Debatt
«Når et barn dør, må barnet også ha en stemme»
Et barn blir funnet død. Varsler har vært sendt tidligere. Bekymringer har vært meldt. Likevel klarte ikke systemet rundt barnet å gripe inn i tide. Dette er ikke én historie. Det er et mønster.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Rapportene fra Barnas havarikommisjon viser gang på gang at barn som utsettes for vold, omsorgssvikt eller alvorlige overgrep ofte har vært i kontakt med hjelpeapparatet før tragedien skjer.
Når det verste skjer og et barn dør under mistanke om vold eller annen straffbar handling, starter etterforskningen. De voksne får advokater. De får juridisk bistand og representasjon.
Men barnet, som saken egentlig handler om, har ingen egen stemme.
Men barnet, som saken egentlig handler om, har ingen egen stemme.
Dette blir særlig alvorlig i saker der en av barnets foreldre eller foresatte er siktet. Foreldrene har forsvarer. Påtalemyndigheten skal etterforske saken objektivt. Likevel står barnet uten en egen representant i prosessen.
Det er en rettssikkerhetsmessig svakhet.
Jeg er opptatt av saker som handler om barns trygghet, rettigheter og beskyttelse mot vold. Noen av sakene setter dype spor. Saker der spørsmålene aldri helt får svar.
Etter-forskningen ble aldri så grundig som mange mener den burde vært.
En av dem er saken om Shada, et barn som døde under omstendigheter som fortsatt reiser alvorlige spørsmål.
Etterforskningen ble aldri så grundig som mange mener den burde vært.
For meg er det en påminnelse om hvor viktig det er at systemet alltid gjør alt det kan for å avdekke sannheten når et barn mister livet.
Når barn utsettes for vold eller overgrep, er det vårt ansvar som samfunn å sørge for at de ansvarlige blir stilt til ansvar.
Derfor har Fremskrittspartiet levert et representantforslag til Stortinget for å styrke barns rettssikkerhet i disse sakene.
Vi vil sikre at barns rettigheter tas tydelig inn i straffeprosess-loven.
Vi vil sikre at barns rettigheter tas tydelig inn i straffeprosessloven.
Forslaget innebærer at det skal oppnevnes bistandsadvokat for avdøde barn under 18 år når barnet er dødt som følge av mulig straffbar handling, og en av barnets foreldre, foresatte eller institusjon er siktet i saken.
En bistandsadvokat vil kunne følge etterforskningen, bidra til å belyse barnets situasjon og påpeke behov for ytterligere etterforskningsskritt dersom det er nødvendig. Først og fremst vil ordningen sikre at barnets interesser blir representert uavhengig av de voksne rundt barnet.
Dette handler ikke om å komplisere straffesaker. Det handler om rettferdighet.
Når voksne er mistenkt for å ha utsatt et barn for vold eller forårsaket barnets død, kan vi ikke akseptere at barnet selv står uten en juridisk stemme i prosessen.
Når systemet svikter barn, kan konsekvensene bli fatale. Da må vi også være villige til å forbedre systemet.
Forslaget gjelder et lite antall saker. Men nettopp fordi sakene er så alvorlige, er det avgjørende at rettssystemet er så grundig og tillitvekkende som mulig. Når systemet svikter barn, kan konsekvensene bli fatale. Da må vi også være villige til å forbedre systemet.
Dette handler om noe helt grunnleggende. Barn skal være trygge. De skal beskyttes mot vold og overgrep. Og når det aller verste skjer, skal samfunnet gjøre alt i sin makt for å finne sannheten.
Når et barn dør, må barnet også ha en stemme.
