Hei! Jeg heter Orhan, hva heter du?

Ved å gå rett bort til fremmede for å slå av en prat oppnår Orhan Emeci, og kollegene hans i Buskerud politidistrikt, at folk får større tillit til dem.

  • Endret

– Hei, jeg heter Orhan. Hva heter dere?

Førstebetjent? Orhan Emeci rekker frem hånden til to tilfeldige forbipasserende inne på et kjøpesenter i Drammen sentrum. Han har aldri sett kvinnen og mannen han går bort til før, men ut ifra hudfargen å dømme, må de være fra Midtøsten et sted. Midt i målgruppen for prosjektet Emeci leder.

Han har nemlig fått ansvar for at Søndre Buskerud politidistrikt, i likhet med politidistriktene i Oslo, Hordaland og Sør Trøndelag samt Politiets Utlendingsenhet, har lokale tiltak som sørger for økt kunnskap om, og bedre kontakt med, folk med minoritetsbakgrunn i distriktet.

Kommunikasjon er nøkkelen

De fem lokale tiltakene ble satt i gang i fjor som en del av Politidirektoratets (POD) prosjekt «trygghet og tillit».

To viktige faktum lå til grunn for prosjektets oppstart:

  • 1) Fram mot 2020 vil antallet personer med minoritetsbakgrunn fordobles.
  • 2) Politiets Innbyggerundersøkelse 2008 viste at ungdom med minoritetsbakgrunn har mindre tillit til politiet enn sine øvrige jevnaldrende.

I Søndre Buskerud Politidistrikt mener Emeci at god kommunikasjon med innvandrerbefolkningen er nøkkelen for å få opp tilliten og kontakten med dem. Derfor tar han på kjøpesenteret i bruk det som på fagspråket kalles «aktivt oppsøkende politiarbeid».

– Generelt har politiet en altfor høy terskel for å drive slik oppsøkende tjeneste. Altfor mange på patrulje blir sittende i bilen i stedet for å gå ut å prate med folk, sier han.

Bruker alle ledige stunder til prat

I distriktet har de derfor gått inn for at alle som er ute på patrulje bruker alle ledige stunder til aktiv oppsøkende tjeneste.

Den oppsøkende tjenesten kan være alt fra å prate med fremmede på et kjøpesenter til å slå seg ned ved et kantinebord på ungdomsskolen eller på den lokale kafeen. Til nå viser en loggføring Emeci har satt i gang at polititjenestemennene i distriktet har gjennomført den aktivt oppsøkende tjenesten rundt 300 ganger i måneden.

– Fra innvandrermiljøet har tilbakemeldingene vært positive. De sier de opplever at vi er mer tilstede, sier Emeci.

Blir lettere å melde fra

Også de to som blir kontaktet av Orhan på kjøpesenteret har positive tilbakemeldinger å gi på samtalen som dreide seg om alt fra Ramadan til studier.

– Først tenkte jeg negativt. Jeg tenkte at «her må det ha skjedd noe», for det er jo det man forbinder med politiet. Så ble jeg positivt overasket fordi jeg fikk se litt av personen bak uniformen. Jeg tror mange ungdom i dag bare ser uniformen og ikke personen bak så jeg har tro på at dette vil hjelpe på tilliten. Kanskje det vil gjøre at innvandrere lettere melder fra om ting? spør Shahu Nouri.

Selv om det for Emeci ikke er noe stor bøyg å gå bort til fremmede på gaten, kan det for mange andre være ganske skummelt. Emeci har derfor satt i gang et kurs for alle distriktets operative politifolk i «kommunikasjon og kulturforståelse».

– Dessverre har det altfor lenge vært lite fokus på kommunikasjon på Politihøgskolen, noe som heldigvis er i ferd med å komme seg nå. Vi håper at dette lynkurset vil gjøre de ansatte bedre i stand til å ta direkte kontakt med folk, sier han.

Selv om det sentrale prosjektet «trygghet og tillit» formelt avsluttes til høsten, videreføres det og utvides i Søndre Buskerud politidistrikt. For fra januar 2011 skal den aktivt oppsøkende tjenesten ikke bare gjelde innvandrere, men hele befolkning.

– Gjennom den aktivt oppsøkende tjenesten opplever befolkningen at vi er mer til stede. De får en opplevelse av at Drammen er et trygt sted å bo og at politiet kommer til hjelp hvis de trenger det. Denne opplevelsen ønsker vi å styrke i hele befolkningen, sier Emeci.

Til toppen