Brudd i lønnsfor-handlingene

I midten av april startet lønnsoppgjøret for politiet. Torsdag kveld ble det kjent at partene gikk hvert til sitt, og at det dermed er brudd i lønnsforhandlingene.

Da Unio, som Politiets Fellesforbund er en del av, satte seg ved forhandlingsbordet med staten var solid reallønnsvekst det viktigste kravet. Dette kravet er også årsaken til at det ble brudd i forhandlingene, skriver PF i en pressemelding.

– Avstanden mellom partene var for stor. Det økonomiske tilbudet fra staten var rett og slett ikke godt nok, og står i kontrast til statens mål om å beholde og rekruttere kompetanse det er stor konkurranse om i arbeidsmarkedet, uttaler Unio stats forhandlingsleder, Steinar A. Sæther i pressemeldingen.

Ikke godt nok

Også Roar Fosse, nestleder i PF og i Unio stat, mener tilbudet fra staten ikke var godt nok.

– Staten har utfordringer med å beholde, utvikle og rekruttere ansatte. Dersom staten skal kunne være en attraktiv arbeidsgiver fremover, må dette gjenspeile seg i statens tilbud. Unio hadde krav om en solid reallønnsvekst. Bruddet speiler at tilbudet ikke var dette, sier Fosse i pressemeldingen.

Les også

Mannskapsflukten: – Kjempefarlig og noe vi må forsøke å stoppe

Forhandler om hovedtariffavtalen

Lønnsoppgjøret for 2026 er et såkalt hovedtariffoppgjør.

«Det betyr at det inngås nye hovedtariffavtaler for en periode på to år og med det forhandles om alle elementene i avtalene, som lønn, pensjon og fellesbestemmelser. Dette til forskjell fra et mellomoppgjør, hvor det som regel bare forhandles om lønnsjusteringer», forklarer Politiets Fellesforbund på sin nettside.

Og Unios andre hovedbudskap før lønnsforhandlingene, var en forventning om reelle forhandlinger om bestemmelsene i hovedtariffavtalen.

Sæther forteller at partene rakk å ha en konstruktive forhandlinger om hvordan de kan utvikle hovedtariffavtalen med staten.

– Det er jeg glad for, og det er et arbeid vi kan bygge videre på senere, sier han.

Videre til mekling

Nå går lønnsoppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren, som starter 7. mai.

Fristen for å komme til enighet er ved midnatt 28. mai, men det kan mekles på overtid. Er partene fortsatt uenig etter dette blir det streik.

Det ble det i 2024. Ifølge NTB endte det ved forrige hovedoppgjør i den største arbeidskonflikten i statlig sektor siden 2012.

LO og YS ble enige med staten om sin avtale, mens Unio og Akademikerne valgte å bryte meklingen. Over 3500 statsansatte gikk dermed ut i streik fra 27. mai 2024.