Politidirektør Odd Reidar Humlegård og POD skal snart bla gjennom søknader fra politidistriktene, og avgjøre hvem som skal få nye stillinger.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård og POD skal snart bla gjennom søknader fra politidistriktene, og avgjøre hvem som skal få nye stillinger. (Foto: Torkjell Trædal)

Prioriterer 150 stillinger til tre typer saker

Politidirektoratet har delt årets 350 stillinger i to. Snart skal den ene delen skal gå til tre områder der politiet er sårbare.

Torsdag la politiet fram STRASAK-tallene for i fjor. Politidirektør Odd Reidar Humlegård la fram tall som blant annet viste nedgang i vinningskriminaliteten.

Men på noen områder må politiet satse ekstra i tiden framover. Av de 350 nye stillingene politiet får fra sommeren, skal 150 prioriteres til følgende tre hovedområder:

  • Vold i nære relasjoner og overgrep.
  • Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
  • Cyberkriminalitet.

STRASAK-tallene viser nemlig en økning i kriminaliteten på deler av disse områdene (se faktaboks til høyre).

Skal snart fordeles etter søknader

Vanligvis fordeles de fleste stillingene etter en distriktsmodell. Men i år er 150 stillinger øremerket etterforskningsstillinger på de tre nevnte områdene.

— Politidistriktene er blitt bedt om å søke på stillingene og beskrive behovet de har på disse tre områdene. De kan også søke hvis det er spesielle andre områder der det er behov. Vi skal gå gjennom søknadene med et nasjonalt perspektiv og snart vil distriktene få svar i posten på søknadene, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til Politiforum.

— Hvorfor skal stillingene fordeles på disse tre områdene?

— Dette er tre svært viktige områder. Dette er innen spesialiserte disipliner og dagens flinke etterforskere på området skal få flere kolleger. Vi har sett på tall og omgivelser og kommet fram til at tiden er overmoden for å prioritere disse områdene og at vi er sårbare her, slår Humlegård fast.

Politidirektøren forteller at de trolig vil ta hensyn til framtidig distriktsstruktur når de tildeler stillingene.

— Vi vil i hovedsak prøve å bygge på der det er kompetente miljøer i dag. Ettersom en ny strukturreform er rundt hjørnet er det mulig at vi vil vente an litt på avgjørelsen før vi tildeler stillingene til distriktene.

— Godt tidspunkt for satsing nå

Trond Eirik Schea, sjef for Økokrim
Trond Eirik Schea, sjef for Økokrim

Humlegård la fram og kommenterte STRASAK-tallene hos Kripos, sammen med blant annet Kripos-sjef Ketil Haukaas og Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

Schea synes 2015, året før en strukturreform trolig blir iverksatt, er et godt år for øremerke stillinger til blant annet økonomisk kriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet.

— Det er behov for vesentlig færre og større etterforskningsmiljøer innen de spesialiserte kriminalitetsområdene. To mann i et lite distrikt kan ikke ha kompetansen eller få erfaringen som trengs. Dette er et bra tidspunkt å få flere folk på, nå før strukturreformen. Vi er i en tid og kan komme i en tid der det vil kunne komme mange andre gode formål å gi ressurser til.

Men Økokrim-sjefen håper ikke satsingen er over.

— I min bok er ikke oppbemanningen slutt nå. Men siden vi skal ha nye enheter med innen for eksempel cyberkriminalitet, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet, er det et godt tidspunkt med flere stillinger nå, sier Schea.

Stillingene går til tilstedeværelsen på nett

Kripos-sjef Ketil Haukaas mener det er på tide at det prioriteres folk til cyberkriminalitet.

Ketil Haukaas, Kripos-sjef
Ketil Haukaas, Kripos-sjef Foto: Torkjell Trædal

— Tiden er over for å tro at datakrim er noe på siden av politiets andre oppgaver. I dag er politiet på internett underprioritert, og jeg ønsker satsing på disse områdene velkommen, konstaterer Haukaas.

— På hvilke områder innen cyberkriminalitet er det behov for folk?

Stillingene vil brukes til å styrke ren tilstedeværelse på nett. Vi har fått støtte til dette før også, men det er behov for standardisering av arbeidet. Kanskje må vi, som vi gjorde i Snapchat-saken, i framtiden være oftere raskt inne og avverge kriminalitet, framfor å etterforske ting i ettertid.

Og hva slags folk trenger norsk politi til stillingene som går til cyberkriminalitet?

— Vi trenger en kombinasjon av teknologer og politifolk, tror jeg. Vi kan ikke klare oss uten høy teknologisk kompetanse. Men samtidig tror jeg politigeneralisten er best egnet til å vite når det er på tide å agere, avslutter Kripos-sjef Haukaas.

Til toppen