Politiet bruker useriøse tolker

118 rettelser i ett avhør

Publisert Sist oppdatert
- Denne episoden ble avdekket fordi avhøret ble tatt opp medlyd og video og illustrerer hvorfor politiet må være nøye med hvilke tolker debruker. Majoriteten av politiavhør gjennomføres fortsatt uten opptak. Jeg kanbare spekulere i hvor mange lignende tilfeller det er ute i politi-Norge i dag,sier Asbjørn Rachlew

Avdekket feil

Stipendiat Asbjørn Rachlew skrev evalueringsrapporten tilJustisdepartementets Lydopptaksprosjekt (1998 - 2003) hvor det konkreteeksempelet ble kjent. I rapporten står det blant annet følgende:

«I forbindelse med et videoavhør av en kvinne med utenlandskopprinnelse som møtte med sin bistandsadvokat for å anmelde sin mann formishandling og voldtekt, fikk etterforskeren en følelse av at tolken ikkeoversatte korrekt. Det ble derfor besluttet at videoavhøret skulle gjennomgås isamarbeid med en ny tolk. Gjennomgangen resulterte i 118 rettelser. Flere avrettelsene var omfattende, enkelte av helt avgjørende betydning. Ettergjennomgangen sto politiet igjen med en "ny" forklaring (sak) som aldri villelatt seg rekonstruere uten videoopptaket».

- Politiet bruker alt for ofte dårlige tolker. Dessuten ernok kvalitetssikringen av tolkene for svak. Når det er sagt, er det mangeseriøse aktører på markedet og det er viktig at politiet benytter seg av dissefremfor de som ikke kan jobben sin, sier han.

Rettssikkerhetsgaranti

Ifølge Rachlew ble blant annet ble den fornærmede kvinnenaldri gjort kjent med vitneansvaret, ei heller straffeprosesslovens paragraf122 og 123. Etter at etterforskeren gjennom tolken hadde opplyst fornærmede omde sentrale prosessuelle reglene, viste videoopptaket at tolken oversattevitneansvaret og § 122 og 123 på følgende måte:

- Hvis du ikke ønsker å fortelle om private saker, såtrenger du ikke det. Min erfaring er at jo mer du forteller, jo bedre blir detetterforsket. Deretter mumlet tolken noe uforståelig om iranske menn.

Senere i avhøret oppsto følgende situasjon: Etterforskerenoppsummerte fornærmedes forklaring og stilte henne et oppfølgingsspørsmål:

- Ja, altså. Det du har forklart om nå, det er jo vold. Men,utøvde han noen annen form for vold enn den du har beskrevet?

Dette spørsmålet oversatte tolken på følgende måte:

- Det du forteller nå er ikke normalt i et parforhold. Her iNorge kaller man det vold. Vold i Norge er det samme som voldtekt i Iran. Hardu noe mer å fortelle?

- Jeg mener det må være obligatorisk å bruke lyd ogvideoavhør når etterforskningen krever tolk, sier Asbjørn Rachlew, somunderstreker at Justisdepartementet for to år siden publiserte rapporten «Retttil Tolk», hvor en enstemmig arbeidsgruppe anbefalte obligatoriske opptak avalle politiavhør hvor tolk benyttes.

- Lyd- og videoopptak fremstår som en rettssikkerhetsgarantifor dem som ikke behersker norsk. Samtidig representerer opptak et verktøy somsikrer notoritet over bevisene politiet samler inn gjennom avhør.

Bekymret

Også Riksadvokat Tor-Aksel Busch er kjent med problematikkenrundt useriøse tolker, og sier til Politiforum at han i denne forbindelse harmottatt bekymringer fra politiet og påtalemyndigheten.

- Det er et betydelig problem med useriøse tolker. Tolker eri en nøkkelposisjon. Tolkene skal bare ha en agenda, nemlig det å tolke,hvilket forutsetter gode kunnskaper og godspråkforståelse, sier Tor-AkselBusch.

Dyrt

Ifølge tall fra Politidirektoratet, ble det kjøpttolketjenester for ca. 36 millioner kroner i 2006. Fra 2004 til 2006 har talletsteget med nærmere 12 millioner kroner. Årsaken er mest sannsynlig den økendemengden asylsøkere som kommer til Norge samt tolkning i forbindelsestraffesaker.

Profitt - ikke kvalitet

- Politiet bør være mer opptatt av kvaliteten påtolketjenestene de betaler for enn det de er i dag. For det er liten tvil om atdet er mange useriøse aktører som er mer opptatt av profitt enn kvalitet. Og vivet at politiet ved flere anledninger har benyttet tolker som ikketilfredsstiller kravene, sier prosjektleder for tolketjenesten i Kristiansandkommune, Bente Nygård.

- Generelt sett er det et underforbruk av tolker, også ipolitiet. Tittelen tolk er ikke en beskyttet tittel og hvem som helst kan kalleseg det. Ideelt sett burde det vært langt flere statsautoriserte tolker pålandsbasis. I dag er det bare 128 tolker på 18 språk med denne tittelen iNorge. Spesielt er det vanskelig å få tolker som behersker somali, sier Nygård.

- Bruk mer tolk

Hun mener politiet bruker tolk for sjelden.

- Vår klare oppfordring til politiet er å bruke de seriøseaktørene i markedet. Ved å benytte tolkeregisteret (www.tolkeportalen.no), kanman på en enkel måte kvalitetssikre de tolkene man ønsker å bruke. Vi hørerhistorier hvor personer nærmest blir dratt rett inn fra gata for å fungere somtolk for politiet. Det går også rykter om at politiet ved enkelte tilfeller harbrukt tolker som informanter, noe som selvsagt er svært uheldig, understrekerNygård.

Slik bør man bruke tolk

  • Bestill tolki god tid
  • Undersamtalen - snakk så normalt som mulig. Ikke snakk til tolken, snakk tilpersonen som blir avhørt.
  • Husk attolken skal brukes som en «mikrofon».
  • Ikke snakkfor lenge.
  • La tolken fåpauser.
  • Stillkontrollspørsmål for å sjekke om personen som blir avhørt har forstått hvadette dreier seg om.

Under avhør skal etterforskeren informere om at:

  • Tolkenoversetter alt som sies i detterommet
  • Token skaltolke i «jeg» form
  • Tolken hartaushetsplikt
  • Tolken er nøytral

(Hentet fra KREATIV)

Vanlige feil i tolkesituasjoner

  • Ikke brukfamiliemedlemmer som tolk.
  • Ikke brukinhabile tolker.
  • Pass på atikke sensitiv informasjon blir siltpå veien.
  • Bruk tolkersom har satt seg inn iproblemstillingen.

Powered by Labrador CMS