Mener Norge ikke er klar for forutseende politiarbeid

For ikke lenge siden gikk Teknologirådet ut og anbefalte norsk politi å ta i bruk dataprogrammer som med algoritmer kan forutse hvor og når hverdagskriminalitet sannsynligvis vil oppstå. Mens rådet ser til land som USA, England, Tyskland og Sveits, der forutseende metoder er blitt tatt i bruk, og som nå kan melde om nedgang i eksempelvis innbrudd, er andre mer skeptiske.

Morten Drægni, politioverbetjent i Oslo i Vinningsgruppen Sentrum, med ansvar for persontyveri, skimming og ID-tyveri, har tidligere vært svært positiv til såkalt «predictive policing». Han har imidlertid snudd.

– Jeg var nok mer positiv tidligere – nå er jeg mer skeptisk. Jeg tror dette også handler om at det er private aktører som ønsker å tjene penger på dataprogrammene som brukes. Dessuten finnes det ikke så veldig mye forskning på feltet, sier han.

Han mener det ville oppstått utfordringer dersom forutseende politiarbeid ved hjelp av algoritmer hadde blitt iverksatt i Norge i dag.

– I New York kan det godt være at det fungerer, der politiet har brukt CompStat siden 1990-tallet, som bidrar til målrettet allokering av ressurser, ansvarliggjøring av ledelse og måling av resultater. Men å sette inn predictive policing i Norge nå, kommer til å være et veldig krevende kvantesprang, sier han.

Drægni mener problemet ligger både i datasystemene som brukes i politiet i dag, kombinert med at det tilbys dataprogrammer som kanskje ikke holder alt det de lover.

– Predictive policing handler jo om å bruke flere typer data for å kunne forutsi noe om fremtiden. Ingen kan spå hva som vil skje og jeg er derfor kritisk til hva mange av disse programmene lover.

– De forskjellige private selskapene selger i bunn og grunn kun en matematisk algoritme som lover å spå fremtiden basert på historiske data. Denne algoritmen er avhengig av data, som for eksempel anmeldelsesstatistikk, værdata, andre type data som kan tenkes å påvirke kriminalitetsbildet, for å gi et fornuftig resultat.

Må starte med vinningskriminalitet

Morten Drægni mener at dersom forutseende metoder skal tas i bruk i norsk politi, vil det beste være å starte med vinningskriminalitet – lommetyverier, ran og innbrudd.

Han har også diskutert mulighetene for å teste ut forutseende metoder med sin amerikanske kollega Jerry Ratcliffe. Ratcliffe er professor og leder av Department of Criminal Justice ved Temple University i Philadelphia og står bak flere forskningsartikler om temaet. Et naturlig sted å starte ville ifølge Drægni vært i Oslo.

– Da vil man kunne lage noe bra ut av det. Men er dataene norsk politi sitter på bra nok? Ikke per nå, mener han.

Hvis du sitter på trikken og får frastjålet vesken din på vei fra et sted til et annet, sier han at det må finnes muligheter for å kunne kode ting som skjer på trikken spesielt. I Norge må alle hendelser som registreres i dag kunne knyttes opp til en konkret adresse.

– I London og New York ligger man milevis foran Norge. I London kan man blant annet si noe om sannsynligheten for hvor et lommetyveri vil skje på en spesifikk t-banelinje i løpet av det neste døgnet.

– I Norge er vi helt avhengige av at den som tar i mot anmeldelsen bruker systemet riktig og legger informasjonen i rett statistikkgruppe. Det er mange fallgruver, feilmarginer og mye rom for å gjøre noe galt, sier Morten Drægni.

Norge har i dag det han betegner som et ekstremt gammeldags system for behandling av data.

Stor innsats for å redusere antall lommetyverier

Det skal sies at problemorientert politiarbeid, der man setter inn ekstra ressurser i områder preget av mer kriminalitet på bakgrunn av informasjonsinnhenting og analyse, ikke er ukjent i norsk politi. Dette gjøres imidlertid med historiske data og ikke med algoritmer som «spår» hva som kommer til å skje i fremtiden.

– Dette med å kartlegge hva som har skjedd for å sette inn ressurser i hotspots er jo noe man har gjort lenge, blant annet i New York, men også i Norge. Det har bare ikke vært noe særlig systematikk på dette i Norge tidligere, slik som det for eksempel ha vært i NYPD. Men selvfølgelig – her bruker man kun historiske data og forsøker å styre etter det.

Drægni forteller at det ofte kan gi god effekt å jobbe på denne måten.

Oslo-politiet har siden 2012 jobbet aktivt med å redusere antall lommetyverier i byen. Et av resultatene fra kartleggingen, som Drægni viser, er et kart over Oslo sentrum med fargekoding som viser hvor flest lommetyverier finner sted. Kartet hjelper politiet å finne ut hvor det er mest sannsynlig at et lommetyveri vil forekomme.

– Ettersom det ble vanskeligere og vanskeligere å ta lommetyvene, ble vi mer avhengige av etterretning og analyse, sier han.

– Vinningsgruppen Sentrum har jobbet en del med dette. I 2012 hadde vi 18.000 anmeldte lommetyverier – like mange som i Berlin. Der hadde vi et stort problem. Det var nesten så du kunne stå i Brugata en halvtime og få se et lommetyveri og ta en lommetyv på fersk gjerning.

Drægni forteller at politiet siden 2013 har kvalitetssikret alle saker som omhandler tyveri fra person i Oslo.

– Der kan jeg si at 90 prosent av dataene er av god kvalitet. Før 2013 kan jeg ikke si med sikkerhet at dataene er av god kvalitet og for bare 6-7 år siden var de ikke gode.

Sammenligner kriminalitet med jordskjelv

– Det er viktig å ikke bare bruke beredskap, men også kartlegge kriminalitet. Sånn blir de som er ute og kjører mer styrt. Vi ser at mange av dem også ønsker kart å jobbe ut fra.

Drægni sammenligner kriminalitet med jordskjelv. Det skjer ofte flere ganger i samme område.

– I Predpol, som er et dataprogram som brukes til å forutse kriminalitet, har man funnet ut at man kan sammenligne kriminalitet med et jordskjelv. Jordskjelv blir ofte etterfulgt av etterskjelv. Krim er litt som dette. Det er ikke så tilfeldig, og det er blitt forsket på at én hendelse ofte etterfølges av flere i samme område, sier politioverbetjenten.

Drægni sier at dersom et utested har mange tyverier i løpet av en måned, kan politiet gå inn i anmeldelsene som har kommet inn, jobbe med kartlegging og analyse og samarbeide med utlandet.

– Hvis vi hadde fått inn en forutseende variabel, er det klart at det også hadde hjulpet. Alt som kan gjøre vårt arbeid bedre, er positivt.

Enn så lenge går Oslo-politiet gjennom kartene sine minium én gang i måneden.

– Vi trekker ut anmeldelser som har kommet inn og går gjennom dem før vi bryter dem ned i adresser og med det for eksempel kan finne topp fem mest belastede steder i Oslo den aktuelle måneden. Kanskje ser vi at antallet i lommetyerier for Youngstorget går ned som helhet, men at en enkelt utested likevel har en økning i antall saker. Da tar vi det opp på våre paroler, diskuterer løsninger og strategier og ser til at de må avtale et møte med de aktuelle utestedene der man snakker om hva utestedene kan gjøre selv. Kanskje de har dårlig belysning, er uten garderobe og har få dørvakter. Analyse er sentralt i arbeidet.

– Begrenses i arbeidet

Ifølge Drægni er spranget fra analysearbeidet som gjøres i dag til å starte med forutseende politiarbeid ved hjelp av dataprogrmmer i Norge nå altfor stort. Blant annet sier han at straffesaksregisteret, der alle anmeldelser registreres, begrenser politiet i analysearbeidet.

– Det gammeldagse systemet er en veldig hemsko i min arbeidshverdag som analytiker. På t-banelinjene i London har de til og med mulighet til å finne ut hvor kriminalitet skjer mellom stasjoner. Slik kan de sette ut spanerne sine på riktig sted. Hos oss krever en slik detaljert kartlegging veldig mye manuelt arbeid – og er absolutt ikke mulig på det nivået London opererer.

Han sier det også per dags dato ikke er noe ordentlig fagmiljø for politifolk og sivile som jobber med geografiske informasjonssystemer (GIS).

– Vi er 4-5 stykker som jobber med det i politiet i Oslo og 1-2 personer i POD. I tillegg sitter det enkelte i andre distrikter. Det er per dags dato ikke noe koordinert saksområde. For å gjøre jobben min skikkelig som analytiker, er jeg blant annet avhengig av å bruke et system som ikke støttes av politiet selv.

Hans andre ankepunkt, ved siden av at han mener at kommersielle aktører som må selge et produkt for å tjene penger står bak algoritmeprogrammene, er at han ikke mener dataene norsk politi har er gode nok til å puttes inn i et slikt system.

– Dette vil i så fall kreve mye arbeid med kvalitetssikring før de er fornuftige å bruke, men samtidig har våre systemer så store mangler at mange forhold vil være umulig å kode på en fornuftig måte. Eksmpelvis tyverier som skjer på en strekning mellom A og B uten at fornærmede vet hundre prosent hvor det skjedde. Som det jo er ganske mange av.

Drægni ser potensialet i forutseende politiarbeid og vil veldig gjerne være positiv.

– Samtidig er det begrenset i dag på grunn av politiets datasystemer. I tillegg er det et spørsmål til om hvor mye som går til private selskaper som ønsker profitt. Det er også interessant å se om det har en effekt, spesielt i Oslo, på kriminalitet som ran, tyveri og voldshendelser.

Etterslep på opprustning

Atle Roll-Mathiesen, fagdirektør i politifagavdelingen i Politidirektoratet forteller at de følger utviklingen innenfor teknologiske verktøy som gjør det mulig å effektivisere politiarbeidet.

– Vi har ikke detaljkunnskap om predictive policing, men det er viktig at det vi tar i bruk av verktøy harmonerer med den langsiktige strategien for IKT-utvikling i etaten.

Han forteller at Politidirektoratet nå er i gang med å legge en plan for hvordan IKT-verktøy raskest mulig kan komme både medarbeidere i politiet og publikum til nytte for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

– Som kjent har vi et etterslep som gjør det nødvendig å ruste opp politiets verktøy betydelig. Dette er vi i gang med, men det er et langsiktig arbeid, sier Roll-Mathiesen.

Han avslutter med å si at det er viktig å huske på å ivareta personvernet på en god måte dersom det skal tas i bruk nye måter å jobbe på.