Problemet er at ingen bryr seg

Politiet er dårligst i staten til å holde eldre arbeidstakere i jobb. Det skyldes et totalt fravær av god seniorpolitikk i politiet, mener pensjonert politimann.

  • Endret

Klokken er 10 fredag morgen. I en enebolig på Son sitter tidligere politimann Gunnar Aasgaard, og blar i avisen mens han innimellom tar seg en slurk kaffe og kikker utover havet. Friheten til å ta disse lange morgenstundene har den spreke 58-åringen hatt siden han ble pensjonist like før sommerferien.

– Så langt har jeg virkelig nytt den nye tilværelsen med all friheten den gir. Samtidig skal jeg innrømme at jeg nok hadde stått noen år lenger hvis det hadde blitt tilrettelagt for det. Hadde noen tatt en ordentlig samtale med meg for å høre hva jeg kunne tenke meg å drive med framover, og hvis noen av disse ønskene hadde blitt innfridd, hadde jeg seriøst vurdert å bli. En slik samtale hadde jeg imidlertid aldri, sier Aasgaard.

Han understreker at han ikke er bitter på verken ledelse eller andre i politiet for at han nå, to år før han må, har gått av med pensjon. Tvert om er han svært fornøyd med de 37 årene han har tilbrakt i etaten. Årsaken til at han stiller opp i Politiforum er imidlertid at Aasgaard mener at det er på tide å sette fokus på det han mener er et totalt fravær av god seniorpolitikk i politiet.

Dårligst i staten

For tallenes tale fra statens pensjonskasse er klare. Politiet er dårligst i staten til å holde på sine folk. Politifolk, som har særaldersgrense på 60 år, men som kan gå av tre år før, har gjennomsnittlig avgangsalder på 57,9 år. Til sammenligning klarer forsvaret å holde på folkene sine til de er 59,9 år og i staten for øvrig ligger tallet på 59,1. Forsvarsdepartementets presseavdeling forklarer de gode tallene med at offiserene trives godt, og at kompetansen til seniorene blir verdsatt. Det siste ser ikke ut til å være tilfelle i politiet.

– Jeg tror mange går av så snart de kan fordi de føler det er ingen som bryr seg. De blir ikke kalt inn til en samtale hvor de blir spurt hva som skal til for at de blir lenger. Før jeg sluttet hadde jeg en uhøytydelig rundspørring blant 10 av kollegene mine om hva som skulle til for at de skulle bli stående lenger. Åtte av ti sa de ville stått lenger om lederen hadde oppfordret dem til det, og kanskje tilbudt dem noe annet å gjøre, sier Aasgard.

Måtte kjempe for å stå lenger

Selv sto han ett år lenger, til 58, ikke fordi han ble oppfordret til det, men fordi han kjempet for det. Sammen med en kollega tok han initiativ til den såkalte seniorpatruljen som skulle patruljere de mest belastede områdene i Oslo sentrum. Etter å ha kjempet og argumentert for gruppen i rundt et halvt år, vedgikk Oslo politidistrikt at initiativet var en god ide og bevilget midler.

– Men, etter året blant de vanskeligstilte så begynte motivasjonen min for å gjøre denne type ensidig arbeid å bli noe svekket. Jeg ville gjerne gjøre noe annet – for eksempel å kjøre grensepatrulje. Men, ingen kom og spurte meg hva jeg kunne tenke meg da året gikk mot slutten, så da valgte jeg heller å slutte enn å fortsette i en jobb jeg ikke var motivert for, sier Aasgard.

Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, vet at det er mange seniorer der ute som deler Aasgards frustrasjon.

– Flertallet av pensjonistene jeg møter sier de har savnet en oppfordring fra leder om å fortsette. Jeg har møtt altfor mange bitre pensjonister i min tid som forbundsleder, sier Arne Johannesen, leder for Politiets Fellesforbund (PF)

Økonomi spiller inn

Han mener årsaken til politifolkenes tidlige avgang er sammensatt.

– Vi kan dele inn seniorene i to grupper: Vi har de som ønsker å gå av etter mange år i et yrke som blir stadig tøffere psykisk og fysisk, og så har vi dem som fremdeles har mye å gi og ønsker å bli. Årsaken til at de siste likevel ofte velger å gå av tidlig, har flere årsaker. Den første og viktigste tror jeg er den følelsen mange får av ikke å bli verdsatt, og at det ikke er noe ønske fra ledelsens side om at de forsetter. Dette kan skyldes at det lenge har eksistert en kultur hvor det nærmest forventes at man går av når man er 57. Samtidig tror jeg også økonomi spiller en viktig rolle. Det er «dyrere» å holde på en senior enn å ansette en nyutdannet, sier Johannesen.

- Hva kan gjøres for å holde folk lenger i jobb?

– For det første må ledelsen bli flinkere til å vise at de verdsetter de eldre arbeidstakerne og at det er viktig å ta vare på den store erfaringen og kompetansen denne gruppa representerer.

– Det kan gjøres ved hjelp av dialog hvor lederen viser at han setter pris på den ansatte og spør hva han eller hun ønsker å gjøre videre. Lønnstillegg kan også være et virkemiddel i tillegg tilrettelegging, for eksempel ved å gi eldre arbeidstakere en snillere turnus, sier Johannesen.

Egil Svartbekk, seksjonssjef for HMS-seksjonen i Politidirektoratet, sier direktoratet nå jobber for at seniorpolitikken skal bli bedre rundt omkring i politidistriktene.

–Vi ønsker at gjennomsnittstallet på avgåtte pensjonister skal ligge høyere enn i dag. Folk i slutten av 50 årene er fortsatt unge, samtidig som de har en erfaring og spesialkompetanse som er svært verdifull for etaten, sier Svartbekk.

Ny veileder

Derfor har direktoratet i samarbeid med PF og vernetjenesten akkurat utarbeidet en ny veileder om seniorpolitikk som skal sendes til alle politidistriktene i løpet av høsten.

– I veilederen anbefales det at alle distrikter bør få til et sluttintervju hvor de som slutter intervjues om hvorfor de slutter. Dermed kan distriktet, og vi, få en pekepinn på hva årsakene er til at folk slutter tidlig. I veiledere oppfordrer vi også til at man i medarbeidersamtalen, som skal holdes hvert år, vinkler dette opp mot seniorenes behov når tid for avgang nærmer seg, sier Svartbekk.

– Når veilederen er sendt ut begynner så arbeidet med å få politidistriktene til å bruke den, avslutter Svartbekk.

Til toppen