. 7

Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren:

«I VG 21. februar 2010 meldes det om at nyutdannede politibetjenter må melde seg på Nav fordi det ikke er lønnsmidler til å ansette disse. I Asker og Bærum politidistrikt må man redusere med 50 stillinger. I Aftenposten 22. februar 2010 vises det til at Norge grunnet manglende varetektskapasitet gjentatte ganger har fått kritikk fra FN og Europarådet i forhold til bruk av glattcelle. I Østfold politidistrikt pågrep man nylig en svært aktiv gjenganger. Manglende varetektskapasitet gjorde at han måtte settes fri umiddelbart. I flere politidistrikter meldes det om at ordenstjeneste må nedprioriteres og det varsles at flere stillinger vil bli holdt vakante mot sommeren. Nylig så vi hvordan en homofil ble dynket i etterbarberingsvann og satt fyr på mens flere personer så på. Politiet hadde ikke tid eller ressurser til å sikre bevis og saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Når gir «tidenes satsing på politiet» synlig resultat?»


André Oktay Dahl (H) [18:01:44]: Da Stortinget behandlet budsjettet i fjor, uttalte justisministeren følgende:

«Stortinget er i dag invitert til å ta stilling til en historisk satsing når det gjelder kampen mot kriminalitet. Det er det største justisbudsjettet som vi noen gang har vedtatt, og den veksten vi står overfor, særlig når det gjelder politiet, må vi langt tilbake for å finne maken til.»

VG har også meldt at politiet må ha minst 360 vakanser i år som følge av at 180 mill. kr er flyttet fra politidistriktene til en sentral IKT-satsing – tall som Regjeringen på det sterkeste har tatt avstand fra.

Dette har Regjeringen hatt flere måneder på seg til å avkrefte, og hvis det ikke stemmer, hva er korrekt? Hvor mange vakanser vil politiet ha i sine vaktlister år? Når statsråden evner å detaljregulere antall stillinger til f.eks. Østfold, antar vi at man på tilsvarende måte kan svare på dette.

Regjeringen har gjentatte ganger uttalt, også på Regjeringens hjemmesider, at i 2009 og 2010 vil politiets styrkes med 1 100 årsverk. Da jeg og Høyres partileder, Erna Solberg, stilte statsministeren spørsmål om dette i spørretimen for noen uker siden, svarte statsministeren at han synes det er viktig å bekjempe kriminalitet. Det synet er, for å si det slik, ikke spesielt oppsiktsvekkende, men spørsmålet dreide seg altså om antallet ansatte i politiet. Kan statsråden her i dag avklare om vi får 1 100 flere nye årsverk i 2009 og 2010? Det håper vi å få svar på. Og ikke minst: Visste man ikke ved budsjettfremleggelsen at behovet for midler til IKT i politiet kom til å bli satt opp mot midler til nyansettelser?

Da denne interpellasjonen ble stilt hadde vi et lite håp om at situasjonen hadde vært bedre i dag, og at mediene hadde overdrevet. Dessverre har den siste måneden vist det motsatte. Vi ser at politihelikopteret blir satt på bakken i påsken og også senere. Dette skulle gå på eget budsjett etter avtale med Justisdepartementet. Nå må Oslo politidistrikt kjøpe det for 30 mill. kr selv. Det oppfattes av Oslo-politiet og deres tillitsvalgte som et klart avtalebrudd. Dette medfører også at driftsbudsjettet blir halvert og at man ikke får døgnkontinuerlig beredskap, dvs. en nedbygging av helikoptertjenesten. Dette går også ut over motivasjonen til mannskapet, som også er attraktive på det sivile markedet.

Fra Høyres side frykter vi, når vi først er inne på årstidene, for sommerbemanningen i politiet. For hvordan skal f.eks. politidistriktene ha midler til å ansette sommervikarer når det ikke er midler nok til å fylle vaktlistene resten av året?

I VG 21. februar 2010 meldes det om at nyutdannede politibetjenter må melde seg på Nav fordi det ikke er lønnsmidler til å ansette disse. I Asker og Bærum politidistrikt må man redusere med 50 stillinger. Det meldes fra flere steder om at man må nedprioritere ordenstjeneste, og det varsles at flere stillinger vil bli holdt vakante mot sommeren.

I svarinnlegget til statsråden vil jeg tippe at statsråden kommer til å si at opptaket til Politihøgskolen var for lavt en stund, og at DNA-reformen er en suksess. At opptaket til Politihøgskolen var lavt en stund, er det ingen tvil om. Der har vi alle et felles historisk ansvar. Man startet med opptrapping under Bondevik II-regjeringen, og denne regjeringen har, fortjenstfullt nok, økt opptaket betraktelig – hele veien med Høyres støtte. Men første bud må være at det er jobb til alle disse nyutdannede politifolkene, som ble lovt og garantert jobb i fjor.

460 studenter er nå på vei ut i det uvisse. Flere studenter ser på alternative steder å jobbe, som f.eks. Forsvaret. Vi har vært i kontakt med flere på Politihøgskolen som er frustrerte, og vi er gjort kjent med flere studenter som f.eks. i Hedmark flytter hjem til sine foreldre og melder seg hos Nav. Apropos Hedmark: Jeg håper at vi også kan få en bekreftelse fra stastråden om man har lagt operativ grensekrim på is eller ikke, som enkelte polititjenestemenn melder til oss?

Høyre har vært opptatt av økt opptak på Politihøgskolen, men vi har også vært opptatt av at man ikke skal lempe på kvalitetskravene. Vi ser nå at det oppstår konflikter mellom dem som har blitt kvotert inn og andre studenter, og de fysiske kravene har blitt nedjustert. I forhold til hva man får ut i endre enden, kan det være grunn til å utfordre statsråden på kvaliteten på alle dem som er våre kommende politifolk.

Gjennom hele vinteren har vi hørt fra samtlige politidistrikter at mangelen på varetekstplasser er så prekær at mistenkte for alvorlig kriminalitet slippes fra varetekt, rett og slett fordi det ikke er varetekstsplasser å oppdrive. Statsråden har gjennom hele sin virketid vært opptatt av å redusere soningskøen, men spørsmålet er om det er skjedd til en pris som de ansatte har betegnet som «århundrets profesjonsdrap». Belegget i norske fengsler har vært svært høyt – til tider nær uforsvarlig høyt. Over tid har det vært krevende for innsatte og ansatte, og varetektskapasiteten har naturlig nok blitt preget av det. Vi vet at det plasseres folk på åpen soning, fordi f.eks. Oslo fengsel er fullt og man vil frigjøre varetekstskapasitet til politiet. På denne bakgrunn fremstår det som litt merkelig at man gjerne tar æren for reduserte soningskøer, men ikke det samme ansvaret for en uholdbar varetektssituasjon.

I Aftenposten …

(André Oktay Dahl)

Uholdbar varetektssituasjon.

I Aftenposten 22. februar 2010 vises det til at Norge grunnet manglende varetektskapasitet gjentatte ganger har fått kritikk av FN og Europarådet for bruk av glattcelle. Det er noe å tenke på.

Flere har påpekt at det råder et prosjekttyranni i politiet, og at den politiske overstyringen av politiet gjør at man i sum kommer dårligere ut. Det er grunn til å stille tilsvarende spørsmål knyttet til styringen av politietaten som den diskusjonen man har hatt når det gjelder øremerking av midler f.eks. i kommunesektoren. Veldig mange politifolk opplever en politisk detaljstyring fra toppen som rent ut hindrer dem i å gjøre en så effektiv jobb som de kunne ha gjort. Når f.eks. justisministeren forsøker å detaljregulere hvor mange stillinger skal ligge hvor, er det nesten grunn til å lure på hva man egentlig har Politidirektoratet til. Misforstå meg rett: Høyre er for et direktorat som styrer landets 27 politidistrikter og spesialenheter, men er altså bekymret for at det politiske behovet for å sette noen politiske vimpler rundt omkring, faktisk bidrar til mindre effektiv bruk av midler og et dårligere resultat til slutt.

Vi politikere bør ta inn over oss den kritikken som har kommet fra f.eks. Riksrevisjonen. På ulike måter – enten det er posisjonen eller opposisjon – pådytter vi politiet hundre oppgaver og vil at alt skal prioriteres, men betaler for 50, og lar i mange tilfeller politiet stå alene om å foreta de prioriteringene vi ikke gjør. Vi vet at befolkningen de siste årene har økt med 300 000, mens det i samme periode i realiteten har vært null vekst i antall operative polititjenestemenn. Som eksempel på økningen i arbeidsoppgavene kan man se på utlendingssakene som har økt med 150 pst. i de fleste distriktene. I Sør-Trøndelag f.eks. melder PF at denne saksmengden har økt fra 7 000 i 2002 til 17 000 i fjor.

Summen av alt det som har skjedd, er at vi over tid har fått et politi som til dels er lammet. Det finnes veldig mange eksempler på godt politiarbeid, men det finnes veldig få eksempler på at vi politikere har klart å gi midler til politiet i forhold til de oppgavene vi pålegger dem på ulike måter. Det toppet seg nylig da man altså ble tvunget til å ta det som må sies å være et håpløst valg: IKT-satsing satt opp mot antall ansatte og jobber til dem man har garant jobb til, som er nyutdannet fra Politihøgskolen.

Da er spørsmålet: Når gir «tidenes satsing på politiet», som Regjeringen og statsråden har betegnet de siste årene som, et synlig resultat i form av økt oppklaring og faktisk til å være en sektor som er i ro og føler at den jobben de gjør, verdsettes på en god nok måte?

Statsråd Knut Storberget [18:10:19]: Aller først: Når det gjelder styringen av norsk politi, må jeg bare få lov til å gi uttrykk for at politiet og Politidirektoratet i veldig stor grad har mulighet for å styre innenfor de rammene man har. Det er et paradoks å høre at interpellanten i det ene øyeblikket beskylder justisministeren og Regjeringa for detaljstyring av politiet, samtidig som han i det andre øyeblikket, og i interpellasjonen, trekker fram en helt konkret enkeltsak og nærmest gjør den til gjenstand for politisk debatt. Men man gir seg ikke med det. Når Politidirektoratet har mulighet til å styre hele sitt budsjett og hvordan man fordeler det, har man tatt helt nødvendige valg, etter min mening, når det gjelder det å satse på IKT, som nettopp er et svar opp mot Riksrevisjonens kritikk, og så blir det av interpellanten i denne runden nærmest framstilt som et problem. Jeg oppfatter det vel også sånn at man nærmest bør overstyre Politidirektoratet når det gjelder de avgjørelsene man har tatt vedrørende IKT.

Etter min mening må man på ett eller annet tidspunkt bestemme seg om man mener politiet blir styrt for mye politisk, eller om det blir styrt for lite. Hvis det er sånn at man mener det blir styrt for mye, vil det også koste oss, i den forstand at det ikke vil kunne gi muligheter for bl.a. å stille de spørsmål som må gjøres, opp mot en helt nødvendig IKT-satsing og f.eks. en rekke enkeltsaker.

Jeg er av den oppfatning at norsk politi i dag står langt bedre styrket enn det de gjorde bare for noen år tilbake. La meg starte med det grunnleggende, nemlig budsjettet.

Regjeringa har både i denne perioden og i forrige økt politiets budsjetter vesentlig. Siden regjeringsskiftet har budsjettet økt fra 8,7 milliarder kr i 2006 til 11,6 milliarder kr i 2010. Det er en vekst på 32,8 pst.

I år ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kr. Trekker man fra pris- og lønnsjustering, er veksten nærmere 1,2 milliarder kr. Dette er tidenes største økning i politibudsjettet. Det kan vi ikke komme bort fra.

I tiltakspakken i fjor ble det opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. Det resulterte i at 288 polititjenestemenn ble frigjort til operativt arbeid. Som en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som trådte i kraft 1. oktober 2009, ble det dessuten gjort avtale om å øke arbeidstiden for mange politiansatte med én time. Dette gir en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Til sammen gir jo bare disse to grepene et betydelig løft for norsk politi.

Jeg møtte politifolk her ute nå, som jeg hadde samtaler med, og jeg er overbevist om at interpellanten også har møtt mange. De smykkes med nytt sambandsutstyr her i Oslo. Nødnettet er på plass. Det er en stor investering, som er helt nødvendig i forhold til både utsagn fra Politiets Fellesforbund, politiet sjøl og oss politikere, en satsing som altså er i 3- 4-5-milliardersklassen.

Justisdepartementet følger dessuten opp Politidirektoratets bemanningsutredning, «Politiet mot 2020», som jo har bred støtte her i Stortinget, og som har påvist et betydelig behov for politiutdannet personell, både på grunn av stor avgang til pensjon og behov for solid grunnbemanning for å opprettholde et nært og sterkt politi og en akseptabel responstid.

Det er på denne bakgrunn at antall studenter ved Politihøgskolen er økt betydelig de senere år. I 2010 er opptaket på hele 720 studenter. Jeg må enda en gang få lov til å minne om at opptaket under Bondevik II-regjeringen var nede i 240 studenter, og ble økt til 360. Vi er nå på det doble.

Regjeringa har også sørget for å øke bevilgningen til politiet, bl.a. i inneværende år, for å legge til rette for at alle nyutdannede politistudenter kan få jobb. Jeg vil i denne forbindelse vise til at budsjettene for 2009 er økt med 28 mill. kr og 34 mill. kr, nettopp for å legge til rette for at nyutdannede skal få jobb.

I politi- og påtalemyndigheten

I politi- og påtalemyndigheten har det vært en stor økning i antall årsverk de senere år. Ifølge statistikken fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet var det per 1. mars 2002 11 745 årsverk, mens det tilsvarende tallet i 2009 var 13 350 årsverk. Det vil si en økning på 1 605 årsverk.

Vi har i dag fått presentert tall som viser at det fra mars/april 2009 har vært en økning, eksklusiv det som skjedde i tilknytning til arbeidstidsavtalen, i antall årsverk i politiet med 525 årsverk fordelt på politidistriktene. Det er halvveis i den satsingen som Regjeringa sa vi skulle ha i 2009 og 2010. Sammenholdt med de årsverkene man fikk i forbindelse med den nye arbeidstidsbestemmelsesavtalen, fikk vi bare fram til oktober 2009 en økning med over 700 årsverk. Det er sjelden vi leser om det i avisene, og det er sjelden vi hører Politiets Fellesforbund argumentere med disse årsverkene.

Det har vært framstilt i media som om Politidirektoratet har bedt politidistriktene om å kutte i antall stillinger som en konsekvens av politiets sentrale IKT-satsing. Det er etter min mening ikke en riktig framstilling.

Det er politimesterens ansvar å fastsette både årsverksrammen og midler til drift og investeringer innenfor de tildelte budsjettrammer. Det er riktig at Politidirektoratet i 2010 holder igjen ca. 1,6 pst. av rammetildelingen for å gjennomføre nødvendig fellessatsing på IKT. Etter mine begreper er dette helt påkrevet og nødvendig. Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er en tvingende nødvendighet og en forutsetning for operativt politisamarbeid. Fellesinvesteringene kan bare gjennomføres fra sentralt hold, men de vil komme hele politiet til gode. Det har også vært en forutsetning for utviklingen av ny straffelovgivning, politiregisterlovgivning og de andre betydelige satsingene i politiet, bl.a. DNA-reformen, som vi har brukt over 100 mill. kr i året på, i løpet av de siste årene. Det er også verdt å merke seg at Politidirektoratet opplyser at politimestrene er enig i denne fellessatsingen.

Med så store budsjettøkninger som politiet har hatt siden 2006, er det viktig å sikre at ressursene blir brukt riktig, kostnadseffektivt og målrettet for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre oppgavene politiet har ansvar for. I den kommende fireårsperioden vil vi derfor gjennomføre tiltak som vil bidra til å gi oss mer politikraft ut av de til enhver tid tilgjengelige ressursene. Jeg er opptatt av at de forhold som bl.a. Riksrevisjonen har pekt på, blir fulgt opp. Dette er forhold som jeg ser alvorlig på. Vi må ha økt fokus på resultater i politiet, og vi vil gjennomføre den varslede resultatreformen, som vi skal komme tilbake til.

Det er heller ikke riktig at politiet nå nærmest er i full krise og leverer dårligere og dårligere. Jeg har lyst til å ta et eksempel fra et distrikt som interpellanten kjenner godt. Det er fra Romerikes Blad 16. mars i år. Det er grunn til å merke seg det, siden man bestandig refererer til det som måtte finnes av negative oppslag. Der står det:

«Politiet på Romerike har fått en knallstart på året. Hittil er fire av ti forbrytelser oppklart. Politimesteren ligger foran skjema og nærmer seg oppklaringsprosenten fra toppårene 2006 og 2007.»

Det er en oppklaringsprosent som så langt i år – vi får se hvordan det går – er på vei opp. Jeg finner grunn til å peke på dette, for vi har flere distrikter og politistasjoner som gjør en glitrende jobb, som oppklarer svært alvorlig kriminalitet, som har meget vanskelige saker, og som også ordensmessig gjør en meget tilfredsstillende jobb.

Jeg vil særlig peke på de store operasjonene politiet har hatt, bl.a. knyttet til Obamas besøk og en del andre store oppgaver knyttet til demonstrasjoner i Oslo, og som man ikke bare har løst med massivt polititrykk, men også med metodebruk. Det har gjort sitt til at vi har fått dempet både konflikter og farlige situasjoner, og det har skapt mer trygghet for oss alle.

Siden interpellasjonen inneholder mange temaer, vil jeg bare kort peke på at når det gjelder fengselskapasiteten, har man i løpet av de siste årene bygd nærmere 400 fengselsplasser. Det er viktig for Regjeringa å få gjort noe med varetektssituasjonen. Den er akutt og vanskelig. Over 1 000 sitter i varetekt, noe som nettopp viser at politiet leverer. Det har vært helt avgjørende for oss at den milliardinvesteringen som er gjort bl.a. gjennom byggingen bl.a. Halden fengsel, har skjedd innenfor budsjettet og innenfor tid, slik at vi i april får mulighet til å åpne 252 fengselsplasser i det sentrale østlandsområdet. Det vil være et betydelig tilskudd for fortsatt å holde soningskøen i null og sikre at folk som skal ha varetekt, blir varetektsfengslet.

André Oktay Dahl (H) [18:20:52]: Jeg skjønner godt at statsråden synes at det opposisjonen holder på med, er svartmaling. Men det er det et visst behov for, for det Regjeringen har holdt på med i flere år, er skjønnmaling. Så er antakelig sannheten et eller annet sted midt imellom. Derfor skal jeg gjenta de konkrete spørsmålene jeg stilte i mitt innlegg, som ikke bare er basert på media. Men da vil jeg ha et ja- eller nei-svar.

Spørsmålene er: Oppfatter statsråden det som et problem at politistudenter må gå rett til Nav? Ja eller nei. Oppfatter statsråden det som et problem at politihelikopteret blir satt på bakken i flere måneder? Ja eller nei. Oppfatter statsråden det som et problem at kvalitetskravene senkes for politistudentene? Ja eller nei. Er det sånn at grensekriminalitet i Hedmark er oppe og går? Ja eller nei.

Spørsmålet er også: Kan statsråden si at man kommer til å nå det man lovte, at det blir 1 100 nye årsverk i løpet av dette året? Ja eller nei. De ansatte mener at det vil bli 360 vakanser i stedet. Det er ganske konkrete spørsmål. Jeg håper at statsråden i løpet av 3 minutter greier å svare ja eller nei på de fem–seks spørsmålene.

Statsråd Knut Storberget [18:22:19]: Det er jo utrolig mange spørsmål som kommer – både i interpellasjonen og ellers. Mange av spørsmålene er også besvart, både ved skriftlige svar og ved tidligere runder her i Stortinget. Men jeg skal prøve å svare på de fleste av dem.

For oss er det helt uakseptabelt at politistudenter går på Nav. Det er også ganske utrolig at den påstanden kommer fram, for rundt omkring i Norge står det nå flere ledige politistillinger som man ikke får søkere til. Jeg vil oppfordre dem som måtte ha følelsen av at den eneste måten å få seg jobb på, er å gå på Nav og ha politiutdanning, til å begynne å søke på de ledige stillingene som finnes. Men jeg kan ikke garantere at man får seg jobb der man bor, for vi trenger politi over hele landet. Det gjør sitt til at jeg håper at mange av de ledige stillingshjemlene som er ute i politidistriktene, faktisk blir fylt opp. Vi vil følge den situasjonen nøye. Og det er også slik at når vi til alt overmål har bevilget penger til drift for å ansette nye politistudenter, er det nettopp det disse pengene skal gå til.

Når det gjelder spørsmålet om politihelikopter, er det slik at det ligger innenfor Oslo politidistrikts budsjettrammer. Det gjorde det, så vidt jeg erfarer, også under den forrige regjering. Det er en linje vi har valgt å fortsette. Og ser man på Oslo politidistrikts budsjetter, har de økt betydelig. Vi mener det skal være rom for å dekke også det for framtiden.

Når det gjelder spørsmålet om kvalitetskrav på Politihøgskolen, må jeg bare si at jeg er sjeleglad for at vi har så mange gode søkere til Politihøgskolen. Så vidt jeg vet, er det nå ved Samordna opptak over 3 000 som har søkt Politihøgskolen.

For ett år siden sto vi her og ble beskyldt for at ingen kom til å søke Politihøgskolen, fordi det var så lite attraktivt å søke seg til politiet. Nå har vi et søkerantall til Politihøgskolen som er blant de høyeste. Jeg er overbevist om at de utvelgelsesmekanismene man har på Politihøgskolen, bidrar til at vi får en god rekruttering fortsatt. Men vi skal sikre, noe representanten Oktay Dahl også har vært opptatt av, at minoriteter er representert, og at kvinner er representer, på en betryggende, god måte – når det gjelder kvinner og menn: fifty-fifty. Jeg er glad for at kvinneandelen er høy. Jeg er også glad for at minoritetsandelen øker.

Når det gjelder spørsmålet om grensekriminalitet og den store satsingen som ligger inne i 2010-budsjett – enten det er Hedmark, Romerike eller Østfold – er det helt åpenbart at de pengene som vi har bevilget til dette, skal gå til nettopp det vi har pekt på som viktig.

Når det gjelder spørsmålet om 1 100 nye årsverk, mener vi at vi er veldig godt på vei. Det er ikke riktig at det blir kuttet i politiet, og at man får færre årsverk. Jeg har fått nye tall fra Fornyingsdepartementet i dag – som jeg viste til i sted, og som vi kommer til å offentliggjøre – fordelt på distrikter, og som viser at bare i et halvår i løpet av fjoråret økte antallet ansatte i politiet fra 13 351 til 13 876 – 525 stykker. Så har man fått 230 nye årsverk i den nye arbeidstidsavtalen. Dette viser at vi her er på god vei mot de mål vi har satt oss.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [18:25:43]: Jeg vil takke interpellanten for en veldig viktig interpellasjon; politiet er en av grunnpilarene i vårt samfunn.

Dette dreier seg først og fremst om at politidistriktene må få mulighet til å ansette det antall politifolk som politimesteren mener er nødvendig for å ivareta en faglig forankret bemanning av sitt politidistrikt. Derom er det ingen uenighet blant partiene. Det er dessverre ikke slik at dette er mulig alle steder, og noe av det som har vært interessant i debatten her i dag, er at justisministeren innrømmer at det finnes nyutdannede politifolk som går på Nav. Det er ikke lenger bare en påstand i media, men en realitet – slik jeg oppfattet justisministeren i hans svar til interpellanten.

Til tross for stort behov for flere politifolk, fører stramme budsjetter til kutt og ansettelsesstopp i flere av politidistriktene. Bare i Asker og Bærum må politiet kutte 50 stillinger, ifølge NRK den 12. mars 2010. Der sier politimester Torodd Veiding at de i 2010 ikke har mulighet til å ansette nyutdannede politifolk i det hele tatt. Han sier at kuttene skjer til tross for økte bevilgninger til politidistriktene. Veiding mener at problemet ligger i at pengene er bundet opp mot andre investeringer. Han sier – og jeg siterer:

«Pengene går til andre ting, og det gjør at vi får problemer med å oppfylle det politiske ønsket om å ansette.»

Jeg tror at politimester Veiding er inne på noe essensielt. Politidistriktene klarer ikke å oppfylle Stortingets ønske om å ansette flere politifolk enn det som faktisk gjøres i dag, fordi pengene forsvinner til andre ting på veien. Det er sikkert ikke slik over hele landet, men i flere politidistrikter er dette tilbakemeldingen.

I Agder politidistrikt foreslås det nå å gå fra 27 til elleve tjenestesteder. Det er en kraftig sentralisering av politiet ute blant folk. Argumentet som brukes, er bl.a. å være mer til stede i befolkningen. Dette høres ut som en motsigelse.

Prosjektlederen for denne sentraliseringen sier ifølge Fædrelandsvennen at det blir meget utfordrende å klare å være mer synlig når man er representert på færre steder. Trolig blir det også med det resultat at det blir færre ansatte polititjenestemenn.

Jeg tror grunnen til at politiet finner seg i dette, er at pengene rett og slett ikke strekker til. Politiet tvinges til med sine økonomisk trange budsjetter å finne kreative forklaringer, som at det skal bli økt nærhet fra politiets side, på at de må kutte i sitt tjenestetilbud til befolkningen – ikke fordi de vil, men fordi de føler seg tvunget av sentrale myndigheter.

Og igjen: Det er helt riktig at politibevilgningene over statsbudsjettet er rekordstore, men på en eller annen måte ser det ut til at pengene ikke når fram. Bare syv av landets politidistrikter får penger som er satt av til å ansette nyutdannede politifolk, melder NRK. Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener at akkurat dette er et paradoks. Han bekrefter at det blir færre politifolk i flere politidistrikter, ikke flere, at det rimer dårlig med Regjeringas uttalte mål om en kraftig satsing på Politihøgskolen, og at vi skal ha 2 700 nye politifolk innen 2020.

Det er altså en utvikling som går i feil retning når politidistriktene må si opp et titalls politifolk på grunn av pengemangel, når Stortingets vedtatte mål er det motsatte.

Fremskrittspartiet har i sitt budsjett innsett hvor viktig politiet er. Derfor har vi sagt i budsjettet at politiet trenger 260 mill. kr mer enn det Regjeringa mente var nødvendig, nettopp med tanke på nyansettelser. I tillegg ville vi ha satt av betydelige midler til utstyrsinvesteringer, noe som ville ha lettet på den totale situasjonen for politiet.

Vi fikk ikke Regjeringa med

Vi fikk ikke Regjeringa med oss på disse punktene. Nå har vi kommet til mars måned i 2010, og vi ser allerede konsekvensene og at Fremskrittspartiet hadde rett i sine antakelser i budsjettprosessen.

Så har vi også flere hundre millioner kroner i etterslep på IKT, og flere hundre millioner i etterslep på nødvendige endringer i IKT på grunn av Schengen-samarbeidet, som ikke kommer som en tilleggsbevilgning til politiet.

I budsjettbehandlingen i fjor høst, der budsjettet for 2010 ble utformet, var det stort fokus i både justiskomiteen og media, der bl.a. justisminister Storberget deltok, om at vi mangler politifolk i Norge. Penger til nødvendig inntaksøkning på landets høyskoler ble dermed vedtatt, og det er selvfølgelig prisverdig. Faktum er likevel krystallklart, for hvordan er det mulig at et politidistrikt som Asker og Bærum ifølge NRK må si opp tjenestemenn, samtidig som det er mangel på politi?

Anders B. Werp (H) [18:31:09]: Vi er i ferd med å gå inn i en forhåpentligvis fin påsketid, som dessverre også er en tid preget av villainnbrudd og vinningsforbrytelser for øvrig. Det kan være store redningsaksjoner, vi må ha redningsberedskap, så la oss håpe at aktualiteten i denne interpellasjonen, og statsrådens beskrivelse som vi nettopp har hørt, tar høyde for at vi også har en tilstrekkelig beredskap i påsken, og at vi også unngår det vi opplevde ved juletider nå sist, at varetektssituasjonen ble så prekær at gjengangere måtte løslates, som en svært lite velkommen julegave i mange nærmiljøer.

Statsråden understreker at det ikke kuttes årsverk i politidistriktene. Likevel, så legges det heller ikke skjul på at det er vakanser. Det justiskomiteen får melding om, går ut på at politidistriktene, politimestrene, venter med å ansette på grunn av anstrengt driftssituasjon og driftsbudsjett. For Høyre blir det derfor et paradoks at det er så stor forskjell på den situasjonsbeskrivelsen statsråden gir og det mange opplever som en meget anstrengt driftssituasjon ute i politidistriktene.

For Høyre er det viktig ikke å drive detaljstyring, så vi er helt enige med statsråden om akkurat det. Men det er likevel viktig for oss at vi har en oversikt som gir oss den tryggheten at vi har et politi som er tilstrekkelig bemannet til å møte de til enhver tid eksisterende utfordringene. Den oversikten, det er det denne interpellasjonen dreier seg om, å få et samsvar og en situasjonsforståelse som forholder seg til virkeligheten slik at vi igjen skaper trygghet i lokalsamfunnene. Dessverre kan jeg nok ikke si at redegjørelsen fra statsråden ga et tilstrekkelig samsvar med situasjonsbeskrivelsen fra distriktene.

Thor Lillehovde (A) [18:34:19]: Jeg registrerer at representanten Oktay Dahl etterlyser synlige resultater av «tidenes satsing på politiet». Etter en nøye gjennomgang av interpellasjonen konstaterer jeg at det faktisk reises seks forskjellige problemstillinger i én og samme interpellasjon. Dette omfatter alt fra nyutdannede politifolk, som etter oppslag i VG må starte sin yrkesaktive karriere på Nav, og til FNs og Europarådets kritikk av Norge for manglende varetektskapasitet og bruk av glattcelle.

Spørsmålet om når vi får synlige resultater av denne storsatsingen på politiet er en oppfølging av en hakkepolitikk som skal bidra til å ta oppmerksomheten vekk fra en politikk som virker. Med dagens regjering, med dagens justispolitikk, får vi mer trygghet, mer synlig politi og et tilstedeværende politi. Statsråden har nok en gang brukt dyrebar tid på de samme spørsmålene som tidligere er reist og besvart gjentatte ganger. Jeg burde derfor ikke ha tatt ordet for ytterligere tidsbruk på en kveld som kan bli relativt lang, men jeg har latt meg friste. Svaret på spørsmålet om når tidenes satsing skal gi synlige resultater, kan gis i kortutgave. Satsingen har medført at politiet har fengslet langt flere enn vi har varetektsplasser til.

Politimesteren i Romerike, i Oktay Dahls eget hjemfylke, sier at det er gledelig og veldig bra at politiet har oppklart 40,5 pst. av forbrytelsene. Nye tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at antall årsverk i Romerike politidistrikt har økt fra 523 til 565 fra 1. mars 2009 til 1. oktober 2009. Representanten Oktay Dahl behøver altså ikke å reise langt for å se resultater av satsingen på politiet og at det virker.

Dette er det mest håndfaste og synlige resultatet av «tidenes satsing på politiet».

Akhtar Chaudhry (SV) [18:37:28]: La meg begynne med å si at det er gledelig at politiyrket fortsatt er et populært yrke, til tross for at mange har prøvd etter evne å svartmale situasjonen. Hele 3 220 søkere hadde Politihøgskolen som førsteprioritet da søknadsfristen gjennom Samordna Opptak gikk ut 4. mars. Dette er gledelig, og det lover godt.

Jeg er videre glad for at den rød-grønne regjeringen har utvidet kapasiteten på Politihøgskolen. I år vil 720 av disse unge søkerne få sitt ønske om å bli politistudenter, og deretter politi, oppfylt. Kapasiteten er som kjent økt fra 240 i 2005 til 720 i år. Det viser at vår regjering er framtidsrettet, og at vi tar kriminalitetsbekjempelsen på alvor.

Mange av oss har registrert at noen ferdigutdannede politistudenter melder seg til Nav. Det er bekymringsfullt. Det er ikke derfor vi utdanner dem. Det er ikke derfor samfunnet bruker masse ressurser på politihøgskolene. Vi vil jo at de faktisk skal gå inn i politietaten og drive med kriminalitetsbekjempelse og forebygging.

Jeg blir derfor veldig bekymret når noen på den ene siden melder seg hos Nav – og belaster en allerede presset Nav-etat – og på den andre siden når Tone Vangen, politimesteren i Salten politidistrikt, sier til NRK:

«Vi har fortsatt ledige stillinger i Salten politidistrikt. Det er en slitsom situasjon som vi har hatt over lang tid.» Dette sa hun til NRK 25. mai 2009.

Men jeg har snakket med Salten i dag. Ifølge Jan Tore Hagnes, administrasjonssjefen der, er situasjonen fortsatt den samme. Det er ikke styrte vakanser, vi får ikke folk, sa han.

13. januar 2010 hadde NRK Nordland et oppslag med følgende overskrift: «Nekter å jobbe i distriktene». Den dagen hadde distriktet i Nordland 23 ledige stillinger. En politistudent, som er sitert med navn i oppslaget, sa følgende om å jobbe på et lensmannskontor:

«Jeg tror nok det kan bli kjedelig og lite utfordrende. Vi vil ut og oppleve ting.»

NRK beskriver situasjonen slik i dette oppslaget:

«Siden det ikke utdannes nok politibetjenter på landsbasis er det ikke noe problem for Jansen, og de andre studentene å få seg jobb der de måtte ønske.»

«Vi er nok litt bortskjemte», sier denne unge studenten. «Når vi kan få jobb andre steder, velger vi bort lensmannskontorene», avslutter hun.

Så det stemmer nok at noen studenter har meldt seg til Nav, men ikke fordi politietaten ikke har bruk for dem, men fordi de ikke vil dit jobbene er.

Jeg opplever at det er en felles oppgave for oss alle i denne salen, og for Politiets Fellesforbund, å jobbe for at nordmenn i distriktene også får gode politifolk. Nordmenn som bor i distriktene, har krav på trygghet de også. Jeg er derfor glad for at flere har satt fokus på dette. Hovedtillitsvalgt Jan Tore Hagnes i Politiets Fellesforbund i Salten sa til NRK 28. mai i fjor:

«Det er ei bekymring at vi ikke greier å få søkere til stillinger i distriktene og i Nordland generelt.»

Derfor må vi jobbe aktivt for å øke rekrutteringen til distriktene.

Det bildet André Oktay Dahl prøver å tegne i sin interpellasjon, er halve sannheten. Han vet meget godt at politibudsjettet er styrket med hele 1,3 milliarder kr i år, sammenlignet med i fjor. Trekker vi lønns- og prisjustering, er veksten nærmere 1,2 milliarder kr. Han vet meget godt at politibudsjettet er økt fra 8,7 milliarder kr i 2006 til 11,6 milliarder i år. Han vet meget godt at dette er en økning på hele 32,8 pst.

Jeg begynner å lure nå, som jeg har sagt før: Hva bruker politiet 1,3 milliarder kr på? Det må da være kriminalitetsbekjempelse, for jeg kan ikke tenke meg at de kjøper blomster til hverandre for 1,3 milliarder kr. Da blir det mange blomster! Hvis det er det som skjer, ønsker jeg at vi sender et par blomster til justisministeren, som har jobbet beinhardt for at budsjettet er der det er.

Presidenten: Presidenten vil bare si at 1,3 milliarder kr i blomster blir litt over det skattemessig tillatte. Det ville utløse skatteplikt for justisministeren, så la oss håpe at det ikke skjer.

Jenny Klinge (Sp) [18:42:57]: Det er alltid viktig og interessant å diskutere politiet, sjølv om eg ikkje er einig i inngangen i denne debatten, konkret.

Det er ingen tvil om at politiet står overfor, og alltid kjem til å stå overfor store utfordringar når det gjeld å førebyggje, oppdage og oppklare kriminalitet. Så lenge vi har lover, kjem det nok alltid til å vere nokre som bryt dei, og dei pønskar ut stadig nye måtar å ikkje bli oppdaga på.

Derfor har det vore både nødvendig og rett av den raud-grøne regjeringa å satse på politiet, slik vi har gjort. Det er ei formidabel satsing det er snakk om. Når det gjeld påstanden som kjem frå representanten Dahl, om det med ledige politistudentar som ikkje får seg jobb, skal ein ikkje undervurdere den reaksjonen folk får når dei er nyutdanna og ikkje får jobb akkurat der dei ønskjer seg. Men slik er det innafor alle yrkesgrupper. Tek vi utdanning, må vi rekne med at det kan gå noka tid før vi får ein jobb der vi ønskjer oss. Det som er i alle fall er heilt sikkert, er at talet på politistudentar har auka betrakteleg, og at det finst jobbar rundt omkring i det ganske land til alle, om dei søkjer seg dit det er ledig jobb.

Det eg har lyst til å vise til då – for det høyrest nesten ut på representanten Dahl som om det er masseoppseiingar i politiet for tida – er at dersom vi går inn i oppdaterte tal over årsverk i politiet, ser vi endringar frå 1. mars til 1. oktober 2009, altså i løpet av eit halvt år. Eg tillèt meg å vise til konkrete eksempel, først frå Oslo, der talet er gått opp frå 2 368 til 2 487 årsverk, altså ein differanse på 119 i pluss. På Romerike – eit kjent distrikt for representanten Dahl – er talet gått opp frå 523 til 565, altså 42 i pluss. Vidare kan eg nemne at

Vidare kan eg nemne at Asker og Bærum har fått 16 pluss, Vestfold 19, Rogaland 58, Sør-Trøndelag 45, osv. På denne lange lista er det nedgang i berre tre distrikt, og nedgangen der er på høvesvis 1, 2 og 7 færre årsverk. Så tala viser klårt og tydeleg det biletet som vi gir, nemleg at det har vore ei satsing. Då kan eg ikkje sjå at det er grunnlag for påstanden om såkalla rosemåling frå interpellanten si side.

Å sikre at alle skulle kunne kjenne seg trygge uansett kor ein bur i landet og uansett kven ein er, står sentralt i Senterpartiets justispolitikk. Ulike plassar i landet har ulike utfordringar. Det å styrkje spesialiserte innsatsgrupper mot f.eks. gjengkriminalitet i storbyane, og det å sikre at politiet er klart til å rykkje ut i rimeleg tid i alle delar av landet, er to like viktige bitar i heilskapen.

Førebygging er særdeles viktig, og det er viktig å gjere kriminell verksemd vanskeleg og lite lønnsam. Det er sjølvsagt at politiet skal vere synleg og drive haldningsskapande arbeid.

Det er vel ingen tvil om at det no dessverre er slik at mesteparten av ressursane går med til reaktivt arbeid. Politiets verksemd er i for stor grad hendelsesstyrt, og derfor blir denne resultatreforma som ein no arbeider med, viktig. Driftsanalysen skal vise korleis ressursane blir brukte, og kva grep som kan gjerast for å betre resultata. Det som eg kanskje særleg vil peike på når det gjeld distrikta, er at det i ulike delar av landet også er forskjellig dekning pr. tusen innbyggjarar. Det er viktig å sjå på korleis ein kan sørgje for at alle delar av landet har eit tilstrekkeleg antall årsverk pr. tusen innbyggjarar. Målet til Senterpartiet er at det skal vere to pr. tusen fram til 2020.

Eg vil til slutt leggje vekt på at det er mykje å hente på betre samarbeid mellom politidistrikta og lensmannskontora. Eg legg merke til at Politiets Fellesforbund m.a. taler om behovet for meir fokus på leiarroller i politiet. Ein skal ikkje undervurdere kor mykje det kan vere å hente på ei god organisering og målretta samarbeid, og gode leiarar er ein føresetnad for det. Det konkrete eksemplet frå Romerike, som no har betra resultata sine mykje, kan vere eit teikn på at også andre politidistrikt bør sjå dit for korleis ein kan lykkast.

Tove Lise Torve (A) [18:47:54]: Det skal ikke være noen tvil om at politiet er årets budsjettvinnere, og det er ikke til å stikke under stol at veldig mange sektorer var grønne av misunnelse da de så hvor mye politibudsjettene ble økt med, og man kunne bare drømme om en tilsvarende økning i driftsrammer.

Det er betimelig å minne interpellanten og partiet Høyre om hva de foreslår utover Regjeringens forslag til bevilgninger – det var 140 mill. kr på toppen av det som Regjeringen foreslo. De 140 mill. kr var bl.a. tenkt til utstyr, IKT og seniortiltak, for å nevne noe. Det jeg da kunne tenke meg å stille spørsmål om til interpellanten er: På hvilken annen måte ville interpellanten ha disponert midlene hvis han hadde vært justisminister?

Nå er det flere som har vært inne på at situasjonen ikke er slik som interpellanten prøver å framstille den. Vi viser til at det er over 500 nye årsverk bare på et halvt år. Representanten Klinge viste til konkrete politidistrikt og hva slags antall de har økt med.

Når det gjelder politistudenter, har det vært en debatt om de ønsker seg ut i distriktene for å jobbe. Det er jo litt der det ligger, at noen nyutdannede i dag går og melder seg til Nav fordi de ikke får jobb akkurat der de bor og der de ønsker. Tilbakemeldinger som jeg får fra politistudenter som har vært ute i lensmannskontor i praksisåret sitt, er at det er meget interessant å jobbe på et lokalt lensmannskontor, fordi man får et mye bredere spekter av politioppgaver, og man får brukt mye mer av sin kompetanse. Jeg tror det er veldig viktig at vi framover legger til rette for at flest mulig av politistudentene kan få ut og praktisere i lensmannskontorene.

Så er det jo slik, det var det også for mitt vedkommende, at da jeg var ferdig utdannet sykepleier, fikk jeg ikke jobb akkurat der jeg bodde. Men jeg fikk jobb på en helt annen plass i landet – i Stavanger. Slik er det, og slik tror jeg mesteparten av de nyutdannede politifolkene våre er innstilt på at det må være.

Så lurer jeg på om interpellanten har noen tanker om hvordan man burde ha disponert ressursene, hvis han mener at måten de disponeres på nå, ikke er god nok. Spørsmålet er også om det er slik at Høyre mener at det er så altfor lite bevilgede penger her, at man kommer til å foreslå å bevilge store summer i revidert nasjonalbudsjett.

André Oktay Dahl (H) [18:51:31]: Jeg legger merke til at mantraet fra regjeringspartiet også når det gjelder dette er: «vi har aldri brukt så mye penger noen gang». Det er omtrent som når folk reiser til New York og bruker kredittkortet sitt. Da er det veldig mange som kommer tilbake og sier at de har aldri brukt så mye penger noen gang, men de er ikke helt sikre på hvor mye de fikk igjen for bruk av kredittkortet. Det kan omtrent sammenlignes.

Når det gjelder blomster, er det nesten slik at jeg tror justisministeren godt kunne tenkt seg at man brukte 1,3 milliarder kr på blomster til å rose denne regjeringen, for ethvert kritisk spørsmål som blir stilt av folk utenfor dette huset, blir slik besvart at det er tydelig at noen ikke har fått med seg hvordan situasjonen er.

Når det gjelder tallene til representanten Klinge – ja, men det man ikke tok med i bildet, var at hun tok for seg noen av de regioner i dette landet som har den største befolkningsveksten, i motsetning til enkelte av Senterpartiets kjernekommuner. Hvis man tar antallet mennesker som flytter hit, versus antallet nye politifolk, så blir ikke politidekningen spesielt bedre.

Unødvendig

Jeg skjønner at man synes dette er en unødvendig debatt. Jeg skjønner også at vi har en statsråd som synes det er unødvendig å møte i Stortinget. Men det er faktisk sånn at vi er nødt til å ha en debatt om hvordan situasjonen er. Jeg må si at om våre spørsmål oppfattes som brysomme, så hadde det gjort seg at man viste ørlite grann evne til å se at man har noen utfordringer, fremfor å klaske tall på tall på tall som egentlig ikke sier alt for mye om hva vi faktisk får igjen, i bordet.

Dette fokuset man nå skal ha på Riksrevisjonen. Hva var det Riksrevisjonen pekte på? Jo, Riksrevisjonen kritiserte først og fremst Justisdepartementet og POD. Det sier sitt at de som skal ha den overordnede styringen av denne etaten, ikke har orden i sitt eget hus. Så må jeg si når jeg i går ser politidirektøren sparke nedover på politidistriktene – noe hun i realiteten gjør – at det kanskje er på tide at man rydder i eget hus før man går på politidistriktene.

Så er alt tydeligvis veldig bra. Ja, da er det spesielt at natteravnene i Oslo sier at de advarer folk mot å gå i deler av denne byen. Det er verre enn noen gang – flere våpen i omløp. Vi ser også at det er kommunikasjonsproblemer på Politihøgskolen. Vi ser at folk som kommer ut av Politihøgskolen i enkelte politidistrikt ikke greier å kommunisere bra nok i sin dialog med sine kolleger. Man svekker de fysiske kravene, og da er spørsmålet: Er det fordi det er noe man ønsker, eller er det noe man må gjøre fordi kvaliteten på dem som søker ikke er så høy som man kunne ønske?

Til slutt til representanten Torve: Ja, ta en titt på de ni siste budsjettene og sammenlign Høyres politibudsjetter med Arbeiderpartiets politibudsjetter. Da ser man både tall og forslag som viser en helt annen retning som faktisk tok trygghet på alvor, noe Arbeiderpartiet ikke har gjort på minst ti år.

Statsråd Knut Storberget [18:54:36]: La det ikke bli sittende igjen som et inntrykk at jeg og andre ikke skulle ønske å møte i Stortinget og diskutere disse spørsmålene. Jeg tror jeg ikke har uttrykt meg slik, snarere tvert imot. Det er nettopp i Stortinget vi bør ha denne typen debatt. Å bli tillagt den meningen vil jeg ta sterk avstand fra.

Det er veldig bra å møte i Stortinget og ta denne debatten, fordi det jo er her vi får en anledning til å brynes nettopp når det gjelder både om vi er uenige om fakta og om vi er uenige om veien videre.

Nå har ikke jeg hørt så mange forslag i debatten som skal peke på veien videre. Vi står jo på mange måter og slåss om fakta – virkelighetsbeskrivelsen. Men det er et par områder jeg synes det er grunnlag for å peke på. Regjeringas satsing på politiet kommer ikke fordi vi mener at alt er såre vel med norsk politi. Da hadde vi latt være å satse. Når vi i høst skal ta opp 720 studenter til Politihøgskolen, så gjør vi ikke det fordi vi synes det er nok politifolk. Vi gjør det fordi mener at vi trenger flere, og fordi vi har lagt en strategi fram mot 2020. Jeg har oppfattet at ingen partier i Stortinget har stemt imot at vi skal ha 720 studenter i opptak – verken høyere eller lavere. Visstnok var det et forslag fra Høyre som gikk på 560, eller noe sånt. Men vi får strekke oss og være rause nok til å si at vi sto sammen om 720.

Det gjør vi fordi vi ønsker å satse på politiet framover. At vi ønsker oss 1 000 nye sivile stillinger for å avlaste politifolk som satt inne på kontorene, er fordi vi ikke mener at vi har for lite politikraft ute. En av beveggrunnene som ligger bak, er at vi ønsker oss mer politikraft. Det er der jeg mener det er uheldig at vi har hatt perioder bak oss hvor vi har hatt så lavt opptak til Politihøgskolen at det antallet polititjenestemenn har blitt redusert totalt sett. Flere har sluttet enn dem som har kommet til. Den eneste måten vi kan løse det på er ved å utdanne flere. Min påstand er at vi faktisk nå er i en situasjon hvor alle politifolk kommer til å få seg jobb hvis de er villig til å flytte på seg. Det er sånn at vi har det høyeste opptaket som skal bidra til at vi nå når de målene vi har satt oss.

Jeg vil også si at det er betydelige satsinger også ellers når det gjelder investeringer – nødnettet, som jeg nevnte tidligere og DNA-satsingen. Men samtidig understreker jeg veldig at i en periode hvor vi satser veldig mye kroner og personer, må vi ikke miste blikket fra om vi får den effektiviteten ut av det som vi ønsker oss. Jeg vil understreke det. Flere har vært inne på det, også interpellanten. For framtida er vi helt avhengige av å få en debatt om effektivitet og resultater. Det tok Regjeringa initiativet til, som vi varslet i fjor, og som vi nå er godt i gang med – både driftsanalyse og en framtidig resultatreform. Det vil være helt nødvendig i en tid hvor vi har så stor satsing.

Til toppen