Den nye politireformen er av mange kalt nærpolitireformen. Bildet viser politiet i samtale med innbyggere på Utsira.
Den nye politireformen er av mange kalt nærpolitireformen. Bildet viser politiet i samtale med innbyggere på Utsira. (Foto: Illustrasjonsfoto / Anders Martinsen)

Ny rapport om politireformen: Mener ambisjonsnivået må revurderes

- Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig, ifølge rapporten.

Siden den nye politireformen trådte i kraft 1. januar 2016, har den vært heftig debattert. Blant annet viste en rapport som forskere Cathrine Filstad og Tom Karp la fram i januar at 80 prosent av politiansatte mener reformen ikke gir mening

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har evaluert politireformen på oppdrag fra Justisdepartementet. 

I rapporten, som ble lagt fram i går, skriver Difi blant annet at ambisjonsnivået i reformen bør revurderes. Det må ses i sammenheng med tilførselen av ressurser, og nye oppgaver og krav som stilles til polititjenestene. 

«Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig», skriver Difi. 

- Ikke pålegges nye store oppgaver

Kristin Kvigne, fungerende assisterende politidirektør. Foto: Karianne Grindem

I rapporten slås det også fast at politiet «ikke har mer etterforskningsressurser til disposisjon i 2018 enn de hadde i 2013». I den samme perioden har budsjettet økt betraktelig. En av årsakene er ifølge rapporten at nye funksjoner og reformaktiviteter i seg selv legger beslag på store ressurser, skriver Rett24

Difi mener reformtiltakene må få tid til å virke, og skriver også at politiet ikke må pålegges nye store oppgaver nå, uten at de er samordnet med reformtiltakene. 

Fungerende assisterende politidirektør Kristin Kvigne sier i en pressemelding at evalueringene fra Difi er viktige i arbeidet med utviklingen av politiet, og at de tar med seg vurderingene i det videre arbeidet. 

- Når verden endrer seg og kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg. Vi mener reformen tar oss i riktig retning, men det tar tid, og vi må justere etter hvert som vi vinner erfaringer, sier Kvigne. 

Også Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, uttaler at politiet også må endre seg, når verden og kriminaliteten endrer seg. 

- Rapporten slår fast behovet for omstilling, og fremholder at reformen inneholder nødvendige og viktige tiltak for å videreutvikle og ruste norsk politi for et endret kriminalitetsbilde, sier Sættem i en pressemelding. 

Rapporten er basert på intervjuer med både ledere og medarbeidere i politiet, og politiets samarbeidspartnere i kommunene. Den inneholder også resultater fra spørreundersøkelser og dokumentstudier. 

LES OGSÅ: Forskere om politireformen: - Det er noen lamper som lyser

Difis anbefalinger

SES I SAMMENHENG: Ledere og medarbeidere er urolige for at tiltakene, som hver for seg er gode og fornuftige, i for liten grad ses i sammenheng, ifølge rapporten. Foto: Anders Martinsen

Difi påpeker at en viktig utfordring i gjennomføringen av reformen er at mange, både ledere og medarbeidere, har liten tro på den.

Grunnen er blant annet at de opplever at det mangler ressurser til å gjennomføre alle tiltakene. 

«Selv om organisering i hovedsak er på plass og mange nødvendige tiltak er
startet opp, er reformen fortsatt i en tidlig fase. Det er flere eksempler på økt
kvalitet, men det er ennå for tidlig å angi målbare effekter og økonomiske
gevinster av reformen», står det i rapporten. 

Videre presiseres det at god ledelse og involvering er avgjørende for å lykkes med reformen, og at ansatte må tas med i det videre utviklingsarbeidet. 

«Uten at det skapes forståelse og motivasjon for endringene vil reformen ikke
lykkes», slår rapporten fast.  

Difi skriver også at kvalitetsdelen av reformen er ønsket av alle deler av politiet, men at den koster tid og ressurser. 

«Ledere og medarbeidere opplever at det blir for mye på én gang. De er urolige
for at tiltakene, som hver for seg er gode og fornuftige, i for liten grad ses i
sammenheng og underbygger hverandre», står det. 

LES OGSÅ: En politireform uten troverdighet

Til toppen