Ikke rask nok
For en del år siden fikk lensmannskontoret melding om at en person med avsaget hagle hadde ranet et lokalt postkontor og løpt fra stedet. Første patrulje skulle kjøre bort til stedet for å få oversikt og kontakte betjeningen.
Cirka 500 meter før postkontoret ble patruljen oppmerksom på to personer som lå på fortauet. Den ene var kneblet og den andre satt opppå han.
Patruljen var ivrig etter å komme raskt frem og kjørte først forbi, men stoppet og rygget tilbake for å høre hva dette var.
Han som satt øverst var en godt voksen mann og kjent for mye trening, deriblant maraton. Den godt voksne kunne fortelle at han hadde vært tilstede under ranet på postkontoret. Han hadde fulgt etter raneren, da han løp fra stedet.
Raneren hadde etter kort tid stoppet for å kaste fra seg jakka og hagla i en hekk. Deretter hadde han løpt for livet for å komme seg unna før politiet kom. Maraton-løperen hadde løpt etter og nådd igjen mannen.
Han løp deretter opp på siden av raneren og sa: «Du må nok løpe fortere, om du skal løpe fra meg».
Raneren hadde da knekt helt sammen, og det hadde vært en enkel sak for maratonløperen å «bunte» han sammen.
Raneren kunne bekrefte historien, og på postkontoret gjorde de store øyne da politiet etter meget kort tid kom tilbake med pengene.
