Selv om kameraet var synlig, var det ikke mange i publikum som la merke til det, kommer det fram av rapporten om kroppsbåret kamera.
Selv om kameraet var synlig, var det ikke mange i publikum som la merke til det, kommer det fram av rapporten om kroppsbåret kamera. (Foto: Oslo politidistrikt)

Politifolk positive etter å ha testet kamera på uniformen

Rapporten klar etter at politibetjenter testet kamera på uniformen.

I fjor høst ble 12 politifolk på Grønland politistasjon i Oslo politidistrikt utstyrt med kamera på kroppen, som en del av prosjekt der distriktet ville innhente synspunkter fra politifolk om hvordan kroppsbåret kamera oppfattes og påvirker forholdet til publikum i tjenesten. De ville også undersøke hva publikum mente.

Nå er rapporten fra det lille prøveprosjektet klart, og betjentene som var med i rapporten stilte seg positive til bruken av kamera på kroppen. Gevinstene ved bruken var at videoopptak kunne være nyttig i straksetterforskning, for å roe ned situasjoner ved at personer roet seg da de fikk beskjed om at det ble gjort opptak, og til bruk i opplæring.

Både kriminelle og politifolk vil være mer bevisst egen atferd, mente brukere, men flere mener også at det er politibetjenten selv som må få bestemme når kameraet skal brukes.

Totalt filmet de tolv betjentene 132 videosekvenser fordelt på 46 tjenestesett. Etter å ha brukt kameraene i oktober i fjor, var en av innvendingene mot kamera på kroppen at forståelsen av en video i ettertid kan være annerledes enn forståelsen ute på gata når hendelser skjer.

Foto: Politiet
En video må ikke oppheve hendelsen og politifolk må enkelte ganger ta avgjørelser på sekunder, trekkes det fram i rapporten.

I rapporten fremgår det også at publikum sjelden merket at kamera ble brukt, selv om det var tydelig merket. For at de skulle oppdage det, måtte de bli fortalt om det. Enkelte ganger endret publikum oppførsel da dette ble gjort. Ingen fra publikum klagde på bruken av kameraet i ettertid.

I konklusjonen skriver Oslo politidistrikt at forsøkene som er gjort er av liten skala og at det har gjort at få problemstillinger har meldt seg. Politiet bør derfor vurdere kamerabruken nærmere, utover prosjektet som er gjennomført. Kameraer bør være synlige og det bør lages klare føringer for hvordan kamera skal brukes

Her kan kroppskamera være en fordel, ifølge rapporten:

  • Kaotiske oppdrag. Typisk ordensoppdrag på nattestid der det er mange involverte. Dersom fornærmede i ettertid beskriver gjerningspersoner, kan disse muligens identifiseres utfra videoe
  • Vise en persons væremåte/psykisk tilstand/beruselse. Det kan ofte være vanskelig å beskrive i rapport.
  • Pålegg. En politipatrulje gir ofte pålegg i tjenesten, video vil ofte kunne avklare om pålegget kan anses gyldig eller ikke.
  • Massetjeneste (demonstrasjoner/opptøyer) vil åpenbart kameraer være til stor nytte, både forebyggende og hvis man skal identifisere gjerningspersoner etterpå.
  • Avhør på stedet. Ved avhør vil lyden være av klart størst verdi, men video vil også kunne være nyttig fordi man får et inntrykk av personen som forklarer seg (beruselse, troverdighet med mere).
  • Opplæring. Bruken av reelle hendelser fremfor konstruerte vil oppleves mer realistisk og potensielt gi et større læringsutbytte og bredde i undervisningen.
  • Sekvenser som er tatt opp av engelsk politi viser en politienhet på vei til et oppdrag, med planleggingen av oppdraget og hvilken informasjon politiet har på det innledende stadiet. Dette kan også gi verdifull informasjon.
  • Ved klagesaker og anmeldelser. Dersom en tjenesteperson rettmessig eller urettmessig anmeldes eller klages på vil video bidra til forståelse for hva som egentlig hendte.
Til toppen