Politiet har stor tillit i det norske folk, og det er viktig, skriver Rune Glomseth.

Norsk politi har høy tillit

Hvordan politiet fungerer i et demokrati er avgjørende for forholdet mellom staten og politiet og mellom staten og befolkningen.

Publisert Sist oppdatert

Derfor må tillit som verdi i relasjonen stat og politi og mellom borgere og politi alltid ha høy prioritet.

Nylig ble politiets innbyggerundersøkelse for 2015 publisert. Den ble gjennomført av Ipsos MMI. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer av 5350 personer i alderen 18–95 år fra hele landet. Intervjuene ble gjennomført i november og desember 2015.Undersøkelsen viser stort sett en positiv utvikling i inntrykk av politiet med noen variasjoner mellom distriktene. 80 prosent svarer at de har svært eller ganske høy tillit til politiet. 93 prosent svarer at de føler seg meget eller ganske trygge. Trygghetsfølelsen er høy over hele landet. Undersøkelsen viser også at folk har tillit til at politiet kan håndtere

LES OGSÅ: Disse har størst og minst tillit til politiet

Settes på prøve

Undersøkelsen omfatter også verdiene i politiets medarbeiderplattform, og hvordan folk oppfatter at disse kommer til uttrykk i praksis. Folk flest mener at verdiene eller egenskapene «er kompetent» og «tar ansvar» passer godt politiet. Samlet sett viser undersøkelsen at befolkningen har høy tillit til politiet i Norge.

Men politiet kritiseres, og skal det. Tilliten settes dermed stadig på prøve. Politiet kritiseres blant annet for håndteringen av hendelsene 22.7.2011, Monica-saken og nå Transocean-saken. Det kommer også kritikk av politiets håndtering av eldre saker og mindre profilerte saker. Dette må politiet åpenbart ta på alvor. Hvordan kritikk møtes, og hvilke korrigerende tiltak som settes inn, har også betydning for tilliten til politiet.

Korrigerende tiltak

Kritikk av politiet er internasjonal trend. Det har sammenheng med politiets rolle og oppgaver. Når politiet kritiseres for svak eller feilaktig håndtering av hendelser, blir også tilliten satt på prøve. Og som en konsekvens av det, blir granskinger og evalueringer iverksatt. Deretter innføres korrigerende tiltak, gjerne i form av nye instrukser, nye prosedyrer, kompetanseutviklingstiltak, nytt utstyr og ny organisering. Dette med sikte på å forbedre praksis og gjenopprette tillit og omdømme. Dette er for øvrig ikke særegent for politiet.

Politiet har en viktig samfunnsrolle. Måten politiet håndterer sine oppgaver på, utvikler seg og står i relasjon til samfunnet for øvrig påvirker tilliten til politiet. Publikum og politikere ønsker seg et nært, kompetent og handlekraftig politi, et politi som ivaretar rettssikkerhet, menneskerettigheter og demokrativerdier. Det er nok ønsker som lett lar seg forene med hva politifolk flest ønsker og arbeider mot.

Tillit må fortjenes

Professor Maurice Punch ved London School of Economics har sammen med to nederlandske politiansatte utgitt boken «What matters in policing» (2015). I den skriver de blant annet om forholdet mellom politiet og staten, og om forholdet mellom borgere og politi som grunnleggende å sette på dagsorden i disse tider. De viser til politiforskeren Manning (2010) som sier at relasjonen og dermed tilliten mellom politiet og staten er avgjørende på grunn av den eksepsjonelt sterke makten og rollen politiet har på vegne av samfunnet. Hvordan politiet fungerer i et demokrati er avgjørende for forholdet mellom staten og politiet og mellom staten og befolkningen. Dette er en vurdering jeg støtter.

Oxfordprofessor Stein Ringen, presenterer i boken «Hvorfor demokrati?» (2008) indikatorer på demokratiers kvalitet. Han benytter indikatorer på styrke, kapasitet, sikkerhet og tillit. Han skriver at demokratisk kvalitet i siste instans beror på hvor godt systemet leverer for borgerne. Det igjen, skriver han, er et spørsmål om borgernes oppfattelse av trygghet, tillit og tiltro. Tilliten må forstås i flere perspektiver; både hvordan organisasjonen fungerer og hva den leverer. Begge perspektivene ble utfordret 22.7.2011. De ble påpekt av Gjørv-kommisjonen, og de ligger som grunnsteiner i politireformen. Perspektivene kan brukes til å forstå kritikk mot politiet. Tilliten til politiet som en sentral samfunnsinstitusjon må etter min mening ikke undervurderes. Den settes stadig på prøve, og den må fortjenes.

Ikke forvitret

Professor Rosabeth Moss Kanter, en betydningsfull ledelsestenker, skriver i boken «Confidence. How Winning Streaks and Losing Streaks Begin and End », (2004): «Confidence lies at the heart of civilization.» Tillit er hjertet i sivilisasjonen. Jeg vil hevde at det er en grunnplanke i samfunnet, i alle organisasjoner og team slik også i politiet. Tillit er den bro som knytter forventning og handling, investering og resultat.

Politiet er avhengig av tillit for å løse sine arbeidsoppgaver, og ikke minst for å løse sitt overordnede samfunnsoppdrag. Kvaliteten på politiet og den måten etaten arbeider på påvirker omdømme og tillit.

Norsk politi har gjennomgående høy tillit ifølge innbyggerundersøkelsen. Dette er også det generelle bildet over år. Tilliten til politiet er ikke forvitret eller svekket. Men den vil alltid settes på prøve. Derfor må tillit som verdi i relasjonen stat og politi og mellom borgere og politi alltid ha høy prioritet.

Kronikken ble først publisert i søndagens VG.

Kronikkforfatter Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.
Powered by Labrador CMS