Politimannen satt krigsfast i Dubai – flyplassen bombet med familien i flyet
Ferieturen til Midtøsten ble ikke helt slik Per Anders Røsjorde og familien hadde sett for seg.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi dro ned 20. februar og hadde besøkt noen venner i Abu Dhabi, men hadde akkurat kommet oss til Dubai da angrepene begynte. Vi kontaktet hotellet, men de trodde jo ikke at det hadde skjedde noe. Etter hvert så fikk vi vite at luftrommet var stengt og da skjønte vi at vi kom til å bli strandet der nede en stund. Vi tenkte at det fort var én eller to dager, men det ble en uke.
Det sier politioverbetjent Per Anders Røsjorde når Politiforum ringer han, trygt hjemme i Norge. Han, kona og deres tre barn i barneskolealder landet på Sola Lufthavn søndag 8. mars, én uke senere enn planlagt.
Hørte bombingen
USA og Israel angrep Iran 28. februar. Det har ført til en krig i Midtøsten hvor flere land har blitt rammet og involvert, også Dubai.
Familien ble værende på hotellet, og kun det, en hel uke. Der forsøkte de å holde hverdagen så normal som mulig, så lenge det ikke var alarmer som gikk.
– De har ikke flyalarm, som vi har i Norge, men du har varsling på telefonen. Når den går, så søker du tilflukt. Så det måtte vi gjøre i ny og ne. Men utover det, når det ikke var noen fare, så prøvde vi å være litt ute ved bassenget og prøve å gjøre vanlige ting på hotellet, som man gjør på hotellferie. Du ble veldig godt kjent med hotellet og hva det hadde å tilby.
Fikk dere daglig melding på telefonen om å søke tilflukt?
– Nei. Tidvis var det flere ganger om dagen, mens en annen gang var det 48 timer hvor det var helt stille. Så det gikk litt sånn i rykk og napp.
– Hørte dere bombingen?
– Ja, vi både hørte og merket bombingen. Det var enkelte som traff rett i nærheten av der vi bodde. Da ristet det rimelig godt i hotellet. Du hører når de går inn i rakettskjoldet. Men vi fikk ikke noe informasjon fra myndighetene, politiet eller hotellet, så det er på sosiale medier og VG hvor vi hentet vår informasjon.
Dubai er kjent for å være svært opptatt av omdømmet og hvordan de oppfattes, spesielt av vesten. Det fikk også Røsjorde og familien merke.
– Det handler litt om kulturen i landet der. Det fremstår som de aldri vil gå ut med opplysninger som er negative for landet. Det er et veldig kontrollerende land, som skal fremstå som veldig perfekt. Når det er evakueringer og man blir bedt om å ta tilflukt, så kommer politiet på veldig kort tid og sier at «Nei, alt er fint og flott. Bare gå tilbake på rommet og ikke tenk på dette her. Hvis dere kikker ut vinduet her, så er det sol og fint. Ikke tenk på det.» Det er ikke veldig tillitvekkende med tanke på myndighetene.
Satt syv timer i flyet
Den manglende informasjonen ble også merkbar da de omsider hadde kommet seg på et fly som skulle reise ut av landet, i retning polske Warszawa.
For etter å ha brukt hele uka på å endre de kansellerte flybillettene hjem, til et fly som faktisk kom til å dra, var det en lettelse å endelig sette seg i flyet.
De unngikk å betale 12.500 kroner per person for å ta Utenriksdepartementets (UD) fly hjem fra Oman, da dette både sparte dem penger, og ga prioritet til de Røsjorde mener «virkelig trengte det.»
Men på plass i flyet lørdag var ikke dramatikken over.
– Via sosiale medier og VG fant vi ut at det var en drone som hadde bombet flyplassen vi var på. Da måtte vi ut og ned i avgangshallen. Det er ingen informasjon. Det er helt stille. Kun varslingene på telefonen om å søke tilflukt. Men det er ingen som forklarer hvorfor, eller hva som skjer. Så det har egentlig vært det mest krevende i alle de dagene. Ingen som sier noe om noe.
– Hvordan er det å være med familien på flyplassen, og så få høre at den har blitt bombet?
– Det er jo ingen som sier noe som helst, så det er litt merkelig. Vi tror vi satt syv timer inne på flyet, av alle mulige årsaker. Det var én melding som ble gitt over calling-anlegget, og det var at de måtte bytte crew, for nå hadde vi vært forsinket så lenge at nå måtte de bytte.
– Hvordan var det for ungene, forsto de alvoret i situasjonen?
– Nei og ja. Vi hadde et ønske om å skjerme de mest mulig. Så vi gjorde det vi kunne for å vise at ikke vi brydde oss så veldig mye om det som skjedde ute når det smalt og så videre. Men de hørte jo at det smalt og at det ristet i bygget. De skjønte at det var krig, for det har vi snakket om. Men det var viktig for oss å vise at det ikke var noe å være redd for. At dette er bare en litt annerledes ferie. Så det gikk veldig bra.
Landet var verdt å reise tilbake til
Etter mye frem og tilbake fikk de til slutt lettet.
– Det var en deilig følelse. For det vi fryktet mest for, var å bli kansellert på nytt. For vi hadde vært kansellert tre ganger tidligere, så det var liksom fjerde gangen vi skulle prøve oss, nå satt vi for én gangs skyld i flyet. Altså, kommer det et missil, så er du ferdig uansett, så du får jo ikke gjort så voldsomt mye mer ut av livet. For de lander ikke et fly som har tatt av. Da får det heller skytes ned, og da er det gjort. Så det var litt sånn sånn: «Jepp, da var vi ferdig med Dubai for den runden.»
Den lange forsinkelsen i Dubai sørget for at mellomlandingen i Warszawa ble til en ekstra natt med overnatting, før de landet på Sola flyplass søndag, via København.
Selv om situasjonen er utenom det man normalt opplever på ferie, er Røsjorde opptatt av at det ikke er noe synd på han og familien.
– Jeg skal aldri ta fra noen den opplevelsen de har hatt av å være der nede. At folk kan ha kjent på masse frykt og vært redde og så videre, og med rette. Det skal folk få lov til å kjenne på, men jeg tror ikke du skal sammenligne det med å ha vært i en krig. For hvis du hadde tatt én uke i Dubai og én uke i Ukraina, så hadde ti av ti valgt én uke i Dubai. Alle har hatt varme, alle har hatt internett, alle har tilgang til mat og drikke og tykke betongvegger. Så det er det som et utgangspunkt. Pluss at det er ingenting som tyder på at noen av angrepene fra Iran har vært rettet mot turisme. Det er gått på amerikanske baser, det er gått på flyplass, det er gått til ramma objekter, ikke hoteller.
– Blir det en ny tur til Dubai?
– Ja, ikke med det første. For jeg gidder ikke reise ned sånn det er nå. Men jeg synes landet var verdt å reise tilbake til. Jeg er ikke mer påvirket enn at her må vi få dekket ekstraregningen, og så skal vi gjøre en vurdering om vi ikke tar en ny ferie til Dubai.
– Det finnes jo stemmer i Norge som er kritiske til å dra til sånne land med de regimene, støtte opp under det?
– Jo, det skjønner jeg egentlig veldig godt. Og det er en helt annen diskusjon, for politisk sett så er det et land som etter mitt skjønn er veldig spesielt og veldig kontrollerende. Men for noen så opplever de veldig trygghet rundt det, da. Jeg forstår veldig godt de som mener at man skal være kritiske til det regimet. Men sånn jeg ser det landet, så lever de ikke av turisme. Turismen er egentlig bare for å gi landet PR. Det landet lever av olje og økonomi, altså andre inntektskilder enn turisme.
