Godt lederskap i endringstider - empiriske funn og forslag til politiledere

Godt lederskap i endringstider er aktuelt for alle ansatte i politiet, politiledere og politikere. Hva viser forskning om ulike endringsprosjekter i politiet? Hvilke innsikter kan politiledere trekke ut og bruke i sitt lederskap i disse endringstider? Dette var hovedtemaene på en konferanse på Erasmus Universitetet i Rotterdam i sommer.

Konferansen ble arrangert av Rotterdam School of Management i juni med sikte på å undersøke hva som kjennetegner godt politilederskap i tider som preges av endringer. Funn fra COMPOSITE-prosjektet ble presentert og diskutert av seniorpolitiledere og akademikere. Prosjektet er et flerårig (2010-2014) forskningsprosjekt som har fulgt og analysert endringer i 10 lands polititjenester innen EU.

Et stort antall forskningsrapporter basert på dette programmet bringer fram nyttig og relevant kunnskap. Her kan nevnes: Jacobs, Witteloostuijn & Christe-Zeyse (2013): A theoretical framework of organizational change. Forskerne har sett på en rekke endringer i ulike politiorganisasjoner. På basis av dette har de funnet suksessfaktorer og barrierer knyttet til å lykkes med endringsprosesser. De har kommet fram til en verktøykasse for å planlegge, gjennomføre og lede endringsprosesser. Det er første gang denne nysgjerrige leser har sett en slik forskningsartikkel hvor konteksten er politiet og endring, og hvor undersøkelsesobjektet er politiledelse.

Konferanseprogrammet omfattet kunnskapsdeling, teknologi/teknologiutnyttelse, endring av identitet (kulturendring) og ledelse. Konferansen viste også hvordan politi og akademia kan samarbeide og ha gjensidig nytte av et slikt samvirke. Betydningen av å utvikle et nært samarbeid mellom politi og akademia fikk god plass. Politi-akademia-dialoger var et begrep som ble benyttet.

Politiets samarbeid med og bruk av akademia var et av hovedpunktene i politimester Paauws innlegg. Den tverrfagligheten et godt samarbeid mellom forskning/akademia og politiet representerer, bidrar til utvikling av kunnskapsstyrt ledelse i og av politiet. Han snakket varmt om nytten av anvendt forskning i politiet. Han mente dette var et særlig viktig utviklingsspor å følge for ulike lands polititjenester i årene som kommer.

Min refleksjon etter denne konferansen er følgende:

• Det finnes en god del forskning om politiledelse, politikultur og endringer i og av politiorganisasjoner. Denne må vi i norsk politi identifisere og gjøre oss nytte av på ulike måter. Her vil et samarbeid mellom akademia og praktikere være et kjernepunkt. Etter min mening har slik kunnskap svært stor relevans knyttet til politireformen og de ledelsesutfordringer gjennomføringen av den vil ha på de ulike organisasjonsnivåer. Å kjenne til denne kunnskapen og å benytte den vil være å arbeide kunnskapsbasert i endringen av politiet. Dette er et av flere grunnlag for utvikling av politiledere og politiledelse.
• Å utvikle et nært og nyttig samarbeid mellom politi og akademia vil være et viktig bidrag for å utvikle politiet som organisasjon og for å videreutvikle ulike sider ved polititjenestene gitt kriminalitetsutviklingen og utfordringer i et moderne samfunn i årene som kommer. Dette bør skje på nasjonalt nivå ved at for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet inngår et samarbeid med en rekke universiteter og forskningsmiljøer som universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og NTNU i Trondheim og andre. Videre ved at midlene til forskning øker markert. På regionalt eller lokalt nivå kan politiet etablere kontakt både med universiteter og høgskoler og slik skape en politi-akademia-dialog. Her kan det etableres felles prosjekter for å løse praktiske problemer, utveksle kunnskap og slik bidra til videreutvikling av politiet og de tjenester etaten skal yte.
• Å delta på konferanser har også en nettverksskapende effekt for både fagfolk og politiledere. Å møte kolleger fra politiet i andre land og akademikere som er interessert i politiet og de ulike utfordringene politiet har, er i seg selv nyttig og utviklende. Kunnskap, synspunkter og erfaringer kan deles der og da. Kontaktene og nettverkene kan også på sikt ha betydning for problemløsning, drift og utvikling av politiet på lengre sikt.