Hvis politiet var desentralisert?
Før kjente lensmannen ”alle” i bygda og politimannen ”alle” i byene. Ansatte ved lokale politistasjoner og lensmannskontor var en del av samfunnsmaskineriets olje og de tilsatte der ”visste alt”.
I dag er det store enheter, lange avstander og mye større personlig distanse mellom politiet og befolkningen. Reform Politi 2000 er blitt en formidabel sentralisering med bedre beredskap men lengre responstid. Prisen er mye dårligere tjenestetilbud til innbyggerne som har behov for politiets hverdagstjenester. Polititjenestemannen er blitt mye mer ”en lovens håndhever” og dessverre i mindre grad ”en lovens veileder”.
Tenk om politiet i by og bygd hadde vært desentralisert og dessuten hattansvaret for folkeregisteret? Med tilstrekkelige ressurser ville da samfunnet hatt en helt annen positiv og velmenende oversikt over innbyggerne uten overvåking. Politiet kunne hjelpe og veilede publikum i små og store saker og skape trygghet på en helt annen måte en dagens ”distansesamfunn”. Ingen ønsker overvåking, men alle vil ha positiv hverdagslig tilstedeværelse. Tillit og nærhet til publikum er avgjørende for trygghet. Politiet skal jo være ”den lovlydige borgers tjener og veileder” og dessuten korrigere uønsket atferd på et så tidlig tidspunkt som mulig med forebygging og tilrettevising. Men lokal tilstedeværelse koster.
Lokalt nært politi kombinert med innsatsstyrker, spesialfunksjoner og høyteknologi gir grunnlag for høy politifaglig kvalitet som igjen skaper trygghet. Men dagens politikere vil ikke ha det slik og virkeligheten er en helt annen. I dag er budskapet store sentraliserte enheter med innsatsstyrker som ordner opp i etterkant. Og det er svært lite ressurser til forebygging, politi i nærmiljøet, et nært og kjært politi som skaper trygghet i lokalmiljøet. Norge blir mer og mer et ”klar deg selv og kjøp deg trygghet fra sikkerhetsindustrien” samfunn hvor de som har penger kjøper trygghet. Hver dag får vi et litt kaldere samfunn. Politimannen distanseres mer og mer fra innbyggerne. Hverdagskriminaliteten henlegges mens de store sakene forsøkes oppklart. Sparer vi oss til et kaldere og mer utrygt samfunn?
Det blir hevdet med rette at hver investerte krone i politi og forebygging gir flere kroner tilbake i sparte samfunnsutgifter. Hvorfor vil ikke våre politikere da satse litt - for å få tilbake mye? Og i tillegg til sparte kroner får vi et tryggere samfunn til beste for oss alle. Det handler kun om vilje dersom vi ønsker et tryggere samfunn.
Kunne flere store og små hendelser forblitt ugjort hvis politiet var desentralisert?
